Etter en lang pause uten blogging er det på tide med en liten oppdatering.
Vi har nå kommet godt i gang med 2017 og jeg har fått lagt noen planer for året. Som i 2016 vil maraton være fokuset og målet er å komme i mål på under 3 timer. Etter “fiaskoen” i Oslo i september bestemte jeg meg for at det måtte bli et forsøk i Berlin i 2017. Derfor har jeg meldt meg på vi ‘Sport og Fritidsreiser’. De tilbyr full pakke med fly, overnatting og startnummer til en rimelig penge. Kona er også med så da sparte vi litt med dobbelt-rom også. Det blir en hyggelig løpe-tur med litt voksen-tid for oss også!
Berlin maraton er i slutten av september og det må jo konkurreres litt for det også. Jeg må sørge for å gjøre meg fortjent til både “fem på norsk jord” og det nye ultrafatet. Løpsplanen ser foreløpig slik ut:
(Februar: Bislett 50 km?)
April: KickMaster Påskemaraton i Drammen
May: Ecotrail 80 km
(Juni: Nytt maratonløp fra Sandvika til Drammen?)
Juli: Nebelhorn Berglauf
September: Berlin maraton
Oktober: Olav Engen Ultra 1
(Oktober: Olav Engen Ultra 2)
(Oktober: Hytteplanmila?)
Desember: Ribbemaraton
Løp i parentes vurderes, det er litt usikkert hva jeg velger.
Trening
Jeg har alltid vært tilhenger av å løpe mer eller mindre uten en plan. Jeg har løpt de øktene jeg har vært motivert for og trivdes veldig godt med det. I 2016 ble det en del langturer og også mange intervalløkter. I ettertid ser jeg at intervalløktene i hovedsak besto av korte og få repetisjoner. Dette ga meg nok ikke den fremgangen jeg var ute etter.
Jeg har nå gått til anskaffelse av et maratonprogram utviklet av Marius Bakken. Dette programmet er rettet inn mot mitt mål på sub 3 og består av mange varierte økter. Jeg har fulgt programmet siden midten av desember 2016 og merker fremgang allerede. Det er heller ingen tvil om at jeg presser kroppen mer enn jeg ville fått til dersom jeg skulle planlegge øktene selv. Det er flere økter jeg har gjennomført som jeg var usikker på om jeg ville klare før jeg begynte. Det er motiverende å klare slike økter! Samtidig legger programmet opp til to hviledager i uke og 2-3 svært rolige økter. Dette er for at kroppen skal restituere best mulig og for å forhindre skade. Det ble nok mye lapskaus på meg i 2016 og med dette programmet vil jeg unngå mye av dette. Anbefaler virkelig at man ser på dette alternativet dersom man vil ha mer struktur i treningen samtidig som man ikke vil binde seg til en fast trener.
Programmet strekker seg over omtrent 100 dager og jeg har derfor planlagt det slik at jeg er ferdig med første gjennomføring til Påskemaraton i Drammen. Da blir målet å løpe på 3:06-3:08. Løypa i Drammen er flat og fin, men det er noen vendinger og noen små kneiker som skal løpes. Jeg opplever uansett løypa som raskere enn både Oslo og Holmestrand.
Etter løpet i Drammen blir det tid til litt ultra med Ecotrail der jeg løper full distanse (som blir 80-85 km i år). De siste 10 kilometerne skal jeg løpe om kapp med min bror. Vinneren får heder og ære, mens taperen må støtte Barnekreftforeningen med 1000 kr!
Deretter blir det nok en runde med Marius Bakken sitt program. Forhåpentligvis får jeg løpt en maraton fra Sandvika til Drammen i juni og Nebelhorn Berglauf i juli, men etter det blir det fullt fokus mot maraton i Berlin.
Håper å treffe mange glade løpevenner i løpet av året! Vi løpes!
