TransGranCanaria 2018 – Ona Meta Un Sueño

På tide å skrive litt om min opplevelse av TransGranCanaria 2018. Dette løpet har jeg lenge hatt lyst til å delta i og i år fikk jeg muligheten. Noe av årsaken til at jeg har hatt lyst til å delta er at familien har feriert mye på Gran Canaria, i tillegg er det fristende med løp i varme omgivelser når vi selv har vinter hjemme.

I 2017 ga kona og jeg hverandre deltagelse i løpet i bursdagsgaver. Selv om jeg opprinnelig hadde mest lyst til å løpe “selve” TransGranCanaria på 125 km så valgte vi å delta sammen på Advanced-utgaven på 64 km. Dette var blant annet etter råd fra Neil Dryland som hadde løpt maratondistansen i 2017. Både kona og jeg er “asfaltrotter” og vet knapt opp og ned på en høydemeter. I ettertid ser jeg at det var et godt råd fra Neil.

Oppladningen ble langt fra optimal for meg. Med forkjølelse de to ukene før avreise var jeg bekymret, men så ikke på det som noen mulighet å stå over løpet. Dette skulle jeg være med på!

Løpet ble kombinert med en liten vinterferie for oss begge. Vi reiste ned onsdag 21. februar og skulle nyte noen dager i forkant av løpet. Vi bodde på Lopesan Baobab som ligger rett ved Expo Meloneras der målgang finner sted. Vi fikk hentet startnummer allerede første kvelden og vi kunne starte å gru/glede oss til turen over fjellet.

 

Dagene før løpet

Torsdagen benyttet vi til en rolig liten løpetur for å gjøre oss litt kjent med å løpe i varmen og se på de siste kilometerne av løypa. Det ble en runde rundt på Maspalomas, langs strandpromenaden og litt innover. Vi fikk testet å løpe i elveløpene som avslutter løypa og selv om det gikk smertefritt denne gangen så forstod vi godt at det kunne være krevende i mørket etter mange, lange kilometer. Det ble også lunsj sammen med andre nordmenn som skulle løpe forskjellige distanser. På ettermiddagen og kvelden denne dagen ble værvarselet for helgen dårligere og dårligere. Det var tydelig at det ville bli regn og vind på fredagen da maratondistansen skulle avvikles. Det ble faktisk så usikkert at arrangøren gikk til skrittet å utsette dette løpet til lørdagen! For mange betød dette at de ikke fikk deltatt siden de hadde booket fly hjem på lørdag. Det er ufattelig trist selvfølgelig, men sikkerheten må alltid komme først. Vi ble selvfølgelig usikre på hva som ville skje med vårt løp, men satset på at det ville ordne seg. Værvarselet meldte at det ville bli storm på fredag og søndag, så det så i alle fall ut til at det kunne bli løpbart for oss på lørdagen.

På fredag fikk vi også en liten runde før uværet kom. Det var ikke mye vi så til det der vi bodde, men vi så tydelig at det var mørkt og regnet i fjellene. På kvelden gikk vi opp til Expo for å ønske løperne på 125 km lykke til. Der så vi mange nordmenn som var spente. De skulle starte fra Las Palmas kl 2300 og starte med å løpe gjennom natten. Deretter var det bare å komme seg inn på hotellet for å gjøre klart utstyret til eget løp og få seg en middag før man måtte prøve å sove litt.

 

Løpsdagen

Lørdagen kom før vi visste ordet av det og klokka ringte tidlig på morgenen. På med løpetøyet og avgårde til Expo der bussene skulle ta oss til startområdet. Dette var kanskje ikke den best organiserte delene av løpet. Det var trengsel og kaos beskjeder på spansk, men vi kom oss etterhvert på en buss sammen med Neil og Nina som skulle løpe samme distanse som oss. Neil skulle løpe litt raskere enn oss, mens Nina hadde som mål å henge med oss så lenge som mulig. Spanske bussjåfører på smale, svingete veier er i grunn et helt kapittel for seg selv. Jeg hadde håpet å kunne sove litt på bussen, men det var i grunn bare å glemme. Tut-og-kjør taktikk i hårnålssvinger med stup på ene siden er ikke hverdagskost for en stakkars flatfort-løper!

