Archives: konkurranse

To konkurranser og oppladning til hovedmålet

På tide å skrive litt her igjen. Denne gangen vil det dreie seg om to konkurranser jeg har deltatt i og opptrappingen til Oslo maraton 2016.

AIM Challenge Hemsedal

Lørdag 20. august deltok jeg i AIM Challenge Hemsedal for 2. gang. Dette er en multisportkonkurranse for lag. Akkurat som i fjor deltok jeg sammen med en kamerat (Anders). En liten endring til i år: Vi hadde med oss de obligatoriske syklene denne gangen. Målet vårt var også endre litt fra i fjor, vi ønsket å ta spurtprisen til den høyeste toppen!

Etter å ha sett litt på kartene fra tidligere år kom vi derimot raskt frem til at dette kunne være en risikabel strategi. Ingen av oss hadde lyst til å prøve oss på steder der det ikke var sti og mange av toppen lå langt utenfor (markert) sti. Vi valgte derfor å se an litt på hvordan det ble i år.

Lørdag morgen var det supert vær og vi sto opp sammen med “konkurrentene” i Team Formsterk og Team Formsvak (vi var Team Formfett). Ved start ble det skryt og prat sammen med andre deltagere før det hele var i gang klokka 10:00. Kartet ble hentet og Anders og jeg fant raskt en rute vi ville prøve til toppen med spurtprisen. Vi satte i gang med noen kilometer på sykkel og gikk deretter over til løping. Vi satte fra oss syklene for å slippe å drasse på de i fjellet. Noen poster fikk vi også med oss på veien opp til toppen. Det ble bratt og slitsomt, men vi så ingen andre mennesker før oss. Etter en time så vi toppen og selv om Anders mente han kunne skimte noen mennesker på toppen så fortsatte vi med friskt mot! Vi ankom toppen etter ca en og en halv time og tok en velfortjent lunsj mens vi la opp resten av løypa vår.

Nå ble det tur for bading, SUP, litt klatring og andre utfordringer. Anders er den i laget som tar postene, mens jeg kjefter eller oppmuntrer etter behov. I år ble løpsdistansen omtrent den samme som i fjor (ca 21 km), men vi syklet mye lenger. Vi rotet oss ikke bort en eneste gang og det var vi veldig fornøyd med. I tillegg klarte vi å holde oss stort sett på sti, med unntak av noen turen rett over noen myrer.

Ved målgang etter 6 timer traff vi de andre lagene igjen og spenningen om hvem som hadde fått mest poeng startet. Anders og jeg hadde fått mye mere poeng enn i fjor og langt flere poster. Alle tre lagene i gjengen lå oss betraktelig nærmere hverandre! Vi var svært fornøyd med vår prestasjon.

Eneste problemet som startet å melde seg for meg var en ankel som ikke var god. Omtrent 2 og en halv time ut i løpet hadde jeg et overtråkk. Dette pleier å gå over for meg med en gang og det gjorde det også denne gangen. Men av en eller annen grunn fikk jeg veldig vondt etter at konkurransen stoppet. I ettertid tror jeg syklingen har noen av skylden for dette, jeg er ikke vandt med den bevegelsen. Litt senere på kvelden ble det så ille at jeg ikke kunne stå på foten og jeg måtte droppe banketten den kvelden. Gutta var snille mot meg og ordnet mat og alt jeg trengte, så det var ikke videre synd på meg. Jeg var likevel temmelig nedfor, jeg trodde rett og slett at sesongen var over og at jeg ville bruke svært lang tid på å komme tilbake.

Slik gikk det imidlertid ikke helt…

Ringerike 6-timers

På planen for lørdag 27. august sto Ringerike 6-timers. Jeg vurderte veldig hvorvidt jeg skulle starte her eller ikke. Når jeg på lørdag og søndagen før knapt kunne gå var ikke håpet stort. Jeg brukte mye tid med is på foten og var forsiktig med foten. Tirsdagen løp jeg en svært kort og rolig tur og det gikk bra. Deretter hadde jeg to turer på onsdag og torsdag der jeg presset foten mer. Dette for å provosere frem smerter. Jeg vet med meg selv at dersom jeg hadde merket noe under Ringerike 6-timers skulle det mye før jeg stoppet. Det ville bli lettere med en DNS enn en DNF.

