Midnight Sun Marathon 2016: Trening lønner seg!

Helgen 18.-19. juni 2016 gikk årets Midnight Sun Marathon av stabelen i Tromsø. Dette er et løp som jeg har ønsket å løpe en stund, og nå skulle det endelig bli en realitet. Deltagelse fikk jeg av svigers til bursdag i fjor så det har vært planlagt lenge. Svigermor er opprinnelig fra Tromsø, så kona mi har familie der oppe. Selv om vi har vært sammen i 15 år og gift i 12 så har jeg ennå ikke vært på besøk i Tromsø. Det var det på tide å få gjort noe med!

Helt siden jeg løp Holmestrand maraton tidligere i år har jeg jobbet temmelig målrettet med fart og terskel. Det har blitt mye intervaller av forskjellig art og noen langturer. Målet på MSM hadde jeg justert litt i forhold til det opprinnelige om å klare en tid på 3:15-3:20. Målet nå var å komme inn under 3:15!

Drøye tre uker før løpet skjedde det derimot noe som ikke var helt planlagt. Under en økt der jeg skulle løpe 3x5km i ca 4:35/km-tempo fikk jeg ekstremt høy puls og sleit veldig med å fullføre økta. Jeg hadde noen dager hatt ekstreme smerter i magen og sov dårlig om nettene. Matlysten var heller ikke på topp.

Det skulle vise seg at jeg hadde pådratt meg et magesår og fikk beskjed av legen om å ta medisiner og spise lite og ofte, samt holde meg til “kjedelig” mat. Sykemeldt i to uker ble jeg også. Heldigvis fikk jeg lov til å trene, men det gikk halvannen uke før kroppen orket en økt som var tilnærmet normal. Jeg begynte å tenke på å endre til halvmaraton eller kanskje mila i Tromsø, men utsatte det så lenge som mulig. En uke før løpet tok jeg en sjekk og løp en halvmaraton på Føyka stadion i Asker. Først 16 km i ca 5:03-tempo, deretter 5 km i ca 4:08-3:50-tempo. Kroppen responderte veldig godt og pulsen holdt seg absolutt innafor normalen. Det kunne virke som om treningen fortsatt satt i kroppen! Eneste spørsmålet var hvordan kroppen ville klare seg i en hel maraton og om jeg ville klare å ta opp næring raskt nok. Jeg satset i alle fall alt og bestemte meg for å starte på maraton og heller roe ned etterhvert dersom kroppen ga signaler om at den ikke tålte påkjenningen.

Hele familien reiste opp til Tromsø torsdag 16. juni. Etter landing bar det rett til slekt for å spise middag. Slik gikk også fredagen med stramt program. Heldigvis var det relativt fint vær på fredagen og vi fikk oss en tur opp i Fjellheisen. Derfra kunne jeg se omtrent hele løypa og jeg fikk en liten oversikt over hvordan den gikk. Vi kjørte også store deler av løypa med bil så jeg hadde en viss ide om hva jeg skulle gjennom.

 

Løpsdagen kom, men det var ikke som en vanlig løpsdag. De fleste løp starter gjerne på formiddagen og da spiser jeg kun en frokost på forhånd. MSM starter ikke før klokka 20:30 og da blir ting litt anderledes. Jeg spiste en god middag omtrent klokka 15:30. Usikker på om det var det lureste.

Småjentene mine løp “Minimaraton” klokka 18:00. 4,2 km ble forsert på henholdsvis 21:23 og 23:12 av 10- og 9-åringen. De syntes det var veldig gøy å være med og var begge veldig fornøyd med resultatet sitt. Moro at også de har glede av løpingen!

Etter minimaraton ble det en liten tur på hotellet for å slappe av og få på seg løpetøyet. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle ta på meg. Kort tights og kompresjonshylser til leggene var sikkert, men overkroppen var mer utfordrende. Jeg løper helst i singlet når det er varmt, men i Tromsø var det bare 6-7ºC og en del vind. I tillegg var det stor fare for regn. Det endte med at jeg tok på meg en supertrøye fra Swix og singleten fra Romerike Ultraløperklubb. Tidvis ble det varmt når jeg løp, men ikke veldig ille.