Trygt oppe ved Artenara måtte vi gå noen meter før vi ankom selve startområdet. Der var det raust med toaletter (nei, det var toaletter på to kafeer som ble benyttet og det ble lange køer). Vi rakk også å se mannen til Nina, Stian, løpe forbi. Han var ute på 125 km og så rimelig sliten ut ved dette punktet.

Neil, meg, Yvonne og Nina kort tid før start. Det var kaldt å vente, men det ble fort mildere og jakkene måtte av

Etter litt mer nervøs venting var det klart til start. Neil plasserte seg lenger frem i feltet, mens Nina, Yvonne og jeg tydeligvis plasserte oss helt bakerst. Det var kanskje ikke det smarteste vi gjorde denne dagen. Det ble veldig mye kø-gåing de første kilometerne på smale stier. Ikke det at vi hadde gått så veldig mye fortere selv, men det ble noen stopp og lite løping på de flate partiene. Rolig start er viktig, men det ble nok litt i overkant. Yvonne og jeg jobbet oss i alle fall fremover og kom etterhvert i en gruppe som holdt mer eller mindre samme tempo som oss.

Noe særlig mer kan jeg i grunn ikke si om selve løpet. Vi koste oss og hadde en fin tur i alle fall frem til 50-55 kilometer. Det var slitsomt i oppoverbakkene og etterhvert ble det vondt å løpe i nedoverbakkene. Det var underlag som var krevende å løpe på selv om det stort sett var tørt og godt feste. De bratteste nedoverbakkene gikk det nesten ikke an å løpe, både på grunn av ujevnt underlag, men også på grunn av lårene som hadde fått nok juling. Likevel hadde vi begge smil om munnen og godt humør lenge.

Over Cruz de Tejeda. Her hadde kraftige skogbranner herjet for ikke lenge siden. Vi kunne se svartbrente trær overalt

Været var i alle fall med oss! Til tross for det dårlige været som hadde vært dagen før og det dårlige varselet for dagen etter så løp vi stort sett i sol og blå himmel. Det var kjølig ved starten, men ble fort varmt. Kort tights og t-skjorte var riktig bekledning. Jeg løp også med “sleeves” på armene, men de var stort sett dratt ned rundt håndleddet.

Yvonne og jeg hadde i grunn tenkt at vi ville bruke 10-12 timer på turen og hadde et lite mål om å klare å komme i mål på rett under 10 timer og dermed før solnedgang kl 1900. Etter 16 kilometer hadde vi brukt rett over 3 timer og ca halvveis hadde vi brukt 6 timer. Nå var vi klar over at mesteparten av motbakkene kom i første halvdel og at det nok ville gå raskere siste halvdel, men vi så uansett at dette ville bli tungt. Nedoverbakkene var som nevnt over ikke akkurat “lettløpte”.

Det var bratt og vanskelig å løpe. Her kan vi skimte Yvonne langt oppe i bakkene

Fra Ayagaures og siste store matstasjon gikk det oppover på grusveier. Her var det rask gange som gjaldt og solen stekte godt. Yvonne og jeg fosset på, men passet samtidig på å spare energi til det siste stykket. Vi mistet begge litt motet da vi kom over toppen og vi tok av fra de fine veiene og inn på en steinete sti ned i en skikkelig kaktusdal! Her var det vrient og tungt å løpe og man måtte virkelig holde fokus på hvor man satte beina hele tiden. Motivasjonen vår nådde vel laveste punktet i dette elveleiet på rullestein og gjentatte strekninger der det var omtrent umulig å løpe. Vi vekslet på å ligge i front og heiet på hverandre. Selv var jeg rimelig borte denne perioden. Forkjølelsen jeg hadde slitt med gjorde at jeg knapt hadde stemme igjen og vansker med å puste. Blir ikke overrasket om jeg hadde fått i meg litt lite drikke heller. 4 liter sportsdrikk gikk med på turen og det burde være nok, men med varmen og høydemeterne er jeg usikker.

