Archives: løp

Ecotrail 2016 – 80 kilometer med løpeglede!

Det er på tide å skrive litt om min opplevelse av Ecotrail 2016 i Oslo. Det har tatt litt tid, det er allerede en uke siden løpet. En av grunnene til at det har tatt tid er rett og slett at jeg har hatt behov for å leve litt i lykkerusen etter dette løpet (en annen grunn er at det har vært mye å gjøre på jobben).

Jeg løp Ecotrail som ledsager for Kai Glenn Borgersen denne gangen. Det hele startet med en kommentar på Facebook med noe om at han ikke trodde han ville kunne løpe det løpet siden ingen ville stille som ledsager. Jeg sa med en gang at jeg kunne stille og han tok meg på ordet! Kai er en habil løper som har løpt flere maraton og ultraløp, men med tunnelsyn (omtrent 5º stemmer ikke det Kai?) er det ikke lett å finne frem i terrenget. I tillegg til meg stilte også Marie Veslestaul som ledsager. Hun er en helt rå trippel-ultra-ironman-dame. Det var nok veldig bra at vi var to ledsagere.

Meg, Marie og Kai før start

Meg, Marie og Kai før start

Dagen startet med at jeg og Yvonne sjekket inn på hotell i Oslo. Av diverse grunner hadde vi valgt denne løsningen for natten til søndag. Etter innsjekk bar det rett til Vaterlandsparken der løpet startet. Der traff jeg Kai og mange andre løpevenner. Klemmer, tips og “lykke til” ble utvekslet før vi satte i gang klokka 0900.

Kai, Marie og jeg løp lett og fint oppover langs Akerselva. Været var nydelig og forholdene lå til rette for en skikkelig løpefest. På dette strekket var det ikke noe problem for Kai å løpe så vi hadde fint tempo. Gikk i de aller bratteste bakkene og løp resten. Vel oppe ved Maridalsvannet tok vi oss også litt tid til å nyte utsikten. Det er svært spesielt å starte midt i landets hovedstad og bare noen kilometer utenfor så er man midt i marka og i landlige omgivelser! Videre til Hønefoten og første supportstasjon gikk det veldig fint.

Opp til Fagervann begynte det å bli mer sti og terreng. Dette terrenget er i grunn ikke noe problem å løpe i (bortsett fra de bratteste bakkene der man bør gå), men for Kai ble det umulig. Med ujevnt underlag, stein og røtter overalt ville det blitt alt for mange fall og til slutt skader av å løpe på disse områdene. Marie og jeg måtte hele tiden passe på å informere om hvor han skulle sette beina sine og hva som ventet fremover. En av oss gikk stort sett rett foran slik at han kunne se hvor vi fant feste og prøve å sette sine ben på samme sted. Den andre informerte om stein, røtter og andre hindringer. Det ble rolig gange helt til vi kom ut på grusveiene som ledet mot Sognsvann igjen. Der hadde vi imidlertid masse krefter og kunne løpe forbi mange som hadde passert oss i stipartiene. Det ga en god følelse.

Ikke-løpbar sti

Ikke-løpbar sti

Etter Sognsvann svinger traseen igjen inn i et mer krevende parti. Ikke mer krevende enn at det kan løpes, men ikke for en som har redusert syn. Og slik ble det stort sett resten av løypa. Vi måtte gå på alt av sti og kjerrevei, kun der det var ordentlig grusvei eller asfalt kunne vi løpe (og noen strekker med bred og opparbeidet sti). Det var rett og slett for risikabelt å løpe noe særlig ellers. Vi gjorde noen forsøk, men det var ikke lange bitene.

Kai hadde på forhånd sagt at han hadde håpet på å klare løypa på 11 timer. En respektabel tid på alle måter. Vi ga ikke opp håpet om dette før vi var godt inne i Bærumsmarka da vi innså at siste mila måtte gå på 40 minutter om vi skulle rekke det. Vi kom i mål på 11:46 og det er uansett en utrolig sterk prestasjon av Kai.

Det som imponerer meg mest er at det ikke var noe syting eller klaging på veien. Vi hadde en utrolig flott tur alle sammen og stemningen var virkelig på topp. Vi snakket med mange løpere underveis og heiet på alle vi traff. De som var på supportstasjonene var også veldig hyggelige og hjalp oss masse!