Uansett; det endte med at jeg stilte til start! Målet var opprinnelig 70 kilometer på 6 timer, omtrent 5:08/km. Jeg startet “rolig” og hadde vel omtrent 5:04/km i snitt første halvannen timen. Deretter økte jeg tempoet litt og dro snittet ned i rett under 5:00/km. Det holdt jeg frem til maraton og vel så det. Imidlertid hadde jeg fra ca 7 kilometer merket at jeg løp feil med høyre fot (den jeg hadde skadet). Jeg var veldig anspent og sti i foten/ankelen. Dette var ikke noe stort problem, men det kunne bli det om jeg løp alt for langt. I tillegg begynte det å bli veldig varmt! Jeg tok derfor en fornuftig, men litt sur avgjørelse om å fortsette til jeg passerte 50 km og fikk en godkjent ultra. På klokka passerte jeg 50 km på 4:09, offisielt ble det 50,6 km på 4:16.

6-timers er en ultra jeg liker veldig godt og derfor var det veldig leit å skade seg før denne. Neste mulighet blir på Bislett i november. Der er det usikkert om jeg orker å delta, men det vurderes!

Opptrapping til Oslo maraton

Etter Ringerike 6-timers tok jeg meg 3 dager hvile. Etter det ble det en intervall-økt på onsdagen (4x 2km@MP), en rolig langtur på torsdagen og korte intervaller på fredagen (6x 500@3:45/km). Lørdagen to uker før Oslo maraton la jeg inn den siste langturen. Det ble en halvmaraton der de første 11 kilometerne gikk i 4:58/km og de siste gikk i ca 4:25/km. Halvmaraton ble fullført på 1:38:15 og det var “uten” å anstrenge meg for mye. Nå, to uker før maraton, beholder jeg antall og type treningsøkter, men jeg korter inn på distansen eller varigheten. Intensiteten holder jeg oppe. Neste uke, som er siste uka før maraton, blir det færre økter og bare en med noen korte drag med fart. Kosthold og søvn blir viktig i denne siste uka, og væskeopptak. Målet for Oslo maraton har endret seg noe, opprinnelig var målet at jeg skulle løpe på 3:10 – 3:15 i Oslo, men det er endret til sub 3:10! Dersom noen som leser dette ønsker å løpe sammen med meg så er det bare hyggelig! Ta kontakt så treffes vi!

 

Nytt innlegg kommer etter løpet i Oslo, enten jeg klarer det eller ikke 

No commentsAdd a comment

Midnight Sun Marathon 2016: Trening lønner seg!

Helgen 18.-19. juni 2016 gikk årets Midnight Sun Marathon av stabelen i Tromsø. Dette er et løp som jeg har ønsket å løpe en stund, og nå skulle det endelig bli en realitet. Deltagelse fikk jeg av svigers til bursdag i fjor så det har vært planlagt lenge. Svigermor er opprinnelig fra Tromsø, så kona mi har familie der oppe. Selv om vi har vært sammen i 15 år og gift i 12 så har jeg ennå ikke vært på besøk i Tromsø. Det var det på tide å få gjort noe med!

Helt siden jeg løp Holmestrand maraton tidligere i år har jeg jobbet temmelig målrettet med fart og terskel. Det har blitt mye intervaller av forskjellig art og noen langturer. Målet på MSM hadde jeg justert litt i forhold til det opprinnelige om å klare en tid på 3:15-3:20. Målet nå var å komme inn under 3:15!

Drøye tre uker før løpet skjedde det derimot noe som ikke var helt planlagt. Under en økt der jeg skulle løpe 3x5km i ca 4:35/km-tempo fikk jeg ekstremt høy puls og sleit veldig med å fullføre økta. Jeg hadde noen dager hatt ekstreme smerter i magen og sov dårlig om nettene. Matlysten var heller ikke på topp.