Litt sær servering på siste matstasjon. Jeg sto over i denne omgang, men så en som fylte sekken. Lurer på hvordan den smakte etter 17 kilometer med risting…

Det var uansett godt å komme ut til sivilisasjonen igjen og vite at det bare var noen få kilometer igjen. På dette stykket måtte vi av alle ting løpe i flere trapper! Det var rett og slett ufint av arrangøren! Vi passerte siste tids-post og løp og gikk helt til vi etterhvert kunne se målgang og hotellet vårt. Da løp vi side om side til vi passerte målseilet. En utrolig deilig følelse! 

Etter målgang fikk vi på oss medaljer, mottok finisher-vest og annet stash og kom oss rett på hotellet der vi fylte på med væske og næring. Etter en dusj fikk vi også karret oss ned i restauranten på hotellet og fikk oss noe som kunne minne om middag.

 

Etter løpet

Allerede morgenen etter fikk jeg meg en “rolig” løpetur før avreise. Om det var lurt eller ikke skal jeg ikke si noe om. Jeg var stiv i beina da jeg startet, men det ble bedre etter kort tid. Det var uansett deilig å komme opp og avslutte ferien i løpeskoene. Som det tidligere var blitt meldt skulle det bli storm denne søndagen. Det ble det også! Det var kraftig vind og regn da vi reiste fra flyplassen. Flyet ble litt forsinket og vi var ikke hjemme og i seng før kl 2 på natta. Da var det tøft å komme seg på jobb mandag morgen og å få jentene avgårde på morgentrening klokka 0600!

Det skulle ta mange dager før jeg prøvde å løpe igjen, og det tok omtrent to uker før jeg var mer eller mindre kvitt smertene i lårmusklene. Fortsatt, to uker etter løpet, vil jeg ikke si at jeg er helt restituert, men det nærmer seg. Jeg sliter med motivasjon til å løpe både langt og fort, men har i alle fall glede av enkelte løpeturer.

 

Kommer jeg til å løpe TransGranCanaria igjen?

Jeg har som nevnt lenge hatt lyst til å prøve 125 km utgaven av TGC. Rådet jeg fikk om å starte med en kortere utgave var et godt råd. Hadde jeg startet på 125 km så hadde jeg mest trolig brutt. Jeg hadde sikkert vært bedre forberedt enn det jeg var denne gangen, men jeg tror ikke jeg hadde vært godt nok forberedt. Nå vet jeg litt mer om hva som kreves for å fullføre det løpet og jeg kjenner terrenget og utfordringene. Lysten til å delta og oppleve “fulldistansen” er ikke blitt mindre av denne opplevelsen, snarere tvert imot. Dessverre tror jeg sannsynligheten er blitt litt mindre. Jeg vet ikke om jeg vil bruke tid å penger på å gjøre dette løpet en gang til. Det finnes alt for mange løp jeg kunne tenke meg å delta i og da er det litt rart å repetere et av dem. Rammene rundt TGC er flott og med sol og varme er det virkelig et løp jeg trivdes med og vil anbefale for alle som lurer på å delta. 

 

Noen bilder fra turen:

Midnight Sun Marathon 2016: Trening lønner seg!

Helgen 18.-19. juni 2016 gikk årets Midnight Sun Marathon av stabelen i Tromsø. Dette er et løp som jeg har ønsket å løpe en stund, og nå skulle det endelig bli en realitet. Deltagelse fikk jeg av svigers til bursdag i fjor så det har vært planlagt lenge. Svigermor er opprinnelig fra Tromsø, så kona mi har familie der oppe. Selv om vi har vært sammen i 15 år og gift i 12 så har jeg ennå ikke vært på besøk i Tromsø. Det var det på tide å få gjort noe med!

Helt siden jeg løp Holmestrand maraton tidligere i år har jeg jobbet temmelig målrettet med fart og terskel. Det har blitt mye intervaller av forskjellig art og noen langturer. Målet på MSM hadde jeg justert litt i forhold til det opprinnelige om å klare en tid på 3:15-3:20. Målet nå var å komme inn under 3:15!