 

Fra tidligere hadde jeg en løs avtale med Thomas K. Føre om å løpe sammen til 3:15. Han var usikker på om han ville klare det, men skulle gjøre et forsøk. Jeg traff både ham og mange andre kjente løpere ved start. Der fikk jeg også høre at hele 82% av de startende var ikke-norske! Det er sykt! Ved start var det enkel inndeling i puljer ut fra forventet sluttid. Det var svært overraskende og uventet for meg å skulle starte omtrent helt fremme.

Starten gikk kl 20:30 og vi satte i vei. Thomas satte opp et litt høyere tempo enn jeg hadde tenkt meg og etter første passering av brua slapp jeg ham. Jeg ble løpende sammen med Odd Martin Dalbakk som hadde mål om 3:10-3:15 på sin første maraton! Det er tøff satsning! Vi løp og småpratet store deler av veien og delte erfaringer. Det gikk litt fort, første halvmaraton gikk på 1:35!

Allerede etter 12 km måtte jeg på do. Valgte å holde meg så lenge jeg klarte (det holdt helt inn). Det er ikke en god følelse og anbefales ikke. Flere ganger underveis vurderte jeg å tisse rett i tightsen for ikke å ødelegge løpet. I ettertid er jeg flau over at disse tankene i det hele tatt kom!

Etter omtrent 25 km fikk vi kraftig motvind etter å ha passert Sydspissen. Her begynte også mine problemer å komme frem. Jeg mistet litt av trykket og det var nok magesåret og manglende næring som gjorde seg gjeldende, men jeg bet meg fast i Odd Martin så godt jeg kunne. Ved omtrent 28 km passerte vi Thomas som hadde møtt veggen. Jeg puttet innpå en Clif Shot (gel) og fikk etterhvert tilbake litt energi. Ved vending på omtrent 32 km hadde vi 49 minutter igjen til målet på 3:15 og jeg forsto at det skulle gå bra å klare det. Men den siste mila var både lang og tung! Tempoet gikk ned til 4:40-4:50/km i snitt og jeg hadde tunge tanker i hodet. Ved 36 km var det på tide med nok en gel og kroppen hentet frem litt mer styrke som holdt inn. Odd Martin falt av omtrent da også.

Ved 39 km var det på tide med litt musikk og jeg fikk opp litt aggresjon og ga gass inn mot mål!

Tiden ble 3:14:37 og jeg var en lykkelig mann! PB med litt over 2 minutter er ikke ille! Ta med i betraktningen at de tre ukene før var ødelagt av magesår og medisiner så er jeg knallfornøyd! Det holdt til å bli nummer 44 av herrene og nummer 6 i min klasse! Kona leverte også et fantastisk løp! Utrolig moro med en så dedikert løpefamilie.

 

 

3:14:38! Kald, sliten og veldig fornøyd! #midnightsunmarathon #msm #rulk

Et bilde publisert av Even Nedberg (@nedberg)

 

 

I ettertid har jeg analysert pulsdataene fra Holmestrand og MSM. Der ser jeg noe interessant.

Pulsdata fra MSM

Pulsdata fra MSM. Snittpuls 152 og maks 164.

Pulsdata fra Holmestrand

Pulsdata fra Holmestrand. Snittpuls 156 og maks 167.

 

 

 

 

 

 

Det jeg ser er at jeg under MSM hadde en lavere snittpuls (152 mot 156) og lavere makspuls (164 mot 167). I tillegg så ser jeg jo at jeg under MSM lå langt mer i sone 3 og omtrent ingenting i sone 5. Dette til tross for at jeg faktisk løp raskere. Jeg tolker dette som at jeg har blitt i bedre form, men jeg er også litt usikker på om jeg løp hardt nok under MSM. Burde jeg ikke hatt en jevnere fordeling mellom sone 3 og 4? Og kanskje litt mer i sone 5 mot slutten? Jeg velger å se på det som om at treningen jeg har gjort den siste tiden virker og at jeg trenger å jobbe mer med å hente ut det siste. Det håper jeg å kunne trene meg opp til ved å løpe noen raske 5 og 10 km og kanskje en og annen halvmaraton med progressiv fart. Videre tror jeg virkelig at 3:10 snart er innen rekkevidde. Litt strukturert trening gjennom juli og august så satser jeg på en god gjennomføring i Oslo som tar meg til sub 3:10. Om noen vil være med så er det bare å si ifra, jeg løper gjerne sammen med noen.