Det skulle vise seg at jeg hadde pådratt meg et magesår og fikk beskjed av legen om å ta medisiner og spise lite og ofte, samt holde meg til “kjedelig” mat. Sykemeldt i to uker ble jeg også. Heldigvis fikk jeg lov til å trene, men det gikk halvannen uke før kroppen orket en økt som var tilnærmet normal. Jeg begynte å tenke på å endre til halvmaraton eller kanskje mila i Tromsø, men utsatte det så lenge som mulig. En uke før løpet tok jeg en sjekk og løp en halvmaraton på Føyka stadion i Asker. Først 16 km i ca 5:03-tempo, deretter 5 km i ca 4:08-3:50-tempo. Kroppen responderte veldig godt og pulsen holdt seg absolutt innafor normalen. Det kunne virke som om treningen fortsatt satt i kroppen! Eneste spørsmålet var hvordan kroppen ville klare seg i en hel maraton og om jeg ville klare å ta opp næring raskt nok. Jeg satset i alle fall alt og bestemte meg for å starte på maraton og heller roe ned etterhvert dersom kroppen ga signaler om at den ikke tålte påkjenningen.

Hele familien reiste opp til Tromsø torsdag 16. juni. Etter landing bar det rett til slekt for å spise middag. Slik gikk også fredagen med stramt program. Heldigvis var det relativt fint vær på fredagen og vi fikk oss en tur opp i Fjellheisen. Derfra kunne jeg se omtrent hele løypa og jeg fikk en liten oversikt over hvordan den gikk. Vi kjørte også store deler av løypa med bil så jeg hadde en viss ide om hva jeg skulle gjennom.

 

Løpsdagen kom, men det var ikke som en vanlig løpsdag. De fleste løp starter gjerne på formiddagen og da spiser jeg kun en frokost på forhånd. MSM starter ikke før klokka 20:30 og da blir ting litt anderledes. Jeg spiste en god middag omtrent klokka 15:30. Usikker på om det var det lureste.

Småjentene mine løp “Minimaraton” klokka 18:00. 4,2 km ble forsert på henholdsvis 21:23 og 23:12 av 10- og 9-åringen. De syntes det var veldig gøy å være med og var begge veldig fornøyd med resultatet sitt. Moro at også de har glede av løpingen!

Etter minimaraton ble det en liten tur på hotellet for å slappe av og få på seg løpetøyet. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle ta på meg. Kort tights og kompresjonshylser til leggene var sikkert, men overkroppen var mer utfordrende. Jeg løper helst i singlet når det er varmt, men i Tromsø var det bare 6-7ºC og en del vind. I tillegg var det stor fare for regn. Det endte med at jeg tok på meg en supertrøye fra Swix og singleten fra Romerike Ultraløperklubb. Tidvis ble det varmt når jeg løp, men ikke veldig ille.

 

Fra tidligere hadde jeg en løs avtale med Thomas K. Føre om å løpe sammen til 3:15. Han var usikker på om han ville klare det, men skulle gjøre et forsøk. Jeg traff både ham og mange andre kjente løpere ved start. Der fikk jeg også høre at hele 82% av de startende var ikke-norske! Det er sykt! Ved start var det enkel inndeling i puljer ut fra forventet sluttid. Det var svært overraskende og uventet for meg å skulle starte omtrent helt fremme.

Starten gikk kl 20:30 og vi satte i vei. Thomas satte opp et litt høyere tempo enn jeg hadde tenkt meg og etter første passering av brua slapp jeg ham. Jeg ble løpende sammen med Odd Martin Dalbakk som hadde mål om 3:10-3:15 på sin første maraton! Det er tøff satsning! Vi løp og småpratet store deler av veien og delte erfaringer. Det gikk litt fort, første halvmaraton gikk på 1:35!

Allerede etter 12 km måtte jeg på do. Valgte å holde meg så lenge jeg klarte (det holdt helt inn). Det er ikke en god følelse og anbefales ikke. Flere ganger underveis vurderte jeg å tisse rett i tightsen for ikke å ødelegge løpet. I ettertid er jeg flau over at disse tankene i det hele tatt kom!

Etter omtrent 25 km fikk vi kraftig motvind etter å ha passert Sydspissen. Her begynte også mine problemer å komme frem. Jeg mistet litt av trykket og det var nok magesåret og manglende næring som gjorde seg gjeldende, men jeg bet meg fast i Odd Martin så godt jeg kunne. Ved omtrent 28 km passerte vi Thomas som hadde møtt veggen. Jeg puttet innpå en Clif Shot (gel) og fikk etterhvert tilbake litt energi. Ved vending på omtrent 32 km hadde vi 49 minutter igjen til målet på 3:15 og jeg forsto at det skulle gå bra å klare det. Men den siste mila var både lang og tung! Tempoet gikk ned til 4:40-4:50/km i snitt og jeg hadde tunge tanker i hodet. Ved 36 km var det på tide med nok en gel og kroppen hentet frem litt mer styrke som holdt inn. Odd Martin falt av omtrent da også.