Etter målgang var det tid for et par selfies før jeg måtte kaste meg i dusjen på hotellet og komme meg på “klubbtreff” på Egon. Der ble det mat og drikke og hyggelig selskap utover kvelden. Marit og Nikolai hadde forlovet seg tidligere på kvelden (Nikolai fridde da Marit kom over mål) så stemningen var god!

Jeg var i gang med trening allerede på tirsdagen etter løpet, beina var fine og kroppen responderte bra. Torsdagen løp jeg 3000 meter mot kunstløpklubben til barna mine. Litt moro å konkurrere med toppidrettsutøvere og være på samme nivå som de! Jeg kom i mål på 11:29 og fikk vel ny PB på den distansen.

 

Noen bilder fra Ecotrail:

 

Jeg melder meg helt sikkert på til neste år også! Om det blir 80 km eller 45 km er litt usikkert, mulig 45 km passer bedre med oppkjøring til maraton. Men jeg har mest lyst på 80 km selvfølgelig!

No commentsAdd a comment

Holmestrand Maraton 2016

Denne helgen (9.-10. april) var det på mange måter sesongåpning for løpere. Røyse Ultra gikk denne helgen, KRSUltra og Holmestrand Maraton ble begge arrangert på lørdagen. I tillegg er det flere andre løp som arrangeres rundt om i landet. Selv om KRSUltra virket veldig moro og det er slikt jeg egentlig driver med så valgte jeg bort det løpet. Røyse var en flott opplevelse i fjor og jeg merket en dragning mot det løpet. Likevel valgte jeg å gå for maratondistansen i Holmestrand.

Egentlig hadde jeg planer om halvmaraton i Holmestrand. Etter Påskeharemaraton ønsket jeg å løpe Påskemaraton i Drammen og se hva jeg kunne klare. Nå valgte jeg å stå over Drammen siden jeg regnet med at det ikke ville være optimalt med to maraton på en uke, selv om Påskeharen ikke gikk for full maskin. Da jeg så at det ville bli fartsholder på 3:20 i Holmestrand var også valget lett! Da ble det full distanse der!

Forberedelsene til løpet gikk i grunn veldig bra. Jeg fikk noen lange turer med progressiv fart, noen raskere turer og lange intervaller. Kroppen kjentes i grunn utmerket og jeg hadde en god følelse! Jeg fikk også avtalt med Kristian Jahre at jeg kunne lade bilen min hos ham slik at jeg slapp å bekymre meg for det mens jeg løp. Jeg fikk til og med overtalt kona til å stille til start på full distanse.

Vel fremme i Holmestrand parkerte vi bilen hos Kristian og fikk en kopp kaffe og hyggelig prat før kona og jeg beveget oss mot sentrum for å hente startnummer og varme opp litt. Jeg hadde fulgt værmeldingen litt for nøye. Der sto det at det skulle bli opp mot 8ºC og jeg stilte i kort tights og singlet. Det kjente jeg nå at ville bli for kaldt! Realiteten var vel omtrent 3ºC ved start. Derfor la vi turen innom G-Sport og fikk kjøpt en langermet trøye til meg, hansker til oss begge (som kunne kastes underveis) og en buff til Yvonne. Er glad jeg ikke stilte til start i bare singlet, selv om jeg tror det kunne gått det også. Etter denne kjappe handelen ble det hilsing på kjentfolk fra her og der. Masse kjente fjes som vi har løpt med og snakket med tidligere.

Det ble lite tid til oppvarming, jeg fikk vel jogget 5-600 meter før jeg fant Amund Totland som hadde fått jobben som fartsholder på 3:20. Litt forvirring i og med at det sto 3:30 på t-skjorta og 3:20 på ballongen hans. I tillegg hadde han ikke noen klokke som skulle hjelpe ham med å holde rett tempo (han fikk klokke 2 minutter før start, men det hjalp ikke noe).

Starten kom litt overraskende på meg, men siden det er nettotid så var ikke det noe problem. Jeg luntet frem til startstreken og satte opp farten. Løypa i Holmestrand er en rundløype på 5 km som altså løpes 8 ganger. I starten løper man en liten runde på 1,1 km, to ganger for hel maraton og 1 gang for halv. Litt forvirring ble det av dette, så noen løpere som måtte ta “strafferunder” underveis fordi de hadde glemt andre runden sin. For meg gikk dette helt uproblematisk. Amund satte en alvorlig fart fra start. Han hadde sagt til meg at han skulle starte hard for å bygge opp en buffer. Jeg trodde det var tull, men det var det tydeligvis ikke. Einar Hagemann og jeg bestemte oss for å løpe sammen og holde oss til planen om nærmest mulig 4:44min/km hele veien. Vi løp sammen de første 12 kilometerne da han måtte gi seg med problemer i knærne etter andre hele runden. Jeg løp videre uten egentlig å ha fått med meg at han stoppet. Kikket flere ganger etter ham, men ventet heller ikke. Tempoet lå på omtrent 4:39min/km, litt raskt, men det gikk foreløpig fint.