Uansett: Midnight Sun Marathon ble en flott opplevelse! Jeg kommer gjerne igjen. Da håper jeg Tromsø viser seg fra en enda bedre side og vi får se midnattssola mens vi løper. Det var et fantastisk liv i løypa hele veien. Folk satt ute i hagene sine og grillet og koste seg mens de heiet på oss som løp. Det var til og med en som hadde satt opp en egen drikkestasjon og delte ut drikke til alle som løp! I tillegg var det mulig å få potetgull og annet snacks flere steder. Jeg tror ikke jeg har opplevd samme trykket fra publikum i noe annet gateløp jeg har vært med på.

 

 

Holmestrand Maraton 2016

Denne helgen (9.-10. april) var det på mange måter sesongåpning for løpere. Røyse Ultra gikk denne helgen, KRSUltra og Holmestrand Maraton ble begge arrangert på lørdagen. I tillegg er det flere andre løp som arrangeres rundt om i landet. Selv om KRSUltra virket veldig moro og det er slikt jeg egentlig driver med så valgte jeg bort det løpet. Røyse var en flott opplevelse i fjor og jeg merket en dragning mot det løpet. Likevel valgte jeg å gå for maratondistansen i Holmestrand.

Egentlig hadde jeg planer om halvmaraton i Holmestrand. Etter Påskeharemaraton ønsket jeg å løpe Påskemaraton i Drammen og se hva jeg kunne klare. Nå valgte jeg å stå over Drammen siden jeg regnet med at det ikke ville være optimalt med to maraton på en uke, selv om Påskeharen ikke gikk for full maskin. Da jeg så at det ville bli fartsholder på 3:20 i Holmestrand var også valget lett! Da ble det full distanse der!

Forberedelsene til løpet gikk i grunn veldig bra. Jeg fikk noen lange turer med progressiv fart, noen raskere turer og lange intervaller. Kroppen kjentes i grunn utmerket og jeg hadde en god følelse! Jeg fikk også avtalt med Kristian Jahre at jeg kunne lade bilen min hos ham slik at jeg slapp å bekymre meg for det mens jeg løp. Jeg fikk til og med overtalt kona til å stille til start på full distanse.

Vel fremme i Holmestrand parkerte vi bilen hos Kristian og fikk en kopp kaffe og hyggelig prat før kona og jeg beveget oss mot sentrum for å hente startnummer og varme opp litt. Jeg hadde fulgt værmeldingen litt for nøye. Der sto det at det skulle bli opp mot 8ºC og jeg stilte i kort tights og singlet. Det kjente jeg nå at ville bli for kaldt! Realiteten var vel omtrent 3ºC ved start. Derfor la vi turen innom G-Sport og fikk kjøpt en langermet trøye til meg, hansker til oss begge (som kunne kastes underveis) og en buff til Yvonne. Er glad jeg ikke stilte til start i bare singlet, selv om jeg tror det kunne gått det også. Etter denne kjappe handelen ble det hilsing på kjentfolk fra her og der. Masse kjente fjes som vi har løpt med og snakket med tidligere.

Det ble lite tid til oppvarming, jeg fikk vel jogget 5-600 meter før jeg fant Amund Totland som hadde fått jobben som fartsholder på 3:20. Litt forvirring i og med at det sto 3:30 på t-skjorta og 3:20 på ballongen hans. I tillegg hadde han ikke noen klokke som skulle hjelpe ham med å holde rett tempo (han fikk klokke 2 minutter før start, men det hjalp ikke noe).

Starten kom litt overraskende på meg, men siden det er nettotid så var ikke det noe problem. Jeg luntet frem til startstreken og satte opp farten. Løypa i Holmestrand er en rundløype på 5 km som altså løpes 8 ganger. I starten løper man en liten runde på 1,1 km, to ganger for hel maraton og 1 gang for halv. Litt forvirring ble det av dette, så noen løpere som måtte ta “strafferunder” underveis fordi de hadde glemt andre runden sin. For meg gikk dette helt uproblematisk. Amund satte en alvorlig fart fra start. Han hadde sagt til meg at han skulle starte hard for å bygge opp en buffer. Jeg trodde det var tull, men det var det tydeligvis ikke. Einar Hagemann og jeg bestemte oss for å løpe sammen og holde oss til planen om nærmest mulig 4:44min/km hele veien. Vi løp sammen de første 12 kilometerne da han måtte gi seg med problemer i knærne etter andre hele runden. Jeg løp videre uten egentlig å ha fått med meg at han stoppet. Kikket flere ganger etter ham, men ventet heller ikke. Tempoet lå på omtrent 4:39min/km, litt raskt, men det gikk foreløpig fint.