Ved 39 km var det på tide med litt musikk og jeg fikk opp litt aggresjon og ga gass inn mot mål!

Tiden ble 3:14:37 og jeg var en lykkelig mann! PB med litt over 2 minutter er ikke ille! Ta med i betraktningen at de tre ukene før var ødelagt av magesår og medisiner så er jeg knallfornøyd! Det holdt til å bli nummer 44 av herrene og nummer 6 i min klasse! Kona leverte også et fantastisk løp! Utrolig moro med en så dedikert løpefamilie.

 

 

3:14:38! Kald, sliten og veldig fornøyd! #midnightsunmarathon #msm #rulk

Et bilde publisert av Even Nedberg (@nedberg)

 

 

I ettertid har jeg analysert pulsdataene fra Holmestrand og MSM. Der ser jeg noe interessant.

Pulsdata fra MSM

Pulsdata fra MSM. Snittpuls 152 og maks 164.

Pulsdata fra Holmestrand

Pulsdata fra Holmestrand. Snittpuls 156 og maks 167.

 

 

 

 

 

 

Det jeg ser er at jeg under MSM hadde en lavere snittpuls (152 mot 156) og lavere makspuls (164 mot 167). I tillegg så ser jeg jo at jeg under MSM lå langt mer i sone 3 og omtrent ingenting i sone 5. Dette til tross for at jeg faktisk løp raskere. Jeg tolker dette som at jeg har blitt i bedre form, men jeg er også litt usikker på om jeg løp hardt nok under MSM. Burde jeg ikke hatt en jevnere fordeling mellom sone 3 og 4? Og kanskje litt mer i sone 5 mot slutten? Jeg velger å se på det som om at treningen jeg har gjort den siste tiden virker og at jeg trenger å jobbe mer med å hente ut det siste. Det håper jeg å kunne trene meg opp til ved å løpe noen raske 5 og 10 km og kanskje en og annen halvmaraton med progressiv fart. Videre tror jeg virkelig at 3:10 snart er innen rekkevidde. Litt strukturert trening gjennom juli og august så satser jeg på en god gjennomføring i Oslo som tar meg til sub 3:10. Om noen vil være med så er det bare å si ifra, jeg løper gjerne sammen med noen.

Uansett: Midnight Sun Marathon ble en flott opplevelse! Jeg kommer gjerne igjen. Da håper jeg Tromsø viser seg fra en enda bedre side og vi får se midnattssola mens vi løper. Det var et fantastisk liv i løypa hele veien. Folk satt ute i hagene sine og grillet og koste seg mens de heiet på oss som løp. Det var til og med en som hadde satt opp en egen drikkestasjon og delte ut drikke til alle som løp! I tillegg var det mulig å få potetgull og annet snacks flere steder. Jeg tror ikke jeg har opplevd samme trykket fra publikum i noe annet gateløp jeg har vært med på.

 

 

Read 4 CommentsAdd a comment

Ecotrail 2016 – 80 kilometer med løpeglede!

Det er på tide å skrive litt om min opplevelse av Ecotrail 2016 i Oslo. Det har tatt litt tid, det er allerede en uke siden løpet. En av grunnene til at det har tatt tid er rett og slett at jeg har hatt behov for å leve litt i lykkerusen etter dette løpet (en annen grunn er at det har vært mye å gjøre på jobben).

Jeg løp Ecotrail som ledsager for Kai Glenn Borgersen denne gangen. Det hele startet med en kommentar på Facebook med noe om at han ikke trodde han ville kunne løpe det løpet siden ingen ville stille som ledsager. Jeg sa med en gang at jeg kunne stille og han tok meg på ordet! Kai er en habil løper som har løpt flere maraton og ultraløp, men med tunnelsyn (omtrent 5º stemmer ikke det Kai?) er det ikke lett å finne frem i terrenget. I tillegg til meg stilte også Marie Veslestaul som ledsager. Hun er en helt rå trippel-ultra-ironman-dame. Det var nok veldig bra at vi var to ledsagere.