17. september 2016 var dagen endelig kommet for årets hovedmål. Det skulle løpes maraton i Oslo. Som tidligere skrevet hadde jeg opprinnelig et mål om å løpe på 3:10-3:15 i Oslo, men på bakgrunn av gode resultater i år så endret jeg målet til “under 3:10”. Det skulle tilsvare 4:30min/km, eller mila på 45 minutter 4 ganger etter hverandre! En tøff oppgave med andre ord.
Løypa i Oslo er ikke den raskeste synes jeg. Man løper to runder i samme løype. Fra Rådhusplassen til Skøyen er det litt opp og ned, men ikke mye. Fra Skøyen og egentlig helt til Sørenga er det relativt flatt og fint. Men fra ca 13 km begynner det å bli litt tøffere. Først over en bro og opp rundt Botanisk hage, denne bakken er tung! Etter å ha løpt tilbake til sentrum er det to ganger over Egertorget før man kommer tilbake til Rådhusplassen og starter på en ny runde. Slik konfigurasjonen på løypa er så får man de tyngste partiene halvveis og helt på slutten av maraton. Kanskje det ville være bedre å løpe andre veien?
Nok om løypa!
Mine forberedelser og gjennomføringen
Jeg følte jeg hadde trent godt til dette løpet gjennom hele sommeren. Mye intervaller og fartstrening. Lange intervaller på opp mot 5 km i maratonfart og turer opp til 20-25 km med progressiv fart. Siste ukene før løpet trappet jeg ned distansen og etterhvert antall treninger for å bygge overskudd. Kroppen føltes bra på startstreken og jeg var klar for jobben!
Jeg ble løpende alene, det har jeg ikke noe problem med selv om jeg foretrekker å løpe sammen med noen som har samme mål som meg. Jeg hadde lagt en plan om å løpe pent første runden og passere på 1:35 etter halvmaraton. Det gikk ikke helt som det skulle og jeg passerte på 1:33. Jeg følte uansett ikke at jeg hadde anstrengt meg alt for mye og fortsatte videre i fint tempo. Tok det likevel litt roligere i det lille som var av bakker ut mot Skøyen. Langs Frognerstranda var det litt motvind og varmen begynte virkelig å ta tak. Jeg hadde merket at jeg svettet mye, allerede fra 1-2 kilometer så rant svetten i ansiktet mitt. I grunn ikke et godt tegn! Jeg holdt fortsatt omtrent 4:28/km og kroppen føltes fin. Jeg fikk i meg gel for hver 5. kilometer og drakk litt sportsdrikk på alle stasjonene. Jeg merket ikke noe til at jeg skulle ha noe mangel på næring.
Ved runding containerhavna etter Sørenga fikk jeg det første varselet på at noe likevel kunne være galt. Et kjapt hugg i ene leggen som heldigvis slapp med en gang. Men jeg merket at det begynte å gjøre vondt i beina. Og da vi svingte opp brua ved Nydalsveien for å starte på turen rundt Botanisk hage igjen sa det stopp. Etter 35 kilometer var løpet over for meg. Sterke kramper i legger, hamstring og setemusklene. Herfra tapte jeg omtrent 2 minutter/km og det var en kamp særlig i bakkene. Jeg så fort at målet om 3:10 var utenfor rekkevidde, men hadde et lite håp om ny pers. Men da vi svingte inn i sentrum og det ble flere bakker skjønte jeg at det toget også var gått. Jeg kom meg i mål på 3:23:10. En tid som jeg egentlig er litt skuffet over. I seg selv er det jo en god tid og det er en stor prestasjon å løpe maraton under 3 timer og 30 minutter. Men jeg hadde håpet på og jobbet for noe bedre!
Så hva gikk galt?