Etter tredje runden bestemte jeg meg for å roe ned litt. Jeg ville ta fjerde og femte runden rolig for å se om jeg kunne øke etter dette. På fjerde runden skulle jeg også innvilge meg selv å skru på musikken! Når jeg i ettertid ser på splitt-tidene mine på disse rundene så må jeg nok si at jeg ikke tok det så rolig. Jeg opprettholdt samme snitt-tempo, men pulsen min var litt lavere. Jeg følte også at jeg løp roligere så en effekt hadde det nok. Jeg bestemte meg da også for at runde seks skulle bli “rolig”. Jeg utsatte også musikken til sjuende runde. 

Ved start på sjuende runde ble det altså musikk på ørene og jeg prøvde å øke tempoet litt. Ved passering så jeg at jeg hadde 50 minutter på meg til målet mitt og 10 kilometer som gjensto. Da forstod jeg at dette skulle være innenfor rekkevidde! Men så fikk jeg kramper i begge leggene på denne runden. Jeg hadde nå kommet opp til Amund og løp litt sammen med ham. Han roet meg ned og ba meg fokusere på å løpe lett og på tærne. Jeg gjorde som han sa og selv om det ikke ble borte så klarte jeg i alle fall å holde tempoet videre. På siste runden kom krampene i lårene også, men nå var det ikke snakk om at jeg skulle stoppe opp! 3 kilometer igjen, 18 minutter, dette går! Lykkefølelse i kroppen! Nå ser jeg Therese Falk rett foran meg, kan jeg klare å ta igjen henne? Jeg nærmer meg mer og mer, men i en liten bakke spretter hun raskt fra meg. Hun hadde mer krutt igjen til innspurten og stikker ifra. Den bakken gjør at jeg får første og eneste kilometersplitt på over 5 minutter. Det gjør ingenting for nå er det ikke langt igjen og resten av løypa er flat!

Målgang og offisiell tid ble på 3:16:50! Jeg holder på å falle om, men blir reddet av Therese som holder meg oppe og passer på meg. Jeg var totalt tom og hadde hentet ut alt som var! Men jeg kommer meg raskt og får i meg litt væske så klarte jeg å samle tankene og det gikk opp for meg at jeg hadde satt solid ny PB på maraton (forbedring fra Påskeharemaraton 2015 med 18 minutter og 48 sekunder)!

Løypa i Holmestrand er som nevnt 5 kilometer. Den inneholder noen krappe svinger, noen små “kneiker” og noen lange seige oppoverbakker. På maratondistansen løper man denne runden 8 ganger. Mange vil nok si at løypa ikke er optimal. Jeg er nok enig i dette, Garmin sier at det var omtrent 240 vertikale meter. Ikke veldig mye, men nok til at man merker det. Noen vil nok også foretrekke å ikke løpe slike korte rundløyper. Det kan bli tungt å løpe runde etter runde på denne måten. Jeg hadde valgt å fokusere på fordelene dette gir. De første rundene blir man godt kjent med løypa. Så kommer noen runder hvor man kan dra nytte av dette og bruke terrenget slik at man løper billigst mulig. De siste rundene kan man presse på og man vet nøyaktig hvor man skal starte spurten. I tillegg er det jo det faktum at drikkestasjonene passeres såpass hyppig at man kan drikke lite og ofte uten å måtte stoppe opp. Det var tre mat og drikkestasjoner på runden. En av de stasjonene passerte vi også på den lille ekstrarunden. Det gjør at vi totalt passerte stasjonene 26 ganger! Jeg fikk i meg litt sportsdrikk flere ganger, litt vann og litt banan. Prøvde meg også på en salt kjeks, men det ble rett og slett for tørt. Uansett ser jeg noen fordeler med å ha løypa slik de har den i Holmestrand. Dette er et flott arrangement som kan anbefales til alle som liker å løpe. Det er muligheter for 5km og 10km i tillegg til halv og hel maraton.