Meg, Marie og Kai før start

Meg, Marie og Kai før start

Dagen startet med at jeg og Yvonne sjekket inn på hotell i Oslo. Av diverse grunner hadde vi valgt denne løsningen for natten til søndag. Etter innsjekk bar det rett til Vaterlandsparken der løpet startet. Der traff jeg Kai og mange andre løpevenner. Klemmer, tips og “lykke til” ble utvekslet før vi satte i gang klokka 0900.

Kai, Marie og jeg løp lett og fint oppover langs Akerselva. Været var nydelig og forholdene lå til rette for en skikkelig løpefest. På dette strekket var det ikke noe problem for Kai å løpe så vi hadde fint tempo. Gikk i de aller bratteste bakkene og løp resten. Vel oppe ved Maridalsvannet tok vi oss også litt tid til å nyte utsikten. Det er svært spesielt å starte midt i landets hovedstad og bare noen kilometer utenfor så er man midt i marka og i landlige omgivelser! Videre til Hønefoten og første supportstasjon gikk det veldig fint.

Opp til Fagervann begynte det å bli mer sti og terreng. Dette terrenget er i grunn ikke noe problem å løpe i (bortsett fra de bratteste bakkene der man bør gå), men for Kai ble det umulig. Med ujevnt underlag, stein og røtter overalt ville det blitt alt for mange fall og til slutt skader av å løpe på disse områdene. Marie og jeg måtte hele tiden passe på å informere om hvor han skulle sette beina sine og hva som ventet fremover. En av oss gikk stort sett rett foran slik at han kunne se hvor vi fant feste og prøve å sette sine ben på samme sted. Den andre informerte om stein, røtter og andre hindringer. Det ble rolig gange helt til vi kom ut på grusveiene som ledet mot Sognsvann igjen. Der hadde vi imidlertid masse krefter og kunne løpe forbi mange som hadde passert oss i stipartiene. Det ga en god følelse.

Ikke-løpbar sti

Ikke-løpbar sti

Etter Sognsvann svinger traseen igjen inn i et mer krevende parti. Ikke mer krevende enn at det kan løpes, men ikke for en som har redusert syn. Og slik ble det stort sett resten av løypa. Vi måtte gå på alt av sti og kjerrevei, kun der det var ordentlig grusvei eller asfalt kunne vi løpe (og noen strekker med bred og opparbeidet sti). Det var rett og slett for risikabelt å løpe noe særlig ellers. Vi gjorde noen forsøk, men det var ikke lange bitene.

Kai hadde på forhånd sagt at han hadde håpet på å klare løypa på 11 timer. En respektabel tid på alle måter. Vi ga ikke opp håpet om dette før vi var godt inne i Bærumsmarka da vi innså at siste mila måtte gå på 40 minutter om vi skulle rekke det. Vi kom i mål på 11:46 og det er uansett en utrolig sterk prestasjon av Kai.

Det som imponerer meg mest er at det ikke var noe syting eller klaging på veien. Vi hadde en utrolig flott tur alle sammen og stemningen var virkelig på topp. Vi snakket med mange løpere underveis og heiet på alle vi traff. De som var på supportstasjonene var også veldig hyggelige og hjalp oss masse!

Etter målgang var det tid for et par selfies før jeg måtte kaste meg i dusjen på hotellet og komme meg på “klubbtreff” på Egon. Der ble det mat og drikke og hyggelig selskap utover kvelden. Marit og Nikolai hadde forlovet seg tidligere på kvelden (Nikolai fridde da Marit kom over mål) så stemningen var god!

Jeg var i gang med trening allerede på tirsdagen etter løpet, beina var fine og kroppen responderte bra. Torsdagen løp jeg 3000 meter mot kunstløpklubben til barna mine. Litt moro å konkurrere med toppidrettsutøvere og være på samme nivå som de! Jeg kom i mål på 11:29 og fikk vel ny PB på den distansen.

 

Noen bilder fra Ecotrail:

 

Jeg melder meg helt sikkert på til neste år også! Om det blir 80 km eller 45 km er litt usikkert, mulig 45 km passer bedre med oppkjøring til maraton. Men jeg har mest lyst på 80 km selvfølgelig!

