Ecotrail 2016 – 80 kilometer med løpeglede!

Det er på tide å skrive litt om min opplevelse av Ecotrail 2016 i Oslo. Det har tatt litt tid, det er allerede en uke siden løpet. En av grunnene til at det har tatt tid er rett og slett at jeg har hatt behov for å leve litt i lykkerusen etter dette løpet (en annen grunn er at det har vært mye å gjøre på jobben).

Jeg løp Ecotrail som ledsager for Kai Glenn Borgersen denne gangen. Det hele startet med en kommentar på Facebook med noe om at han ikke trodde han ville kunne løpe det løpet siden ingen ville stille som ledsager. Jeg sa med en gang at jeg kunne stille og han tok meg på ordet! Kai er en habil løper som har løpt flere maraton og ultraløp, men med tunnelsyn (omtrent 5º stemmer ikke det Kai?) er det ikke lett å finne frem i terrenget. I tillegg til meg stilte også Marie Veslestaul som ledsager. Hun er en helt rå trippel-ultra-ironman-dame. Det var nok veldig bra at vi var to ledsagere.

Meg, Marie og Kai før start

Meg, Marie og Kai før start

Dagen startet med at jeg og Yvonne sjekket inn på hotell i Oslo. Av diverse grunner hadde vi valgt denne løsningen for natten til søndag. Etter innsjekk bar det rett til Vaterlandsparken der løpet startet. Der traff jeg Kai og mange andre løpevenner. Klemmer, tips og “lykke til” ble utvekslet før vi satte i gang klokka 0900.

Kai, Marie og jeg løp lett og fint oppover langs Akerselva. Været var nydelig og forholdene lå til rette for en skikkelig løpefest. På dette strekket var det ikke noe problem for Kai å løpe så vi hadde fint tempo. Gikk i de aller bratteste bakkene og løp resten. Vel oppe ved Maridalsvannet tok vi oss også litt tid til å nyte utsikten. Det er svært spesielt å starte midt i landets hovedstad og bare noen kilometer utenfor så er man midt i marka og i landlige omgivelser! Videre til Hønefoten og første supportstasjon gikk det veldig fint.

Opp til Fagervann begynte det å bli mer sti og terreng. Dette terrenget er i grunn ikke noe problem å løpe i (bortsett fra de bratteste bakkene der man bør gå), men for Kai ble det umulig. Med ujevnt underlag, stein og røtter overalt ville det blitt alt for mange fall og til slutt skader av å løpe på disse områdene. Marie og jeg måtte hele tiden passe på å informere om hvor han skulle sette beina sine og hva som ventet fremover. En av oss gikk stort sett rett foran slik at han kunne se hvor vi fant feste og prøve å sette sine ben på samme sted. Den andre informerte om stein, røtter og andre hindringer. Det ble rolig gange helt til vi kom ut på grusveiene som ledet mot Sognsvann igjen. Der hadde vi imidlertid masse krefter og kunne løpe forbi mange som hadde passert oss i stipartiene. Det ga en god følelse.

Ikke-løpbar sti

Ikke-løpbar sti

Etter Sognsvann svinger traseen igjen inn i et mer krevende parti. Ikke mer krevende enn at det kan løpes, men ikke for en som har redusert syn. Og slik ble det stort sett resten av løypa. Vi måtte gå på alt av sti og kjerrevei, kun der det var ordentlig grusvei eller asfalt kunne vi løpe (og noen strekker med bred og opparbeidet sti). Det var rett og slett for risikabelt å løpe noe særlig ellers. Vi gjorde noen forsøk, men det var ikke lange bitene.

Kai hadde på forhånd sagt at han hadde håpet på å klare løypa på 11 timer. En respektabel tid på alle måter. Vi ga ikke opp håpet om dette før vi var godt inne i Bærumsmarka da vi innså at siste mila måtte gå på 40 minutter om vi skulle rekke det. Vi kom i mål på 11:46 og det er uansett en utrolig sterk prestasjon av Kai.

Det som imponerer meg mest er at det ikke var noe syting eller klaging på veien. Vi hadde en utrolig flott tur alle sammen og stemningen var virkelig på topp. Vi snakket med mange løpere underveis og heiet på alle vi traff. De som var på supportstasjonene var også veldig hyggelige og hjalp oss masse!

Etter målgang var det tid for et par selfies før jeg måtte kaste meg i dusjen på hotellet og komme meg på “klubbtreff” på Egon. Der ble det mat og drikke og hyggelig selskap utover kvelden. Marit og Nikolai hadde forlovet seg tidligere på kvelden (Nikolai fridde da Marit kom over mål) så stemningen var god!

Jeg var i gang med trening allerede på tirsdagen etter løpet, beina var fine og kroppen responderte bra. Torsdagen løp jeg 3000 meter mot kunstløpklubben til barna mine. Litt moro å konkurrere med toppidrettsutøvere og være på samme nivå som de! Jeg kom i mål på 11:29 og fikk vel ny PB på den distansen.

 

Noen bilder fra Ecotrail:

 

Jeg melder meg helt sikkert på til neste år også! Om det blir 80 km eller 45 km er litt usikkert, mulig 45 km passer bedre med oppkjøring til maraton. Men jeg har mest lyst på 80 km selvfølgelig!

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.