Etter tredje runden bestemte jeg meg for å roe ned litt. Jeg ville ta fjerde og femte runden rolig for å se om jeg kunne øke etter dette. På fjerde runden skulle jeg også innvilge meg selv å skru på musikken! Når jeg i ettertid ser på splitt-tidene mine på disse rundene så må jeg nok si at jeg ikke tok det så rolig. Jeg opprettholdt samme snitt-tempo, men pulsen min var litt lavere. Jeg følte også at jeg løp roligere så en effekt hadde det nok. Jeg bestemte meg da også for at runde seks skulle bli “rolig”. Jeg utsatte også musikken til sjuende runde. 

Ved start på sjuende runde ble det altså musikk på ørene og jeg prøvde å øke tempoet litt. Ved passering så jeg at jeg hadde 50 minutter på meg til målet mitt og 10 kilometer som gjensto. Da forstod jeg at dette skulle være innenfor rekkevidde! Men så fikk jeg kramper i begge leggene på denne runden. Jeg hadde nå kommet opp til Amund og løp litt sammen med ham. Han roet meg ned og ba meg fokusere på å løpe lett og på tærne. Jeg gjorde som han sa og selv om det ikke ble borte så klarte jeg i alle fall å holde tempoet videre. På siste runden kom krampene i lårene også, men nå var det ikke snakk om at jeg skulle stoppe opp! 3 kilometer igjen, 18 minutter, dette går! Lykkefølelse i kroppen! Nå ser jeg Therese Falk rett foran meg, kan jeg klare å ta igjen henne? Jeg nærmer meg mer og mer, men i en liten bakke spretter hun raskt fra meg. Hun hadde mer krutt igjen til innspurten og stikker ifra. Den bakken gjør at jeg får første og eneste kilometersplitt på over 5 minutter. Det gjør ingenting for nå er det ikke langt igjen og resten av løypa er flat!

Målgang og offisiell tid ble på 3:16:50! Jeg holder på å falle om, men blir reddet av Therese som holder meg oppe og passer på meg. Jeg var totalt tom og hadde hentet ut alt som var! Men jeg kommer meg raskt og får i meg litt væske så klarte jeg å samle tankene og det gikk opp for meg at jeg hadde satt solid ny PB på maraton (forbedring fra Påskeharemaraton 2015 med 18 minutter og 48 sekunder)!

Løypa i Holmestrand er som nevnt 5 kilometer. Den inneholder noen krappe svinger, noen små “kneiker” og noen lange seige oppoverbakker. På maratondistansen løper man denne runden 8 ganger. Mange vil nok si at løypa ikke er optimal. Jeg er nok enig i dette, Garmin sier at det var omtrent 240 vertikale meter. Ikke veldig mye, men nok til at man merker det. Noen vil nok også foretrekke å ikke løpe slike korte rundløyper. Det kan bli tungt å løpe runde etter runde på denne måten. Jeg hadde valgt å fokusere på fordelene dette gir. De første rundene blir man godt kjent med løypa. Så kommer noen runder hvor man kan dra nytte av dette og bruke terrenget slik at man løper billigst mulig. De siste rundene kan man presse på og man vet nøyaktig hvor man skal starte spurten. I tillegg er det jo det faktum at drikkestasjonene passeres såpass hyppig at man kan drikke lite og ofte uten å måtte stoppe opp. Det var tre mat og drikkestasjoner på runden. En av de stasjonene passerte vi også på den lille ekstrarunden. Det gjør at vi totalt passerte stasjonene 26 ganger! Jeg fikk i meg litt sportsdrikk flere ganger, litt vann og litt banan. Prøvde meg også på en salt kjeks, men det ble rett og slett for tørt. Uansett ser jeg noen fordeler med å ha løypa slik de har den i Holmestrand. Dette er et flott arrangement som kan anbefales til alle som liker å løpe. Det er muligheter for 5km og 10km i tillegg til halv og hel maraton.