No commentsAdd a comment

Holmestrand Maraton 2016

Denne helgen (9.-10. april) var det på mange måter sesongåpning for løpere. Røyse Ultra gikk denne helgen, KRSUltra og Holmestrand Maraton ble begge arrangert på lørdagen. I tillegg er det flere andre løp som arrangeres rundt om i landet. Selv om KRSUltra virket veldig moro og det er slikt jeg egentlig driver med så valgte jeg bort det løpet. Røyse var en flott opplevelse i fjor og jeg merket en dragning mot det løpet. Likevel valgte jeg å gå for maratondistansen i Holmestrand.

Egentlig hadde jeg planer om halvmaraton i Holmestrand. Etter Påskeharemaraton ønsket jeg å løpe Påskemaraton i Drammen og se hva jeg kunne klare. Nå valgte jeg å stå over Drammen siden jeg regnet med at det ikke ville være optimalt med to maraton på en uke, selv om Påskeharen ikke gikk for full maskin. Da jeg så at det ville bli fartsholder på 3:20 i Holmestrand var også valget lett! Da ble det full distanse der!

Forberedelsene til løpet gikk i grunn veldig bra. Jeg fikk noen lange turer med progressiv fart, noen raskere turer og lange intervaller. Kroppen kjentes i grunn utmerket og jeg hadde en god følelse! Jeg fikk også avtalt med Kristian Jahre at jeg kunne lade bilen min hos ham slik at jeg slapp å bekymre meg for det mens jeg løp. Jeg fikk til og med overtalt kona til å stille til start på full distanse.

Vel fremme i Holmestrand parkerte vi bilen hos Kristian og fikk en kopp kaffe og hyggelig prat før kona og jeg beveget oss mot sentrum for å hente startnummer og varme opp litt. Jeg hadde fulgt værmeldingen litt for nøye. Der sto det at det skulle bli opp mot 8ºC og jeg stilte i kort tights og singlet. Det kjente jeg nå at ville bli for kaldt! Realiteten var vel omtrent 3ºC ved start. Derfor la vi turen innom G-Sport og fikk kjøpt en langermet trøye til meg, hansker til oss begge (som kunne kastes underveis) og en buff til Yvonne. Er glad jeg ikke stilte til start i bare singlet, selv om jeg tror det kunne gått det også. Etter denne kjappe handelen ble det hilsing på kjentfolk fra her og der. Masse kjente fjes som vi har løpt med og snakket med tidligere.

Det ble lite tid til oppvarming, jeg fikk vel jogget 5-600 meter før jeg fant Amund Totland som hadde fått jobben som fartsholder på 3:20. Litt forvirring i og med at det sto 3:30 på t-skjorta og 3:20 på ballongen hans. I tillegg hadde han ikke noen klokke som skulle hjelpe ham med å holde rett tempo (han fikk klokke 2 minutter før start, men det hjalp ikke noe).

Starten kom litt overraskende på meg, men siden det er nettotid så var ikke det noe problem. Jeg luntet frem til startstreken og satte opp farten. Løypa i Holmestrand er en rundløype på 5 km som altså løpes 8 ganger. I starten løper man en liten runde på 1,1 km, to ganger for hel maraton og 1 gang for halv. Litt forvirring ble det av dette, så noen løpere som måtte ta “strafferunder” underveis fordi de hadde glemt andre runden sin. For meg gikk dette helt uproblematisk. Amund satte en alvorlig fart fra start. Han hadde sagt til meg at han skulle starte hard for å bygge opp en buffer. Jeg trodde det var tull, men det var det tydeligvis ikke. Einar Hagemann og jeg bestemte oss for å løpe sammen og holde oss til planen om nærmest mulig 4:44min/km hele veien. Vi løp sammen de første 12 kilometerne da han måtte gi seg med problemer i knærne etter andre hele runden. Jeg løp videre uten egentlig å ha fått med meg at han stoppet. Kikket flere ganger etter ham, men ventet heller ikke. Tempoet lå på omtrent 4:39min/km, litt raskt, men det gikk foreløpig fint.