Drøye tre uker før løpet skjedde det derimot noe som ikke var helt planlagt. Under en økt der jeg skulle løpe 3x5km i ca 4:35/km-tempo fikk jeg ekstremt høy puls og sleit veldig med å fullføre økta. Jeg hadde noen dager hatt ekstreme smerter i magen og sov dårlig om nettene. Matlysten var heller ikke på topp.

Det skulle vise seg at jeg hadde pådratt meg et magesår og fikk beskjed av legen om å ta medisiner og spise lite og ofte, samt holde meg til “kjedelig” mat. Sykemeldt i to uker ble jeg også. Heldigvis fikk jeg lov til å trene, men det gikk halvannen uke før kroppen orket en økt som var tilnærmet normal. Jeg begynte å tenke på å endre til halvmaraton eller kanskje mila i Tromsø, men utsatte det så lenge som mulig. En uke før løpet tok jeg en sjekk og løp en halvmaraton på Føyka stadion i Asker. Først 16 km i ca 5:03-tempo, deretter 5 km i ca 4:08-3:50-tempo. Kroppen responderte veldig godt og pulsen holdt seg absolutt innafor normalen. Det kunne virke som om treningen fortsatt satt i kroppen! Eneste spørsmålet var hvordan kroppen ville klare seg i en hel maraton og om jeg ville klare å ta opp næring raskt nok. Jeg satset i alle fall alt og bestemte meg for å starte på maraton og heller roe ned etterhvert dersom kroppen ga signaler om at den ikke tålte påkjenningen.

Hele familien reiste opp til Tromsø torsdag 16. juni. Etter landing bar det rett til slekt for å spise middag. Slik gikk også fredagen med stramt program. Heldigvis var det relativt fint vær på fredagen og vi fikk oss en tur opp i Fjellheisen. Derfra kunne jeg se omtrent hele løypa og jeg fikk en liten oversikt over hvordan den gikk. Vi kjørte også store deler av løypa med bil så jeg hadde en viss ide om hva jeg skulle gjennom.

 

Løpsdagen kom, men det var ikke som en vanlig løpsdag. De fleste løp starter gjerne på formiddagen og da spiser jeg kun en frokost på forhånd. MSM starter ikke før klokka 20:30 og da blir ting litt anderledes. Jeg spiste en god middag omtrent klokka 15:30. Usikker på om det var det lureste.

Småjentene mine løp “Minimaraton” klokka 18:00. 4,2 km ble forsert på henholdsvis 21:23 og 23:12 av 10- og 9-åringen. De syntes det var veldig gøy å være med og var begge veldig fornøyd med resultatet sitt. Moro at også de har glede av løpingen!

Etter minimaraton ble det en liten tur på hotellet for å slappe av og få på seg løpetøyet. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle ta på meg. Kort tights og kompresjonshylser til leggene var sikkert, men overkroppen var mer utfordrende. Jeg løper helst i singlet når det er varmt, men i Tromsø var det bare 6-7ºC og en del vind. I tillegg var det stor fare for regn. Det endte med at jeg tok på meg en supertrøye fra Swix og singleten fra Romerike Ultraløperklubb. Tidvis ble det varmt når jeg løp, men ikke veldig ille.

 

Fra tidligere hadde jeg en løs avtale med Thomas K. Føre om å løpe sammen til 3:15. Han var usikker på om han ville klare det, men skulle gjøre et forsøk. Jeg traff både ham og mange andre kjente løpere ved start. Der fikk jeg også høre at hele 82% av de startende var ikke-norske! Det er sykt! Ved start var det enkel inndeling i puljer ut fra forventet sluttid. Det var svært overraskende og uventet for meg å skulle starte omtrent helt fremme.

Starten gikk kl 20:30 og vi satte i vei. Thomas satte opp et litt høyere tempo enn jeg hadde tenkt meg og etter første passering av brua slapp jeg ham. Jeg ble løpende sammen med Odd Martin Dalbakk som hadde mål om 3:10-3:15 på sin første maraton! Det er tøff satsning! Vi løp og småpratet store deler av veien og delte erfaringer. Det gikk litt fort, første halvmaraton gikk på 1:35!