Det er nok ikke lett å svare på. En ting er nok at jeg ikke har hatt mange nok lange turer i maratontempo. Det må jeg nok endre på i det videre arbeidet. Ikke bare turer der de siste 5-10 er raske, men rundt 25 kilometer bør gå i riktig tempo. I tillegg tror jeg varmen tok meg kraftig denne gangen. Når jeg har løpt ultraløp har jeg alltid hatt med meg salttabletter og tatt en eller to i timen. Det gjorde jeg ikke på dette løpet. Kanskje det hadde hjulpet? Jeg var full av salt i ansiktet og resten av kroppen etter løpet så tapet var i alle fall stort. Etter målgang fikk jeg i meg over 2 liter væske, men da jeg kom hjem kunne likevel jeg konstatere et vekttap på 0,5 kg. Det betyr for meg at jeg tapte rundt 5% av egen kroppsvekt i væske, til tross for at jeg drakk mye underveis. Det er ikke bra! Startet jeg kanskje for hardt? Ja, mulig det, men jeg følte ikke at jeg gikk tom for energi. Det var krampene og den medfølgende smerten i beina som stoppet meg, ikke mangel på næring eller energi. I ettertid kan jeg nok også tenke meg at det ikke var så lurt med 6-timers på Ringerike tre uker før maraton heller. Det løpet gikk også på hardt underlag og beina var kanskje ikke 100% restituert selv om jeg ikke løp like fort der.
Hva med veien videre?
Først og fremst: Jeg gir ikke opp! Jeg skal under 3 timer på maraton! Andreas Gossner sa en gang til meg at man kan ikke regne med å sette pers på maraton hver gang. Det fikk jeg merke denne gangen! Det er så mange faktorer som spiller inn at man ikke kan ta noe for gitt. I kortere løp gir dette mindre utslag, men på maraton spiller alt inn. Det er ikke så lett at man kan “bestille” et superløp på maraton. Jeg skal fortsette det målrettede arbeidet, jeg skal stille til start i noen løp neste år også. Om det blir like mange som i år vet jeg ikke ennå. Jeg liker å løpe i konkurranser, men kjenner også at det tar ekstra på kroppen. Kanskje jeg stiller i flere 10km og halvmaraton i stedet for maraton. Det er noe helt annet for kroppen og beina (og ikke minst hodet). Om det blir Oslo maraton i 2017 eller om jeg innvilger meg selv en tur til Berlin er ikke avgjort. Berlin har en raskere og lettere løype enn Oslo med langt færre høydemeter. Derimot er det litt mer kostbart (også har jeg løpt i Oslo hvert år siden 2010 og det er tungt å skulle miste et år). Vi får se hva det blir til. Påmeldingen til Berlin starter 19. oktober etter hva jeg forstår.
Helgen 18.-19. juni 2016 gikk årets Midnight Sun Marathon av stabelen i Tromsø. Dette er et løp som jeg har ønsket å løpe en stund, og nå skulle det endelig bli en realitet. Deltagelse fikk jeg av svigers til bursdag i fjor så det har vært planlagt lenge. Svigermor er opprinnelig fra Tromsø, så kona mi har familie der oppe. Selv om vi har vært sammen i 15 år og gift i 12 så har jeg ennå ikke vært på besøk i Tromsø. Det var det på tide å få gjort noe med!
Helt siden jeg løp Holmestrand maraton tidligere i år har jeg jobbet temmelig målrettet med fart og terskel. Det har blitt mye intervaller av forskjellig art og noen langturer. Målet på MSM hadde jeg justert litt i forhold til det opprinnelige om å klare en tid på 3:15-3:20. Målet nå var å komme inn under 3:15!
Drøye tre uker før løpet skjedde det derimot noe som ikke var helt planlagt. Under en økt der jeg skulle løpe 3x5km i ca 4:35/km-tempo fikk jeg ekstremt høy puls og sleit veldig med å fullføre økta. Jeg hadde noen dager hatt ekstreme smerter i magen og sov dårlig om nettene. Matlysten var heller ikke på topp.