Etter tredje runden bestemte jeg meg for å roe ned litt. Jeg ville ta fjerde og femte runden rolig for å se om jeg kunne øke etter dette. På fjerde runden skulle jeg også innvilge meg selv å skru på musikken! Når jeg i ettertid ser på splitt-tidene mine på disse rundene så må jeg nok si at jeg ikke tok det så rolig. Jeg opprettholdt samme snitt-tempo, men pulsen min var litt lavere. Jeg følte også at jeg løp roligere så en effekt hadde det nok. Jeg bestemte meg da også for at runde seks skulle bli “rolig”. Jeg utsatte også musikken til sjuende runde. 

Ved start på sjuende runde ble det altså musikk på ørene og jeg prøvde å øke tempoet litt. Ved passering så jeg at jeg hadde 50 minutter på meg til målet mitt og 10 kilometer som gjensto. Da forstod jeg at dette skulle være innenfor rekkevidde! Men så fikk jeg kramper i begge leggene på denne runden. Jeg hadde nå kommet opp til Amund og løp litt sammen med ham. Han roet meg ned og ba meg fokusere på å løpe lett og på tærne. Jeg gjorde som han sa og selv om det ikke ble borte så klarte jeg i alle fall å holde tempoet videre. På siste runden kom krampene i lårene også, men nå var det ikke snakk om at jeg skulle stoppe opp! 3 kilometer igjen, 18 minutter, dette går! Lykkefølelse i kroppen! Nå ser jeg Therese Falk rett foran meg, kan jeg klare å ta igjen henne? Jeg nærmer meg mer og mer, men i en liten bakke spretter hun raskt fra meg. Hun hadde mer krutt igjen til innspurten og stikker ifra. Den bakken gjør at jeg får første og eneste kilometersplitt på over 5 minutter. Det gjør ingenting for nå er det ikke langt igjen og resten av løypa er flat!

Målgang og offisiell tid ble på 3:16:50! Jeg holder på å falle om, men blir reddet av Therese som holder meg oppe og passer på meg. Jeg var totalt tom og hadde hentet ut alt som var! Men jeg kommer meg raskt og får i meg litt væske så klarte jeg å samle tankene og det gikk opp for meg at jeg hadde satt solid ny PB på maraton (forbedring fra Påskeharemaraton 2015 med 18 minutter og 48 sekunder)!

Løypa i Holmestrand er som nevnt 5 kilometer. Den inneholder noen krappe svinger, noen små “kneiker” og noen lange seige oppoverbakker. På maratondistansen løper man denne runden 8 ganger. Mange vil nok si at løypa ikke er optimal. Jeg er nok enig i dette, Garmin sier at det var omtrent 240 vertikale meter. Ikke veldig mye, men nok til at man merker det. Noen vil nok også foretrekke å ikke løpe slike korte rundløyper. Det kan bli tungt å løpe runde etter runde på denne måten. Jeg hadde valgt å fokusere på fordelene dette gir. De første rundene blir man godt kjent med løypa. Så kommer noen runder hvor man kan dra nytte av dette og bruke terrenget slik at man løper billigst mulig. De siste rundene kan man presse på og man vet nøyaktig hvor man skal starte spurten. I tillegg er det jo det faktum at drikkestasjonene passeres såpass hyppig at man kan drikke lite og ofte uten å måtte stoppe opp. Det var tre mat og drikkestasjoner på runden. En av de stasjonene passerte vi også på den lille ekstrarunden. Det gjør at vi totalt passerte stasjonene 26 ganger! Jeg fikk i meg litt sportsdrikk flere ganger, litt vann og litt banan. Prøvde meg også på en salt kjeks, men det ble rett og slett for tørt. Uansett ser jeg noen fordeler med å ha løypa slik de har den i Holmestrand. Dette er et flott arrangement som kan anbefales til alle som liker å løpe. Det er muligheter for 5km og 10km i tillegg til halv og hel maraton.

Jeg løp med Saucony Kinvara 7. Et par sko som jeg har begynt å trives veldig godt med. Jeg hadde tidligere samme modellen i versjon 5. Den likte jeg ikke, men denne utgaven passer meg utmerket. Jeg har ikke løpt særlig langt i de før nå, så jeg var spent på hvordan det ville gå. Tydeligvis gikk det bra, selv om krampene kom i både legger og lår. 

 

En veldig glad gutt på bryggekanten etter målgang!

 

3:16:50! #holmestrandmaraton #pb #gladgutt

Et bilde publisert av Even Nedberg (@nedberg)

 

Løpet på Garmin Connect

No commentsAdd a comment