Allerede etter 12 km måtte jeg på do. Valgte å holde meg så lenge jeg klarte (det holdt helt inn). Det er ikke en god følelse og anbefales ikke. Flere ganger underveis vurderte jeg å tisse rett i tightsen for ikke å ødelegge løpet. I ettertid er jeg flau over at disse tankene i det hele tatt kom!

Etter omtrent 25 km fikk vi kraftig motvind etter å ha passert Sydspissen. Her begynte også mine problemer å komme frem. Jeg mistet litt av trykket og det var nok magesåret og manglende næring som gjorde seg gjeldende, men jeg bet meg fast i Odd Martin så godt jeg kunne. Ved omtrent 28 km passerte vi Thomas som hadde møtt veggen. Jeg puttet innpå en Clif Shot (gel) og fikk etterhvert tilbake litt energi. Ved vending på omtrent 32 km hadde vi 49 minutter igjen til målet på 3:15 og jeg forsto at det skulle gå bra å klare det. Men den siste mila var både lang og tung! Tempoet gikk ned til 4:40-4:50/km i snitt og jeg hadde tunge tanker i hodet. Ved 36 km var det på tide med nok en gel og kroppen hentet frem litt mer styrke som holdt inn. Odd Martin falt av omtrent da også.

Ved 39 km var det på tide med litt musikk og jeg fikk opp litt aggresjon og ga gass inn mot mål!

Tiden ble 3:14:37 og jeg var en lykkelig mann! PB med litt over 2 minutter er ikke ille! Ta med i betraktningen at de tre ukene før var ødelagt av magesår og medisiner så er jeg knallfornøyd! Det holdt til å bli nummer 44 av herrene og nummer 6 i min klasse! Kona leverte også et fantastisk løp! Utrolig moro med en så dedikert løpefamilie.

 

 

3:14:38! Kald, sliten og veldig fornøyd! #midnightsunmarathon #msm #rulk

Et bilde publisert av Even Nedberg (@nedberg)

 

 

I ettertid har jeg analysert pulsdataene fra Holmestrand og MSM. Der ser jeg noe interessant.

Pulsdata fra MSM
Pulsdata fra MSM. Snittpuls 152 og maks 164.
Pulsdata fra Holmestrand
Pulsdata fra Holmestrand. Snittpuls 156 og maks 167.

 

 

 

 

 

 

Det jeg ser er at jeg under MSM hadde en lavere snittpuls (152 mot 156) og lavere makspuls (164 mot 167). I tillegg så ser jeg jo at jeg under MSM lå langt mer i sone 3 og omtrent ingenting i sone 5. Dette til tross for at jeg faktisk løp raskere. Jeg tolker dette som at jeg har blitt i bedre form, men jeg er også litt usikker på om jeg løp hardt nok under MSM. Burde jeg ikke hatt en jevnere fordeling mellom sone 3 og 4? Og kanskje litt mer i sone 5 mot slutten? Jeg velger å se på det som om at treningen jeg har gjort den siste tiden virker og at jeg trenger å jobbe mer med å hente ut det siste. Det håper jeg å kunne trene meg opp til ved å løpe noen raske 5 og 10 km og kanskje en og annen halvmaraton med progressiv fart. Videre tror jeg virkelig at 3:10 snart er innen rekkevidde. Litt strukturert trening gjennom juli og august så satser jeg på en god gjennomføring i Oslo som tar meg til sub 3:10. Om noen vil være med så er det bare å si ifra, jeg løper gjerne sammen med noen.

Uansett: Midnight Sun Marathon ble en flott opplevelse! Jeg kommer gjerne igjen. Da håper jeg Tromsø viser seg fra en enda bedre side og vi får se midnattssola mens vi løper. Det var et fantastisk liv i løypa hele veien. Folk satt ute i hagene sine og grillet og koste seg mens de heiet på oss som løp. Det var til og med en som hadde satt opp en egen drikkestasjon og delte ut drikke til alle som løp! I tillegg var det mulig å få potetgull og annet snacks flere steder. Jeg tror ikke jeg har opplevd samme trykket fra publikum i noe annet gateløp jeg har vært med på.