Det skulle vise seg at jeg hadde pådratt meg et magesår og fikk beskjed av legen om å ta medisiner og spise lite og ofte, samt holde meg til “kjedelig” mat. Sykemeldt i to uker ble jeg også. Heldigvis fikk jeg lov til å trene, men det gikk halvannen uke før kroppen orket en økt som var tilnærmet normal. Jeg begynte å tenke på å endre til halvmaraton eller kanskje mila i Tromsø, men utsatte det så lenge som mulig. En uke før løpet tok jeg en sjekk og løp en halvmaraton på Føyka stadion i Asker. Først 16 km i ca 5:03-tempo, deretter 5 km i ca 4:08-3:50-tempo. Kroppen responderte veldig godt og pulsen holdt seg absolutt innafor normalen. Det kunne virke som om treningen fortsatt satt i kroppen! Eneste spørsmålet var hvordan kroppen ville klare seg i en hel maraton og om jeg ville klare å ta opp næring raskt nok. Jeg satset i alle fall alt og bestemte meg for å starte på maraton og heller roe ned etterhvert dersom kroppen ga signaler om at den ikke tålte påkjenningen.
Hele familien reiste opp til Tromsø torsdag 16. juni. Etter landing bar det rett til slekt for å spise middag. Slik gikk også fredagen med stramt program. Heldigvis var det relativt fint vær på fredagen og vi fikk oss en tur opp i Fjellheisen. Derfra kunne jeg se omtrent hele løypa og jeg fikk en liten oversikt over hvordan den gikk. Vi kjørte også store deler av løypa med bil så jeg hadde en viss ide om hva jeg skulle gjennom.
Løpsdagen kom, men det var ikke som en vanlig løpsdag. De fleste løp starter gjerne på formiddagen og da spiser jeg kun en frokost på forhånd. MSM starter ikke før klokka 20:30 og da blir ting litt anderledes. Jeg spiste en god middag omtrent klokka 15:30. Usikker på om det var det lureste.
Småjentene mine løp “Minimaraton” klokka 18:00. 4,2 km ble forsert på henholdsvis 21:23 og 23:12 av 10- og 9-åringen. De syntes det var veldig gøy å være med og var begge veldig fornøyd med resultatet sitt. Moro at også de har glede av løpingen!
Etter minimaraton ble det en liten tur på hotellet for å slappe av og få på seg løpetøyet. Jeg var veldig usikker på hva jeg skulle ta på meg. Kort tights og kompresjonshylser til leggene var sikkert, men overkroppen var mer utfordrende. Jeg løper helst i singlet når det er varmt, men i Tromsø var det bare 6-7ºC og en del vind. I tillegg var det stor fare for regn. Det endte med at jeg tok på meg en supertrøye fra Swix og singleten fra Romerike Ultraløperklubb. Tidvis ble det varmt når jeg løp, men ikke veldig ille.
Fra tidligere hadde jeg en løs avtale med Thomas K. Føre om å løpe sammen til 3:15. Han var usikker på om han ville klare det, men skulle gjøre et forsøk. Jeg traff både ham og mange andre kjente løpere ved start. Der fikk jeg også høre at hele 82% av de startende var ikke-norske! Det er sykt! Ved start var det enkel inndeling i puljer ut fra forventet sluttid. Det var svært overraskende og uventet for meg å skulle starte omtrent helt fremme.
Starten gikk kl 20:30 og vi satte i vei. Thomas satte opp et litt høyere tempo enn jeg hadde tenkt meg og etter første passering av brua slapp jeg ham. Jeg ble løpende sammen med Odd Martin Dalbakk som hadde mål om 3:10-3:15 på sin første maraton! Det er tøff satsning! Vi løp og småpratet store deler av veien og delte erfaringer. Det gikk litt fort, første halvmaraton gikk på 1:35!
Allerede etter 12 km måtte jeg på do. Valgte å holde meg så lenge jeg klarte (det holdt helt inn). Det er ikke en god følelse og anbefales ikke. Flere ganger underveis vurderte jeg å tisse rett i tightsen for ikke å ødelegge løpet. I ettertid er jeg flau over at disse tankene i det hele tatt kom!