Jeg løp med Saucony Kinvara 7. Et par sko som jeg har begynt å trives veldig godt med. Jeg hadde tidligere samme modellen i versjon 5. Den likte jeg ikke, men denne utgaven passer meg utmerket. Jeg har ikke løpt særlig langt i de før nå, så jeg var spent på hvordan det ville gå. Tydeligvis gikk det bra, selv om krampene kom i både legger og lår. 

 

En veldig glad gutt på bryggekanten etter målgang!

 

3:16:50! #holmestrandmaraton #pb #gladgutt

Et bilde publisert av Even Nedberg (@nedberg)

 

Løpet på Garmin Connect

Ultravakuum og spontanpåmelding: DobbelTraver’n

Fra Gørja

Da har jeg gjort det igjen! Løpt et terrengultra uten noen som helst anelse om hva jeg gikk til. Etter en ultrafri sommer, fire uker siden forrige ultra (Det Røde Huset) og hele to uker til neste (Oslo Trippelen) fikk jeg lyst på en skikkelig langtur denne første helgen i september. Jeg visste at DobbelTraver’n og Telemarks Tøffeste lå denne helgen så valget sto mellom de. Nå krever TT litt mer forberedelser og tar hele helgen så valget falt på DobbelTraver’n. Mandag 31. august sjekket jeg værmeldingen for uka og helgen før jeg meldte meg på. Værvarslet så flott ut for helgen, men med en del regn i uka. Det siste tenkte jeg ikke så mye over, men så frem til en tur i fint vær! I løpet av uke 36 kom det uante mengder med nedbør. Det var flom flere steder, kjellere ble oversvømt og til og med jeg forsto at marka ville være våt. Varselet for lørdagen endret seg sakte, men sikkert mot at det skulle regne da også. Pokker!

Løpet går i traseen til NordmarksTraver’n. Vi starter ved mål, løper til start og tilbake. Totalt blir dette 60 kilometer fordelt omtrent likt på grusvei og blåsti. Antall vertikale meter ligger på omtrent 1500. Starten gikk klokka 0700 lørdag morgen og vi ville trolig treffe Travere som løp 30 km. De startet en pulje klokka 10 og flere puljer klokka 11. I tillegg ville vi muligens se folk som løp halvtraver’n.

Jeg funderte lenge på hva jeg skulle løpe i. Både sko og klær var usikkert. Jeg har et par terrengsko (Saucony Peregrine 5), men liker ikke helt å løpe med de. Ønsket var å løpe med Hoka Clifton 2 slik at jeg kunne se hvordan disse fungerte 60 km sammen med Injinji-sokker (oppsettet jeg regner med å løpe Trippelen med). Nedbørmengdene gjorde derimot at valget naturlig falt på Peregrine 5. Jeg valgte også å løpe med lang tights fra Skins (A200) og en langermet super fra HH. Startet også med en lett regnjakke, men den havnet i sekken etter få kilometer. Klesvalget var helt OK. Jeg ble litt kald på grunn av sur vind, men ikke mer enn at jeg taklet det. Dette hadde nok også noe med regnet som kom og at jeg ble kliss våt over hele kroppen. Lite å gjøre med det på en dag som dette.

Rett etter start. Første vanndam ligger klar for å forseres.

Rett etter start. Første vanndam ligger klar for å forseres.

Vi som løp oppdaget raskt at det var bare å glemme å holde seg tørr på beina. Stiene var fulle av vann og det rant bekker nedover der vi løp. Store dammer hadde også blitt dannet flere steder og det var ikke praktisk mulig å løpe rundt de. Gjørme preget også traseen og da jeg kom hjem fant jeg gjørme i ørene!