 

 

Ferietrening i uke 28 og 29

I uke 28 og 29 befant jeg meg i Oberstdorf helt sør i Tyskland. Dette er en familietur med innlagt treningsleir for småjentene. Jentene trener kunstløp og Oberstdorf er et “Mekka” for kunstløp. To uker med masse trening både på og av isen samt yoga, ballett og tøying for jentene. Oberstdorf er også et flott sted å løpe. Det er fantastisk natur og masse fine stier og veier langs elever og innover forskjellige daler. Dette burde gi muligheter for meg også!

Planen min ble at jeg skulle tilbakelegge 20 kilometer hver dag i ferien (med unntak av søndagen som skulle være en hviledag). Totalt skulle det altså bli 2 x 6 x 20 km, eller 240 kilometer på to uker. En temmelig stor mengde for meg! Her følger en liten treningsdagbok med bilder fra alle turene mine:

 

Mer bilder kommer snart!

 

Dag 1: Halvmaraton langs Stillach, Trettach og Breitach

Som nevn var planen at jeg skulle løpe 20 kilometer hver dag. Siden denne ruta var litt i overkant av dette så strakk jeg den annå litt ekstra slik at det ble en halvmaraton. Løp langs tre elver som rammer inn byen. Startet med litt lett regn, men avsluttet i strålende sol. Jeg begynte også å tenke på at jeg kanskje skulle endre målet til å løpe halvmaraton alle dagene.

 

Dag 2: Varm tur til Spielmannsau

På dag to var det min tur til å bli med barna i ishallen på morgenen. Det medførte også at jeg fikk en litt senere start på løpingen. Jeg løp inn til Spielmannsau og tilbake, en tur på totalt 23 kilometer. Det var hele 37ºC da jeg kom tilbake til Oberstdorf og det er litt i meste laget for løping. Nesten to liter med sportsdrikke gikk med, men det kjølte ikke noe siden den holdt samme temperatur som omgivelsene. Uansett en flott tur!

 

Dag 3: Øs, pøsende regnvær!

Denne dagen ble en sterk kontrast til dagen før. Hele natten hadde det vært kraftig regn med lyn og torden. Det regnet fortsatt, men ut skulle jeg! Fikk litt lyn og torden også mens jeg løp, men langt unna meg. Denne dagen gikk turen forbi Fellhorn og inn til Birgsau og tilbake omtrent samme vei. Nok en super tur og nye 22 kilometer i banken! Ble angrepet av en gedigen hund denne dagen og måtte løpe sikk-sakk for å unngå at den beit meg. Bestemte meg for at det måtte bli et snitt på (minst) 22 kilometer hver dag!

 

Dag 4: Stillach, Trettach og Breitach

Samme tur som dag 1, men med en liten variant. Totalen ble 22 kilometer også denne dagen.

 

Dag 5: Birgsau++

Samme tur som dag 3, men fortsatte forbi Birgsau. Det gjorde at totalen ble 23 kilometer denne dagen til tross for at jeg tok en helt annen avslutning inn mot der vi bodde (kortere). Det var rimelig varmt i dag igjen, 27ºC ved avslutningen av turen. Sleit litt med å finne roen de første 7-8 kilometerne, men etter det så gikk det bedre. De siste fem kilometerne fikk jeg også litt fart.

 

Dag 6: Løpe seg bort og et fantastisk juv

I dag løp jeg litt på måfå. Hadde i grunn en plan, men den ble avbrutt av at tyskerne plutselig skulle ha betalt for å benytte en sti. Jeg hadde ikke med penger så da løp jeg heller opp en bratt skråning og videre innover dalen. Turen gikk på fine grusveier i 34ºC, varmt og deilig! Plutselig fikk jeg en SMS fra Chess med informasjon om priser for bruk av mobiltelefon i Østerrike! Jeg hadde beveget meg over i nabolandet! Da var det på tide å finne en vei som kunne ta meg tilbake til Tyskland og da fikk jeg se hvorfor de skulle ha betalt for å benytte stien. Langs eleven Breitach hadde de bygd opp en sti inn i et fantastisk juv (Bretachsklamm). Dersom du befinner deg i området vil jeg absolutt anbefale en tur hit!