Jeg løp med Saucony Kinvara 7. Et par sko som jeg har begynt å trives veldig godt med. Jeg hadde tidligere samme modellen i versjon 5. Den likte jeg ikke, men denne utgaven passer meg utmerket. Jeg har ikke løpt særlig langt i de før nå, så jeg var spent på hvordan det ville gå. Tydeligvis gikk det bra, selv om krampene kom i både legger og lår. 

 

En veldig glad gutt på bryggekanten etter målgang!

 

3:16:50! #holmestrandmaraton #pb #gladgutt

Et bilde publisert av Even Nedberg (@nedberg)

 

Løpet på Garmin Connect

No commentsAdd a comment

Påskeharemaraton 2016

Tirsdag 22. mars var det tid for det årlige Påskeharemaraton som arrangeres av Löplabbet-butikkene i Ski og Sandvika. Løpet er “lillesøster” til Ribbemaraton som går i samme trase, men motsatt vei.

Påskeharemaraton 2015 var første gangen jeg løp maraton og min PB er fortsatt derfra. I år var det ikke noe tanke om å sette ny PB på dette løpet. PÅ forhånd hadde jeg blitt forespurt av Elin Øydvin om jeg ville løpe som ledsager sammen med henne. Jeg svarte umiddelbart “JA” på dette. Ingen tvil om at jeg hadde lyst til å være med på dette. Eline har en skade på synsnerven og dermed sterkt redusert syn. Likevel så er hun en sterk løper og deltar i mange løp.

Min jobb ble å passe på at vi kom oss frem uten uhell og si ting som “høyre”, “venstre”, “kant opp”, “kant ned” og så videre. I tillegg måtte jeg passe farten slik at vi ikke startet for hardt eller at det gikk for sakte. Eline er god for å løpe en rask maraton så jeg kunne fått kjørt meg, men “heldigvis” for meg hadde hun løpt i Barcelona en uke tidligere og hadde ikke noe mål om ny rekord denne dagen. Eline og jeg hadde en flott tur sammen der vi pratet og delte mye sammen. Jeg skal ikke gjengi alt her, men kan si at dette er en tur jeg ikke vil glemme. Jeg er veldig glad for at Eline spurt meg, dersom du får muligheten til å løpe som ledsager anbefaler jeg at du gjør det! Dette var en flott opplevelse.

Vi klarte oss uten fall og jeg tok bare feil på høyre og venstre en gang  ?

 

 

Jeg var litt nervøs før turen og lurte på om jeg ville klare oppgaven. Det gikk veldig bra og jeg føler meg nå klar til den neste tilsvarende oppgaven jeg har tatt på meg. Da er det Kai Glenn Borgersen som skal ledsages i 80 km i terrenget under EcoTrail Oslo. Gleder meg!

No commentsAdd a comment

Bislett 50k 2016: Ikke helt etter planen…

Dette innlegget burde jeg egentlig ha skrevet for lenge siden, men jeg har ikke helt funnet roen og tiden til det. Det er vel slik at man bør dele både medgang og motgang så da må jeg nesten skrive litt om dette også.

Målet mitt for Bislett 50k i 2016 var å komme i mål rett under 4 timer og en maratonpassering på omtrent 3:20. Jeg hadde trent godt til dette og hatt flere økter på Bislett der jeg trente på å holde riktig temp. Lengste turen var på 60 runder (ca 33 km) sammen med Nikolai Zahl Marken som hadde samme mål som meg. Den treningsøkta gikk forholdsvis greit. Jeg var selvfølgelig sliten, men kunne nok klart noen flere runder den gangen. 50km tilsvarer nesten 92 runder så det var fortsatt et stykke igjen, men jeg følte meg komfortabel etter denne økta.

Under Bislett 50k foregår starten i to puljer. Pulje 1 er for de som løper under 4 timer, mens alle andre starter i pulje 2. Selv om dette skulle tilsi en start i pulje 1 for meg så valgte jeg pulje 2. Det har litt med familielogistikk å gjøre samt at jeg følte det ville være bedre å være blant de raskeste i stedet for blant de tregeste på banen. Jeg var imidlertid klar over at jeg nok måtte løpe en god del i ytterste bane og litt sikksakk mellom andre løpere.