Etter omtrent 25 km fikk vi kraftig motvind etter å ha passert Sydspissen. Her begynte også mine problemer å komme frem. Jeg mistet litt av trykket og det var nok magesåret og manglende næring som gjorde seg gjeldende, men jeg bet meg fast i Odd Martin så godt jeg kunne. Ved omtrent 28 km passerte vi Thomas som hadde møtt veggen. Jeg puttet innpå en Clif Shot (gel) og fikk etterhvert tilbake litt energi. Ved vending på omtrent 32 km hadde vi 49 minutter igjen til målet på 3:15 og jeg forsto at det skulle gå bra å klare det. Men den siste mila var både lang og tung! Tempoet gikk ned til 4:40-4:50/km i snitt og jeg hadde tunge tanker i hodet. Ved 36 km var det på tide med nok en gel og kroppen hentet frem litt mer styrke som holdt inn. Odd Martin falt av omtrent da også.
Ved 39 km var det på tide med litt musikk og jeg fikk opp litt aggresjon og ga gass inn mot mål!
Tiden ble 3:14:37 og jeg var en lykkelig mann! PB med litt over 2 minutter er ikke ille! Ta med i betraktningen at de tre ukene før var ødelagt av magesår og medisiner så er jeg knallfornøyd! Det holdt til å bli nummer 44 av herrene og nummer 6 i min klasse! Kona leverte også et fantastisk løp! Utrolig moro med en så dedikert løpefamilie.
I ettertid har jeg analysert pulsdataene fra Holmestrand og MSM. Der ser jeg noe interessant.
Pulsdata fra MSM. Snittpuls 152 og maks 164.
Pulsdata fra Holmestrand. Snittpuls 156 og maks 167.
Det jeg ser er at jeg under MSM hadde en lavere snittpuls (152 mot 156) og lavere makspuls (164 mot 167). I tillegg så ser jeg jo at jeg under MSM lå langt mer i sone 3 og omtrent ingenting i sone 5. Dette til tross for at jeg faktisk løp raskere. Jeg tolker dette som at jeg har blitt i bedre form, men jeg er også litt usikker på om jeg løp hardt nok under MSM. Burde jeg ikke hatt en jevnere fordeling mellom sone 3 og 4? Og kanskje litt mer i sone 5 mot slutten? Jeg velger å se på det som om at treningen jeg har gjort den siste tiden virker og at jeg trenger å jobbe mer med å hente ut det siste. Det håper jeg å kunne trene meg opp til ved å løpe noen raske 5 og 10 km og kanskje en og annen halvmaraton med progressiv fart. Videre tror jeg virkelig at 3:10 snart er innen rekkevidde. Litt strukturert trening gjennom juli og august så satser jeg på en god gjennomføring i Oslo som tar meg til sub 3:10. Om noen vil være med så er det bare å si ifra, jeg løper gjerne sammen med noen.
Uansett: Midnight Sun Marathon ble en flott opplevelse! Jeg kommer gjerne igjen. Da håper jeg Tromsø viser seg fra en enda bedre side og vi får se midnattssola mens vi løper. Det var et fantastisk liv i løypa hele veien. Folk satt ute i hagene sine og grillet og koste seg mens de heiet på oss som løp. Det var til og med en som hadde satt opp en egen drikkestasjon og delte ut drikke til alle som løp! I tillegg var det mulig å få potetgull og annet snacks flere steder. Jeg tror ikke jeg har opplevd samme trykket fra publikum i noe annet gateløp jeg har vært med på.
Denne helgen (9.-10. april) var det på mange måter sesongåpning for løpere. Røyse Ultra gikk denne helgen, KRSUltra og Holmestrand Maraton ble begge arrangert på lørdagen. I tillegg er det flere andre løp som arrangeres rundt om i landet. Selv om KRSUltra virket veldig moro og det er slikt jeg egentlig driver med så valgte jeg bort det løpet. Røyse var en flott opplevelse i fjor og jeg merket en dragning mot det løpet. Likevel valgte jeg å gå for maratondistansen i Holmestrand.