På grunn av Trippelen som kommer om 14 dager var planen at jeg skulle løpe kontrollert og rolig og gå i motbakkene. Jeg følte jeg hadde fin flyt hele veien, gode bein og godt tempo. Jeg valgte å ikke ha særlig fokus på tiden min og bare koste meg. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke liker å løpe i terrenget. Dette er fordi jeg ikke klarer å flytte blikket opp og frem. Jeg blir løpende med blikket festet på beina for å unngå å snuble. I dag klarte jeg å løpe på en litt bedre måte og jeg klarte å fokusere lenger frem på stien. Om det var fordi det gikk sakte eller andre grunner vet jeg ikke, men jeg velger å tolke det som om jeg har blitt litt flinkere! Det var “latterlig” å løpe i marka i dag. Jeg smilte hele veien og lo for meg selv flere ganger. Det var rett og slett ikke annet å gjøre slik forholdene var i dag. Jeg fikk meg også to turer på trynet rett i store vanndammer. Røtter og stein hadde gjemt seg i alt vannet og hektet føttene mine. Det gikk helt fint, men har nok noe av skylden for at jeg hadde gjørme og søle på hele kroppen.

Slik så store deler av løypa ut

Slik så store deler av løypa ut

Skoene fra Saucony fungerte greit. Finnes sikkert bedre terrengsko, men disse passer meg som løper mest på asfalt.

Skoene fra Saucony fungerte greit. Finnes sikkert bedre terrengsko, men disse passer meg som løper mest på asfalt.

Vending ved Stryken etter 30 kilometer var en velkommen begivenhet etter 3 timer og 13 minutter. Her fikk jeg meg en brødskive og litt påfyll før det bare var å starte turen tilbake. Nå hadde vi truffet noen Travere som startet i før-pulja og det var ikke all verdens tid før hovedfeltet startet. Turen tilbake var ikke veldig anderledes enn turen til. Det var fortsatt vått og muligens litt mer gjørme på grunn av at så mange hadde løpt på stiene. På returen hadde vi gleden av å kunne benytte mat- og drikkestasjoner. Det er alltid hyggelig å veksle noen ord med de som står her og få oppmuntrende ord. Tusen takk til alle de som sto langs løypa i regnværet, de hadde det nok kaldere enn oss! Det var godt å få seg en banan og noen lefser på turen samt litt Ringer Drikk og saft. Etter omtrent 45 kilometer slo jeg følge med Ida Børset Westad og hadde en hyggelig prat. Ida sleit litt i bakkene og jeg trengte å roe ned litt. Jeg tror vi begge hadde glede og nytte  av en “ultrasamtale”. Imponert av at noen setter seg i bilen klokka 0200 og kjører fra Lillehammer for å delta i et løp som dette og så kjører hjem igjen etter målgang. Det står det respekt av!

Fortsatt blid! Bilde er tatt etter den første terrengdelen. Jeg hadde allerede gått på trynet en gang.

Fortsatt blid! Bilde er tatt etter den første terrengdelen. Jeg hadde allerede gått på trynet en gang.

Jeg ble veldig glad da vi kom ned mot Sognsvann og det ikke var langt igjen. Nå merket jeg at kroppen var litt sliten, men noe annet er kanskje ikke vits å håpe på etter 57 kilometer i vått og tungt terreng. Det ble litt mer løping på grusvei det siste stykket og det er tross alt det jeg liker best. Veldig fornøyd med at kilometer nummer 59 gikk på 5:21 med snittpuls på 142. Det tolker jeg som at jeg hadde mer igjen og disponerte løpet bra! Etter målgang var det utdeling av deltagermerke og T-skjorte, spise litt mer banan og sette seg i bilen og kjøre hjem. Vel hjemme måtte jeg få barna til å spyle meg ren med hageslangen før jeg kunne gå inn i huset. Kvelden ble tilbrakt i sofaen med pizza og potetgull. 10 Ultra er nå gjennomført i 2015, jeg er påmeldt 2 til og ennå er det er par til som jeg har lyst til å delta i. Dette blir bra!

Her er en film som viser hvordan løypa var i stipartiene, det vil si omtrent halvparten av løypa:

 

Bildet er tatt ved Gørja. Her var det drikkestasjon på returen.

Bildet er tatt ved Gørja. Her var det drikkestasjon på returen.