Nikolai og jeg i front av starten på pulje 2 (Foto: Sportsmanden.no)

Nikolai og jeg i front av starten på pulje 2 (Foto: Sportsmanden.no)

Starten gikk klokka 14:45 på lørdag 20. februar. Nikolai og jeg sto foran i puljen og fant raskt riktig tempo. Rundetider på omtrent 2:33-2:35 skulle gi oss et par minutter buffer totalt. Hver halvtime byttet vi på å ligge foran og tok til oss litt drikke og næring. Allerede etter noen få runder merket jeg at jeg svettet unormalt mye. Det var varmt på Bislett denne dagen! Dette har nok noe å gjøre med at det var mange som hadde løpt i pulje 1 og at det ikke ble luftet underveis. Etter omtrent 25 runder merket jeg litt smerter i høyre kne (det ytterste kneet). Jeg tok ikke dette så tungt, men hadde det i bakhodet en god stund. Heldigvis merket jeg ikke noe til det etter to timer-

Nikolai falt bakover etter rundt 40 runder. Da løp jeg videre alene. Fra omtrent 55 runder begynte jeg å merke at kroppen ikke likte det jeg drev med. Jeg begynte å bli svimmel og kvalm. Uansett jobbet jeg på videre og klarte å holde rundetidene omtrent der hvor de skulle være. Men etter drøye 60 runder måtte jeg ta en tur inn i “depotet” å legge meg ned. Da var jeg rett og slett redd for å besvime. Thomas Stordalen hjalp meg og fikk i meg både drikke og litt fast føde og jagde meg etterhvert ut igjen. Jeg fortsatte noen flere runder, men kroppen lystret ikke i det hele tatt. Etterhvert ble det klart for meg at 50 kilometer ville bli i overkant mye denne dagen. Mulighetene for sub 4 timer eller god maratonpassering hadde jeg innsett at nå hadde forsvunnet. Nå var jeg bare på banen for å fullføre. Jeg bestemte meg ved omtrent 70 runder for at det fikk holde med maraton.

Rimelig kjørt etter 63 runder. Her innser jeg at løpet er kjørt. Men jeg reiste meg og løp inn til maratonpassering. Da var det ferdig for min del. (Foto: Thomas Stordalen)

Rimelig kjørt etter 63 runder. Her innser jeg at løpet er kjørt. Men jeg reiste meg og løp inn til maratonpassering. Da var det ferdig for min del. (Foto: Thomas Stordalen)

Etter 14 ultramaraton i 2015 føltes det rart å plutselig bryte et løp på denne måten. Kunne jeg klart å fullføre? Ja, det kunne jeg helt sikkert! Hadde det vært lurt? Nei, det tror jeg ikke!

Jeg lærte uansett svært mye på dette løpet. Jeg har mye av farten inne og kan helt fint klare å løpe en halvmaraton på rundt 1:33-1:35 i dag (Nikolai og jeg passerte på 1:38). Det jeg derimot sliter med er å holde denne farten særlig mye lenger. I tillegg merker jeg at det krever mye mer motivasjon og viljestyrke for å presse kroppen så hardt så lenge. Løpene jeg deltok i i 2015 gikk i roligere tempo og med lavere puls. Fokuset mitt var da mye mer på å trives, ha det gøy og fullføre. Med et fokus flyttet mot fart og prestasjoner er det klart at jeg trenger å utvikle viljestyrken mer. Jeg må nok venne kroppen til å jobbe hardt over lengre tid og det er ikke noen jeg kan klare på bare et par måneder. 

Neste maraton for meg er Påskeharemaraton, da løper jeg som guide og trolig på rundt 4 timer. Avhengig av hvordan det går er det mulig jeg løper enten hel- eller halvmaraton i Drammen 2. Påskedag. I tillegg vurderes halvmaraton i Holmestrand. Der er det fartsholder på 1:30 og det hadde vært veldig gøy å få til igjen. Uansett så tenker jeg at det nå blir viktig for meg å starte med noen litt kortere løp og klare å holde godt tempo der. Da vil jeg presse kroppen over tid samtidig som jeg får gode opplevelser. Ellers blir det også viktig for meg å få mest mulig trening i passende tempo og da gjerne over lengre tid. Jeg ser for meg at langturer som avsluttes med noen kilometer i maratontempo vil bli gode økter. Intervaller blir selvfølgelig også viktig, men her ser jeg at utfordringen er at arbeidet fort er over. For meg vil det nok passe bedre med lange drag og heller færre repetisjoner.

Jeg gir i alle fall ikke opp!

No commentsAdd a comment