Egentlig hadde jeg planer om halvmaraton i Holmestrand. Etter Påskeharemaraton ønsket jeg å løpe Påskemaraton i Drammen og se hva jeg kunne klare. Nå valgte jeg å stå over Drammen siden jeg regnet med at det ikke ville være optimalt med to maraton på en uke, selv om Påskeharen ikke gikk for full maskin. Da jeg så at det ville bli fartsholder på 3:20 i Holmestrand var også valget lett! Da ble det full distanse der!
Forberedelsene til løpet gikk i grunn veldig bra. Jeg fikk noen lange turer med progressiv fart, noen raskere turer og lange intervaller. Kroppen kjentes i grunn utmerket og jeg hadde en god følelse! Jeg fikk også avtalt med Kristian Jahre at jeg kunne lade bilen min hos ham slik at jeg slapp å bekymre meg for det mens jeg løp. Jeg fikk til og med overtalt kona til å stille til start på full distanse.
Vel fremme i Holmestrand parkerte vi bilen hos Kristian og fikk en kopp kaffe og hyggelig prat før kona og jeg beveget oss mot sentrum for å hente startnummer og varme opp litt. Jeg hadde fulgt værmeldingen litt for nøye. Der sto det at det skulle bli opp mot 8ºC og jeg stilte i kort tights og singlet. Det kjente jeg nå at ville bli for kaldt! Realiteten var vel omtrent 3ºC ved start. Derfor la vi turen innom G-Sport og fikk kjøpt en langermet trøye til meg, hansker til oss begge (som kunne kastes underveis) og en buff til Yvonne. Er glad jeg ikke stilte til start i bare singlet, selv om jeg tror det kunne gått det også. Etter denne kjappe handelen ble det hilsing på kjentfolk fra her og der. Masse kjente fjes som vi har løpt med og snakket med tidligere.
Det ble lite tid til oppvarming, jeg fikk vel jogget 5-600 meter før jeg fant Amund Totland som hadde fått jobben som fartsholder på 3:20. Litt forvirring i og med at det sto 3:30 på t-skjorta og 3:20 på ballongen hans. I tillegg hadde han ikke noen klokke som skulle hjelpe ham med å holde rett tempo (han fikk klokke 2 minutter før start, men det hjalp ikke noe).
Starten kom litt overraskende på meg, men siden det er nettotid så var ikke det noe problem. Jeg luntet frem til startstreken og satte opp farten. Løypa i Holmestrand er en rundløype på 5 km som altså løpes 8 ganger. I starten løper man en liten runde på 1,1 km, to ganger for hel maraton og 1 gang for halv. Litt forvirring ble det av dette, så noen løpere som måtte ta “strafferunder” underveis fordi de hadde glemt andre runden sin. For meg gikk dette helt uproblematisk. Amund satte en alvorlig fart fra start. Han hadde sagt til meg at han skulle starte hard for å bygge opp en buffer. Jeg trodde det var tull, men det var det tydeligvis ikke. Einar Hagemann og jeg bestemte oss for å løpe sammen og holde oss til planen om nærmest mulig 4:44min/km hele veien. Vi løp sammen de første 12 kilometerne da han måtte gi seg med problemer i knærne etter andre hele runden. Jeg løp videre uten egentlig å ha fått med meg at han stoppet. Kikket flere ganger etter ham, men ventet heller ikke. Tempoet lå på omtrent 4:39min/km, litt raskt, men det gikk foreløpig fint.
Etter tredje runden bestemte jeg meg for å roe ned litt. Jeg ville ta fjerde og femte runden rolig for å se om jeg kunne øke etter dette. På fjerde runden skulle jeg også innvilge meg selv å skru på musikken! Når jeg i ettertid ser på splitt-tidene mine på disse rundene så må jeg nok si at jeg ikke tok det så rolig. Jeg opprettholdt samme snitt-tempo, men pulsen min var litt lavere. Jeg følte også at jeg løp roligere så en effekt hadde det nok. Jeg bestemte meg da også for at runde seks skulle bli “rolig”. Jeg utsatte også musikken til sjuende runde.
