Så var dagen kommet for en av årets største løpsfester i Norge. Oslo Maraton er det største løpsarrangementet og hadde i år rundt 25’000 påmeldte deltagere. Nytt av året var også Oslo Trippelen der man kunne delta i både maraton, halvmaraton og ’10 for Grete’ på samme dag. Dette var etter inspirasjon av Jimmy Vika som gjorde dette i 2014. For meg var det ingen tvil om at jeg skulle delta i denne! Jeg hadde tanker om det i fjor, men nøyde meg da med halv+10.
Det var 50 påmeldte i Trippelen og etter hva jeg hørte var det over 60 på venteliste. Veldig populært med andre ord! Deltagerne hadde eget telt med fysioterapeut og mat og drikke der vi kunne slappe av og gjøre oss klar mellom etappene.
Maraton
Dagen startet med maraton. Deltagerne på Trippelen kunne velge om vi ville starte kl 09:20, 10 minutter før eliten eller om vi ville delta i vanlig puljestart. Jeg og de fleste andre valgte tidlig start. Jeg tok starten og ledet de første 150 meterne før jeg slapp meg nedover i feltet. Moro å høre kameraene som fyrte løs på oss som startet showet denne dagen!
Etter ca 4 kilometer ble vi tatt igjen av eliten. Imponerende tempo på de gutta! Jeg kjørte relativt stabilt tempo, omtrent 5:35 hele veien. Dette var naturlig nok litt raskere enn planlagt, men pulsen var kontrollert og kroppen føltes helt fin. Det var masse liv i løypa og det var hyggelig å bli passert av alle maratonløperne som løp fortere enn oss. Masse hyggelige tilrop både fra andre løpere og ikke minst fra sidelinjen. Vi hadde fargede startnummer og det var lett å se at vi var ute på en litt lengre løpetur enn de andre løperne. All musikken og underholdningen i løypa var også topp. Jeg tok meg en svingom flere steder og danset med mange underveis.
Da vi rundet Botanisk hage for andre gang var det litt vanskelig å holde igjen. De andre løperne startet spurten og da var det lett å bli revet med. Jeg hadde nettopp passert halvveis og burde fortsatt tatt det rolig, men kostet på meg en liten “spurt” de siste 4 kilometerne. Ikke mer enn at det bare var moro! Klarte også å slå hjul over mål etter ca 3 timer og 56 minutter. Man skal ha det litt gøy på et slikt løp! (NRK hadde sending fra Oslo Maraton. Om man spoler til ca 1:46:10 i denne videoen så kan man se min målgang på maraton: https://tv.nrk.no/serie/friidrett/MSPO42050115/19-09-2015).
Halvmaraton
Her gjorde jeg en skikkelig taktisk bommert! Etter maraton kastet jeg i meg en brødskive, fylte drikkesekken med mer sportsdrikk og byttet startnummer før jeg kastet meg ut i løypa igjen. Fikk vel ikke mer enn 15 minutter pause og det burde jeg gjort. Startet også litt hardt ut mot Skøyen. Her ble jeg også passert av kona som gikk for ny PB på distansen.
Nå hadde det begynt å bli varmt også, skikkelig varmt! Pulsen var mye høyere enn på maraton og hodet ble tungt. Jeg måtte jobbe hardt for å ikke la de negative tankene ta overhånd. Med mange folk å prate med og mye moro langs løypa gikk også dette på et vis. Måtte gå opp forbi Botanisk hage og opp Karl Johann, men fortsatt fornøyd med tiden på 2 timer og 6 minutter. Fikk slått hjul også denne gangen og smilet var raskt tilbake.
10 for Grete
Etter halvmaraton fikk jeg lang pause, men her trengte jeg den nok ikke like mye. Siste 10 km skulle jeg løpe sammen med min far. Han har tidligere hatt hjerneblødning og det er imponerende nok at han kan gå, for ikke snakke om å løpe 10 km! Målet var ca 1:15-1:20 og det skulle ikke jeg ha noe problem med.
Jeg kunne virkelig kose meg hele veien. Løpe frem og tilbake i feltet og snakke med alle de andre rundt oss. Her er det mange som virkelig imponerer. Man tenker kanskje at det å løpe 10 km på 40-50 minutter er imponerende, men det er egentlig sterkere å løpe på 1:20! Disse menneskene bryter alle barrierer og utfordrer seg selv mye mer! Det står veldig mye respekt av det de gjør. Det var en fryd å kunne være med å motivere så mange løpere og særlig min far underveis! Vi kom i mål på 1 time og 17 minutter, godt innenfor målet, men dessverre ingen PB i år.
Totalt
Men hvordan tror du jeg avsluttet 73,3 kilometer med løpsfest i Oslos gater? Jeg slo hjul over målstreken selvfølgelig! Totaltiden min ble med andre ord noe slikt som 7 timer og 18 minutter. Jeg kunne nok klart å dra det inn under 7 timer, men for meg var det mye viktigere å kunne løpe med Pappa. Hva som ble offisielt resultat vet jeg ikke siden chip’en min ikke virket på maraton. Har kontaktet arrangøren og håper dette ordner seg!
I dag, dagen derpå, så føles kroppen helt fin! Jeg har to små gnagsår på tærne til tross for Injinji-sokker. Jeg merket at føttene utvidet seg under løpet og det var nok det som gjorde det. Det betyr at jeg må kjøpe en størrelse eller to større til Bislett! Jeg merker at beina er slitne og tunge, men ikke mer enn at jeg helt klart kunne tatt en økt i dag også. Jeg tror kanskje jeg skal prøve en rolig #mandagsmila i morgen!
Oslo Trippelen ble min 11. ultra så langt i år. Det betyr at jeg i utgangspunktet bare har en igjen til målet mitt. Jeg er påmeldt både Halden Ultraintervall og Bislett 24h, så dette bør gå bra. Kanskje jeg skal slenge meg på Champagne Ultra også?
EDIT: Har nå fått tid på maraton også og det ble merkelig nok nøyaktig samme tid som jeg meldte inn til arrangøren. Ingen mellomtider er registrert på meg.