 

Dag 7: Hviledag

Hviledagen ble brukt til å besøke Nebelhorn. Super utsikt og en flott opplevelse sammen med familien. Vi tok banen helt opp og gikk ned fra toppen til neste stasjon. Det var bratt og knotete, men også litt moro!

Hele familien på toppen av Nebelhorn. 2224 moh.
Hele familien på toppen av Nebelhorn. 2224 moh.

 

Dag 8: Litt mer fart og en fantastisk utsiktspost

Denne dagen våknet jeg med lyst til å løpe fort! Derfor lot jeg både kamera, telefon og drikkesekk ligge hjemme. Det var ikke så alt for varmt så det skulle gå greit uten drikke. Jeg løp en runde jeg ikke hadde løpt denne ferien. En runde som gikk nordover i stedet for sørover som jeg løp hele forrige uke. Jeg traff noen bakker så det gikk ikke så alt for fort, men 5:23 tempo på 22 kilometer er ikke ille. Hadde noen kilometer helt ned på 4:30-tallet så jeg var godt fornøyd. Kom selvfølgelig ut for et fantastisk utsiktspunkt der hele Oberstdorf og alle dalene jeg hadde løpt i tidligere kunne sees. Dumt at jeg ikke hadde med kamera eller telefon! Vel, vel, det kan jeg ordne en annen dag!

 

Dag 9: Langtur

Denne dagen ble det langtur til Sundhofen. Nok en gang lå jeg og presset mellom sone 1 og sone 2 og fikk et snitt på 5:44-tempo. Totalt ble det 28 kilometer denne dagen, det må vi kunne kalle en langtur.

 

Dag 10: Tur med kamera, men uten sekk

I dag tok jeg samme turen som på dag 8. Feilberegnet temperaturen helt og løp uten drikkesekk. Det ble tungt mot slutten! Tok det uansett greit med ro, men kroppen var ikke helt enig det jeg utsatte den for. Litt tung i hodet da jeg kom hjem. Litt drikke og salt fikser heldigvis det meste!

 

Dag 11: Ekstrem varmt rundt Freibergsee og hoppbakken

Denne dagen løp jeg rundt Freibergsee, en skjønn innsjø på omtrent 1000 moh. Ved sjøen ligger også en skiflygingsbakke der Roar Ljøkelsøy hoppet 223 meter i 2004 (bakkerekord som sto til 2009). Det var 34ºC mens jeg løp, heldigvis hadde jeg med masse drikke. Med bakkene opp til innsjøen og litt andre steder ble dette en tung tur. Jeg merker at kroppen er i nærheten av å si stopp. Hodet er uansett fast bestemt på å gjennomføre de to siste turene!  Garmin-klokka sa at jeg trengte 31 timer på å restituere etter denne turen, det blir ikke noe av, men jeg leser det som et tegn på at kroppen har fått en del trening den siste tiden.

 

Dag 12: Når beina får bestemme

I dag våknet jeg opp helt uten lyst til å å løpe. Hodet hadde mer lyst til å slappe av og restituere. Alt tydet på at dette ville bli en veldig varm dag. Jeg la uansett ut på en løpetur for å se hvordan det ville gå. Det viste seg at beina ikke hadde noe problem med å løpe, så dette ble en tur på 26,1 kilometer i 36ºC! Jeg var totalt gjennomsvett da jeg ankom rommet vårt, med masse salt overalt! Turen gikk til Fellhornbahn og tilbake. Løp en ekstra runde frem-og-tilbake rundt Oberstdorf. Tempoet ble ca 5:42 min/km og det er jeg veldig fornøyd med siden jeg var sliten på starten av dagen. Ingen bilder fra løpeturen i dag siden jeg lot kameraet ligge, hadde uansett løpt i disse områdene tidligere.

Det var altså disse beina som fikk bestemme denne dagen. Det gikk passe fort og passe langt!
Det var altså disse beina som fikk bestemme denne dagen. Det gikk passe fort og passe langt!

 

Dag 13: Siste tur med innlagt spontanbad

Feriens siste løpetur ble nok en tur langs Stillach til Birgsau. Totalen i dag ble 24,13 kilometer. Det var ikke like varmt i dag, men 32ºC ved start er fortsatt mye, heldigvis ble det litt kjøligere underveis og turen avsluttet med 28ºC. Rakk å få med meg et lite bad i Stillach. Kastet meg uti en liten kulp jeg fant. Det var kaldt, sikkert ikke mer enn 12-13ºC, men absolutt forfriskende. Jeg har blitt advart mot urent vann her nede og det er i grunn ingen som bader i elevene så derfor har jeg ikke tatt sjansen på dette tidligere, men siden det var siste turen så gjorde jeg det.

 

Litt om hvordan jeg har forberedt meg til denne treningsmengden

Nå er ikke 277 kilometer på 13 dager en veldig ekstrem treningsmengde. Det finnes de som løper så langt på en liten uke. Jeg er ikke blandt de! For meg var dette mye (selv om jeg ikke satte “ukesrekord” noen av ukene). For at kroppen skulle klare dette tok jeg noen forholdsregler:

Skovalg:

Jeg vekslet mellom å løpe med Hoka Clifton 2 og Hoka Huaka. Dette er sko jeg har god erfaring med og trives godt med mengdetrening i disse. I ettertid ser jeg at jeg godt kunne tatt med ennå et par sko. Jeg er blitt veldig fan av Hoka og er overbevist om at disse skoene bevarer bena. Jeg føler at jeg kan løpe lenger og restituerer raskere når jeg løper med Hoka.

Kompresjon:

Jeg benytter stort sett alltid kompresjonstøy. For tiden går det mye i Skins, jeg synes de har veldig gode produkter. I varmen var det ikke hensiktsmessig å bruke mer enn kort tights og en singlet. Ellers bruker jeg også kompresjons-sokker eller hylser til leggene når jeg løper langt. Om det hjelper eller ikke skal være usagt, men for meg så føles det riktig. Jeg har også god erfaring med å bruke kompresjonstøy i restitusjonsfasen, men gjorde ikke det denne gang på grunn av varmen.

Ernæring:

Her slurvet jeg mye! Det gjorde nok at jeg var mer sliten mot slutten enn jeg hadde behøvd. På grunn av feriemodus ble det mat på alle mulige tidspunkt og i forskjellig mengde og type. Jeg fikk imidlertid alltid i meg litt salt (SaltStick+) og magnesium etter en økt, samt en recoverybar eller lignende. Jeg drakk mye vann hele dagen, gjerne med litt elektrolytter i (High 5 Zero Electrolyte). Mens jeg løp fikk jeg i meg store mengder sportsdrikk fra Sponser (Sponser Long Energy). Denne drikken inneholder det man trenger av karbohydrater og salter, i tillegg til 5% proteiner. Dette skal starte være bra til restitusjonsperioden og gjøre at kroppen klarer seg bedre. Jeg putter også i med Clif Gel omtrent hver halvtime (starter etter 1 time).

Søvn:

Jeg sov dårlig hele ferien. Det var ikke en god seng og det var veldig varmt! Dette hadde nok stor innvirkning på hvordan kroppen min taklet treningen. Jeg klarte derimot å slappe av resten av dagen. Dette var nok en stor fordel!

Varmen:

Jeg tror det var varmen som hadde størst innvirkning på treningen. Med temperaturer godt over 30ºC fungerer ikke kroppen like godt og væsketapet blir stort. Jeg er helt sikker på at jeg hadde klart meg ennå bedre om temperaturen hadde ligget 10-15ºC lavere, men klager ikke for jeg er glad i sola!

 

VIKTIG INFO:

Siden det er så mye snakk om bloggere som ikke forteller om at de får betalt for å reklamere for produkter så er det på sin plass å påpeke at jeg IKKE får betalt for å reklamere for disse produktene. Jeg er ikke sponset av noen av de og har ingen avtaler med leverandørene på noen måte. Jeg bruker produktene deres fordi jeg har funnet at de er riktig for meg.