Ved start på sjuende runde ble det altså musikk på ørene og jeg prøvde å øke tempoet litt. Ved passering så jeg at jeg hadde 50 minutter på meg til målet mitt og 10 kilometer som gjensto. Da forstod jeg at dette skulle være innenfor rekkevidde! Men så fikk jeg kramper i begge leggene på denne runden. Jeg hadde nå kommet opp til Amund og løp litt sammen med ham. Han roet meg ned og ba meg fokusere på å løpe lett og på tærne. Jeg gjorde som han sa og selv om det ikke ble borte så klarte jeg i alle fall å holde tempoet videre. På siste runden kom krampene i lårene også, men nå var det ikke snakk om at jeg skulle stoppe opp! 3 kilometer igjen, 18 minutter, dette går! Lykkefølelse i kroppen! Nå ser jeg Therese Falk rett foran meg, kan jeg klare å ta igjen henne? Jeg nærmer meg mer og mer, men i en liten bakke spretter hun raskt fra meg. Hun hadde mer krutt igjen til innspurten og stikker ifra. Den bakken gjør at jeg får første og eneste kilometersplitt på over 5 minutter. Det gjør ingenting for nå er det ikke langt igjen og resten av løypa er flat!
Målgang og offisiell tid ble på 3:16:50! Jeg holder på å falle om, men blir reddet av Therese som holder meg oppe og passer på meg. Jeg var totalt tom og hadde hentet ut alt som var! Men jeg kommer meg raskt og får i meg litt væske så klarte jeg å samle tankene og det gikk opp for meg at jeg hadde satt solid ny PB på maraton (forbedring fra Påskeharemaraton 2015 med 18 minutter og 48 sekunder)!
Løypa i Holmestrand er som nevnt 5 kilometer. Den inneholder noen krappe svinger, noen små “kneiker” og noen lange seige oppoverbakker. På maratondistansen løper man denne runden 8 ganger. Mange vil nok si at løypa ikke er optimal. Jeg er nok enig i dette, Garmin sier at det var omtrent 240 vertikale meter. Ikke veldig mye, men nok til at man merker det. Noen vil nok også foretrekke å ikke løpe slike korte rundløyper. Det kan bli tungt å løpe runde etter runde på denne måten. Jeg hadde valgt å fokusere på fordelene dette gir. De første rundene blir man godt kjent med løypa. Så kommer noen runder hvor man kan dra nytte av dette og bruke terrenget slik at man løper billigst mulig. De siste rundene kan man presse på og man vet nøyaktig hvor man skal starte spurten. I tillegg er det jo det faktum at drikkestasjonene passeres såpass hyppig at man kan drikke lite og ofte uten å måtte stoppe opp. Det var tre mat og drikkestasjoner på runden. En av de stasjonene passerte vi også på den lille ekstrarunden. Det gjør at vi totalt passerte stasjonene 26 ganger! Jeg fikk i meg litt sportsdrikk flere ganger, litt vann og litt banan. Prøvde meg også på en salt kjeks, men det ble rett og slett for tørt. Uansett ser jeg noen fordeler med å ha løypa slik de har den i Holmestrand. Dette er et flott arrangement som kan anbefales til alle som liker å løpe. Det er muligheter for 5km og 10km i tillegg til halv og hel maraton.
Jeg løp med Saucony Kinvara 7. Et par sko som jeg har begynt å trives veldig godt med. Jeg hadde tidligere samme modellen i versjon 5. Den likte jeg ikke, men denne utgaven passer meg utmerket. Jeg har ikke løpt særlig langt i de før nå, så jeg var spent på hvordan det ville gå. Tydeligvis gikk det bra, selv om krampene kom i både legger og lår.
En veldig glad gutt på bryggekanten etter målgang!