Det Røde Huset Backyard Ultra

Lørdag 8. august klokka 10:00 gikk starten for et av de meste sære løpene for denne sesongen. “Det Røde Huset Backyard Ultra” er et løp som arrangeres av Sharon Broadwell. Tusen takk til Sharon som ordner opp for alle oss som løper og at hun tar på seg denne jobben, jeg og alle andre setter veldig stor pris på jobben alle arrangører gjør! Dette løpet går ut på at man skal løpe en runde i området i nærheten av Sognsvann med start hver hele time. Runden er på 6,5 kilometer og dersom man ikke rekker neste start er man ute. Det er altså den som holder ut flest runder som vinner.

"Det Røde Huset Backyard Ultra" starter og stopper ved dette røde huset

“Det Røde Huset Backyard Ultra” starter og stopper ved dette røde huset

Runden

Jeg hadde lest mye om hvordan denne runden var på forhånd. Blogger fra tidligere år, innlegg på Facebook fra deltagere som har vært med tidligere og noen som testet løypa. Jeg visste at det var litt terreng og litt grus, men mange av beskrivelsene gikk på at runden var veldig tøff! Et par dager før løpet snakket jeg imidlertid med Thomas Stordalen som deltok i 2014 og ha kunne berolige meg med at løypa var helt grei. Den startet med flat asfalt ca 500 meter, deretter inn i skogen og en lang bakke på blåsti. Det var dette partiet som var det “tøffeste”. Det gikk svakt oppover til omtrent 3,2 km, men med en total høydestigning på hele runden på 115 meter sier det seg selv at det ikke er særlig bratt. Det var derimot veldig vått og mange vanndammer som sperret stien, dette gjorde at jeg hadde litt dårlig rytme de første rundene. Fra 3,2 km og inn til mål var det grusveier. Mye nedover først så en lang flat kilometer mot slutten. Løypa sluttet med omtrent 400 meter på sti og over en plen.

 

Mitt løp

Jeg løp rolig og behersket de to første rundene slik at kroppen ble varm og vandt med løypa. Deretter presset jeg litt mer uten å ta meg helt ut. På grusveiene klarte jeg å slippe meg litt løs og ha god fort inn mot mål. En av rundene løp jeg sammen med John Lund og småpratet, samtidig ble jeg veldig overrasket da jeg så at vi holdt 4:30-tempo! Jeg var blant de 4-5 første i mål flere ganger og det var moro. Fra start av var det usikkert hvor mange runder jeg kom til å fullføre. Jeg var ikke usikker på om jeg skulle klare de 7 påkrevde rundene for å få godkjent ultra. For meg lå spørsmålet mer i når jeg måtte være tilbake hjemme. Med en kone som hadde bursdag denne dagene kunne det være greit å gi seg slik at jeg kunne få med meg litt av festlighetene også. Derfor var jeg en av de mange som ga seg etter 7. runde, selv om beina helt sikkert hadde klart ennå flere runder. 

 

Uansett var dette et flott løp! Det var hyggelig å møte ultrafamilien igjen. Det sosiale med at man hele tiden samles for ny start hver time og slapper av sammen mellom rundene gjør dette løpet veldig spesielt. Helge Reinholdt var der, Kåre Lona, Tone Yvonne og Eivind, Maria Scherffenberg fikk med seg en runde, Marit Haraldsen, Lise tok to runder og John Lund som ble vinner med 15 runder for å nevne noen av de jeg snakket med. Mange instagram-venner kunne man også treffe og det er alltid hyggelig å treffes IRL!

Sharon holder race brief før start

Sharon holder race brief før start

Salomon S-LAB Sense Hydro Set. Foto: Produsenten

Utstyr

Jeg løp med Saucony Mirage 5 alle rundene. Jeg hadde med meg flere skopar, men så ikke noe behov for å bytte. Mange løp med rene terrengsko, men jeg så ikke noen stor fordel med det. Jeg hadde fått en Salomon S-LAB Sense Hydro Set fra Thomas Stordalen noen dager før løpet. Dette er en liten hanske som holder en soft flask. Flasken jeg brukte hadde plass til 2,5 dl. Det er ikke egentlig et behov for å drikke på en liten runde som den vi løp, men dersom jeg skulle fått i meg nok drikke i løpet av de små pausene så ville jeg nok slitt mer med hold. Jeg er blitt vandt med å drikke lite og ofte og denne løsningen var rett og slett genial! Jeg fylte med Sponser Long Energy som vanlig og tok til meg litt fast føde i pausene.

 

Garmin-spor fra runde 5: