Nye mål!

Vi skriver 2016 og det er på tide å legge ut noe om nye løpemål.

Etter at jeg klarte å fullføre 14 ultraløp i 2015 har jeg tenkt litt på hva jeg kunne sette som nye mål med løpingen. Skal jeg prøve å overgå 2015 (“16 i 2016”), skal jeg fokusere på utenlandske løpeopplevelser eller bør jeg endre fokus til kortere distanser? Disse tankene startet i hodet mitt allerede i november 2015 og et mål pekte etter hvert seg ut som det mest attraktive.

Det er ikke til å legge skjul på at all løpingen i 2015 tok mye tid. Tid som jeg gjerne skulle tilbrakt sammen med familien. For å bli god til å løpe langt så må man trene på å løpe langt! Jeg ville at det nye målet skulle tillate noe mindre trening. Eller i det minste trening som tok kortere tid.

Etter å ha hatt fokus på fart i 2014 (mila på 40 eller raskere) og distanse i 2015 så jeg muligheten til å kunne kombinere litt. Målet er derfor blitt:

Maraton på 3 timer!

Dette målet har jeg brukt en del tid på å motivere meg for. Det er ingen tvil om at det vil kreve målrettet innsats og trening. Jeg har gitt meg frem til 2017 på å oppnå det. Det året fyller jeg 40 år og det passer jo fint. Nåværende rekord på distansen er 3:35:38 satt under Påskeharemaraton i 2015. Jeg har egentlig ikke løpt en eneste maraton på “maks” så jeg mener selv at jeg er god for en raskere tid. Jeg ser at det i tillegg til det fysiske også vil bli en tung mental kamp for meg. Jeg synes det er vondt å løpe fort eller å løpe intervaller på maks. Tatt i betraktning at jeg endelig klarer å definere meg selv som ultraløper er det vanskelig å snu hodet om til å være flatfort-løper. Jeg tror kampen blir vel så tung mentalt som fysisk. Det er også derfor jeg har brukt så lang tid på å bestemme meg for dette. Jeg har rett og slett vært usikker på om jeg er godt nok motivert til å gjøre jobben. Jeg har kommet til at jeg i alle fall er godt nok motivert til å gjøre et forsøk. Jeg vil nok evaluere senere i år, men for øyeblikket har jeg veldig lyst til å klare dette.

 

 

Konkurranser det første året

Som en del av opplegget mot maraton på 3 timer har jeg sett meg ut noen løp som skal ta meg mot målet, løp som også vil vise om jeg er på riktig vei. Disse løpene inneholder derfor også noen delmål:

Bislett 50km

Yvonne og meg på Bislett 50k Indoor Challenge 2015.

Yvonne og meg på Bislett 50k Indoor Challenge 2015.

Her vil jeg forsøke å få en maratonpassering på 3:20-3:25. Deretter er håpet å klare 50km på under 4 timer. Jeg har kjørt noen lange økter på Bislett den siste tiden og tilbakemeldingene fra kroppen har vært gode. Jeg klarer å holde det nødvendige tempoet i ca 30 kilometer uten særlig problem. Lenger har jeg ikke testet ennå, men det kan nok hende jeg prøver det før februar.

Påskeharemaraton

Denne turen løper jeg sammen med Eline Øidvin som er svaksynt. Jeg løper som guide og er bare ute etter en flott treningstur (nå er Eline godt trent så jeg skal nok jobbe litt på denne turen også).

Påskemaraton

Avhengig av hvordan beina føler det etter Påskeharemaraton så har jeg lyst til å løpe i Drammen også. Fire runder i ei løype jeg kjenner godt. Her vil jeg prøve å sette ny pers dersom beina er klare.

Jeg gleder meg virkelig til MSM! Et av de første maraton som jeg skal løpe på “maks”

Midnight Sun Marathon

Kanskje årets største løpeopplevelse? Her er det PB som gjelder! Forhåpentligvis kommer jeg ned mot 3:15-3:20 (forutsatt gode forhold). Kona har familie i Tromsø og vi reiser oppover hele familien. Barna løper “Barnas maraton” og kona og jeg løper full distanse.

Oslo Maraton

Jeg må vel være med her også. Litt usikker på om jeg løper bare maraton eller Trippelen. Uansett er det maraton som er fokuset. Her skal det løpes fort, forhåpentligvis rundt 3:10-3:15, men hva jeg setter som mål her avhenger veldig av resultatet i MSM.

I tillegg til disse løpene vil jeg delta i EcoTrail 80 km i år. Der skal jeg løpe som guide for Kai Glenn Borgersen så det blir en anderledes opplevelse. Det er også mulig jeg stiller til start i Sentrumsløpet (til tross for denne) og Hytteplanmila, i tillegg til Ringerike 6-timers. I tillegg er det store muligheter for at jeg løper Nebelhorn Berglauf. Det har jeg hatt lyst til de to siste årene, men det har ikke passet. I år passer det bra med turen vår til Oberstdorf og da bør jeg prøve dette. Det er et løp på 10,5 km med over 1400 vertikale meter! Godt utenfor komfortsonen med andre ord.

Hvilke løp jeg vil være med i neste år har jeg ikke tenkt så mye på. Siden hele løpeeventyret mitt startet med mål om 1:40 på halvmaraton i Oslo så hadde det vært moro å klare 3 timer der. Løypa i Oslo er ikke den letteste så det er mulig jeg må finne et annet sted. Sportsmanden.no hadde nylig en artikkel med Topp 10 maraton med raske løyper. Der er det mange løp som jeg kunne tenke meg å stille til start dersom jeg ser at jeg trenger hjelp fra en rask løype, noe som ikke er usannsynlig! 

 

Treningen underveis

I ukene og månedene fremover vil det bli mye intervaller, Yasso800 og tempoløp. Jeg kommer nok til å konsentrere meg om å løpe mest mulig i 4:15-tempo som er det som kreves.

Jeg har allerede såvidt startet treningen. Det er ikke mange kilometerne jeg klarer å løpe i dette tempoet for øyeblikket. Det er jeg egentlig ikke overrasket over og heller ikke bekymret. For bare halvannet år siden løp jeg halvmaraton på 1:29, så farten og utholdenheten er der. Treningene så langt har bestått av noen 4x1km og et par økter med Yasso800, samt noen lengre økter i god fart. Jeg vet at jeg har farten delvis inne, distansen har jeg ikke noe problem med. Utfordringen er bare å kombinere disse.

Allerede nå har jeg lagt merke til at beina ikke oppleves like gode dagen etter en hard økt som dersom jeg hadde løpt roligere. Restitusjons-dager blir nok betraktelig viktigere enn tidligere. Dette passer bra med ønsket om mer tid til hjem og familie. Jeg har som mål å ligge på omtrent 4 økter i uka. Det blir nok en økt med vanlige intervaller, en tempoøkt, en økt med Yasso800 og en progressiv langtur. Intervallene kommer til å variere fra 4×4 til lengre drag, kortere pauser og kjappe, korte drag. Tempoøkten og langturen kommer jeg nok til å forsøke å gjøre lenger og lenger etterhvert som tiden går. Det blir nok også noen runder med BMW (men da med litt kortere perioder i maratonfart). Jeg er en type som kan gå lei av å gjøre samme økta alt for mange ganger så litt variasjon er er flott! Jeg er inspirert av en 14-ukers sub3 maraton plan som kalles “Just Enough Training”. Denne har kun tre forskjellige økter: tempoøkt, Yasso800 og en progressiv økt. Kommer helt klart ikke til å følge denne hele veien, men henter inspirasjon derfra og varierer ut fra den.

Det er helt flott å ta noen av øktene på Bislett. Jeg trives selvsagt bedre ute, men det er lettere å få kvalitetsøkter på fast underlag enn ute på snø og is.

Det er helt flott å ta noen av øktene på Bislett. Jeg trives selvsagt bedre ute, men det er lettere å få kvalitetsøkter på fast underlag enn ute på snø og is.

Vinterstid vil nok mange av øktene bli gjennomført i varmen hjemme på tredemølla eller på Bislett. Jeg har i utgangspunktet ikke noe i mot å løpe ute i snø og kulde, men da liker jeg ikke å presse for hardt. Jeg opplever også at jeg klarer å presse meg mer på tredemølla enn utendørs. Det er mulig løping på mølle ikke har den samme effekten, men jeg synes i alle fall det er lettere å holde seg til planen og gjennomføre øktene slik de er ment. Løping på mølle hjelper meg også med å finne riktig tempo og lærer kroppen å holde jevn fart. Selv om både mølle og Bislett kan være kjedelig så trives jeg relativt godt med det. Bislett kan også være sosialt dersom man avtaler å trene sammen med andre.

I tillegg til løpingen håper jeg at jeg klarer å få til noen styrkeøkter hjemme. Det blir nok ikke så mye, men styrking av litt kjernemuskler kan nok komme godt med. Dette kan jeg prøve å få til på hviledagene eller etter løpeøktene. Her har jeg et stort forbedringspotensiale. Jeg er rett og slett dårlig til dette!

 

Etter å ha løpt mye i Hoka-sko det siste året er jeg nå på leting etter lettere og raskere sko. Har benyttet Saucony tidligere og kommer nok til å starte der, men jeg er åpen for forslag til alternativer.

Den viktige langturen

I hele år har jeg hatt fokus på å løpe langt. Fart har jeg hatt lite fokus på, men målet har vært å holde samme fart over lenger og lenger distanse. Siden januar har jeg forsøkt å ha en totaldistanse i løpet av helgen på minst 40 kilometer. Det er ikke alltid dette har vært mulig, men stort sett har jeg fått det til. Dette har vært fordelt enten helt jevnt (20+20 km) eller helt skjevt (35+5 km). Etterhvert som månedene har gått så har jeg ofte økt distansen opp mot 50 og 60 kilometer totalt på de to dagene. På vårparten og litt i august ble dette “brutt” av deltagelse i diverse løp, men det teller vel uansett inn. Lengste treningsturen jeg har løpt i år var på 84,7 kilometer. Og jeg har flere treningsturer på rundt 50 kilometer og oppover. Jeg er ingen ekspert på dette området, men jeg har gjort meg noen tanker og lest mye. Det som står nedenfor er uansett bare mine tanker og råd. Om du velger å prøve ut dette så er det på egen risiko!

Årets lengste treningstur: 

 

Så hvorfor har jeg gjort det slik? Hvorfor løper jeg lange treningsturer?
Jeg opplever at det er viktig å venne kroppen til påkjenningen. For ikke mange år siden så fikk jeg vondt i bein og hofter etter bare 15-20 kilometer. Kroppen klarte heller ikke ta til seg særlig med næring underveis i løp. Ved dette arbeidet så har dette flyttet seg. De største smertene og “veggen” kommer nå ikke før ca 60-65 kilometer for meg. Jeg vet nå også bedre at dette går over og hvordan jeg skal jobbe for å komme gjennom det. Siste lange treningstur (den på 84,7 km) så kan jeg egentlig ikke si at jeg traff noen vegg eller hadde store problemer før helt på slutten.

 

Næring
I tillegg bruker jeg disse turene til å teste næring før løp jeg skal delta i. På nest siste langtur så brukte jeg ikke gel, men spiste kun grove brødskiver med salami. Det fungerte veldig bra og jeg tror det er noe av grunnen til at jeg ikke traff veggen denne gangen. Jeg tror også at dette var noe av grunnen til at jeg opplevde at hodet var slitent. For meg betyr dette at en gel i ny-og-ne er greit, men slik jeg har holdt på før er for mye. Jeg har den siste tiden testet ut en ny type gel også. Den er ikke like god som de jeg brukte tidligere, men smaker heller ikke så søtt. Nå bruker jeg Sponser Liquid Energy Long. Denne smaker litt som salt havrevelling. Den inneholder ikke fullt så raske karbohydrater som vanlig gel og sitter bedre i magen (for meg). Da får smaken bare være som den er. Sportsdrikk er Sponser Long Energy, men her vurderer jeg å teste Tailwind snart. De to har omtrent samme innhold av kalorier og salter/mineraler, Sponser litt mer av sistnevnte. Tailwind sier at man kan klare seg med bare dette (ikke fast føde), det tviler jeg litt på, men det blir spennende å teste en gang. Siste langtur gikk med en liten kombinasjon av brød, gel, energibarrer og pasta. Det fungerte svært godt og blir nok oppskriften jeg følger under Bislett 24-timers!

 

12 dager med trening i Oberstdorf ga en total på 277 kilometer i sommer

 

Utstyr

Til de fleste løpene jeg deltar i bruker jeg sekk og flere skift tøy og kanskje to-tre forskjellige par sko. Jeg vet at mange klarer å stille på startstreken med helt nytt utstyr og nye sko. Det klarer ikke jeg! Jeg er en av de som trenger å vite at ting fungerer og hvordan jeg eventuelt skal ordne det om noe går galt. På langturene veksler jeg på hvordan tøy jeg bruker og bytter mellom to sekker og drikkeblærer. Fordeler og ulemper med utstyret legger seg på minnet og jeg lærer meg til å håndtere det meste. Det samme gjelder selvfølgelig også for valget av sko. I løpet av en uke bruker jeg ofte 3-4 forskjellige par sko og jeg varierer hvilke sko jeg bruker på langturene. For tiden går det mye i sko fra Hoka til langturene, men jeg har også et par fra Altra som jeg prøver ut. Også valg av klær ved forskjellige temperaturer og værforhold kan testes ut på langturer. Dette kan selvfølgelig også testes på kortere turen, men jeg opplever at jeg får best kunnskap om dette ved lengre turer. På langturer vil jeg ofte løpe såpass mye saktere slik at kroppen ikke produserer like mye varme og derfor trenger mer tøy. Varierende temperaturer og værforhold er også en utfordring på langtur.

 

En av årets første langturer

 

Så hvordan har jeg gått frem for å øke totaldistansen?
Jeg har vært så forsiktig som mulig når jeg har økt distansen på langturene mine. Fra en helgetotal på 40 km har jeg gradvis økt til det punktet jeg nå er på. Man kan si at en tommelfingerregel for meg har vært å øke med maks enn 5 km for hver uke. I tillegg har jeg tenkt at jeg først prøver jevn fordeling på lørdag og søndag, mens neste helg blir skjevfordelt. Deretter har jeg økt litt neste uke. Slik har jeg holdt på i 4-6 uker før jeg har tatt en rolig helg. Dette har som nevnt blitt stykket opp og brutt i perioder med konkurranser. Da har jeg ikke annet valg enn å løpe den oppsatte distansen på en tur. Mange av konkurransene jeg har stilt opp i i år har uansett gått så rolig at de likegodt kan sees på som trening til et større mål.

 

Restitusjon
Så er det tiden mellom langturene og konkurransene. Her innrømmer jeg at jeg nok har drevet litt rovdrift på kroppen. Jeg har nok hatt alt for mange konkurranser og langturer i år. Med 6 ultraløp på 8 uker i mai og juni er det klart at kroppen blir sliten og ikke får nok restitusjon. Jeg vil uansett si at dette er en svært viktig del av treningen. I år har jeg forsøkt å holde meg til 5 treningsøkter i uka, det vil stort sett si to hviledager i uka. Jeg har stort sett hatt to-tre dager hvile etter langturer og kanskje en dag eller to i forkant. Det betyr selvfølgelig at det er noen uker med mer enn fem økter. For meg fungerer dette bra, men som nevnt har jeg bygget opp kroppen til å takle dette og jeg løper rolig og med liten belastning.

 

Hvile er viktig!

#ultraintervalchallenge

Lørdag 25. juli deltok jeg og kona i Pace On Earth sitt arrangement #ultraintervalchallenge. Dette er samme konsept som Halden Ultraintervall og Røyse Ultra, men foregår hvor man selv vil. For meg og kona ble det tur fra husdøra, fire runder rundt et lokalt vann (Steinstjern) og tilbake til døra.

Jeg har ingen plan om å skrive en detaljert gjennomgang av hvert enkelt intervall denne gangen. Men jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan dette arrangementet skilte seg fra Halden og Røyse. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at #ultraintervalchallenge skulle bli lettere enn Halden og Røyse. Dette fordi jeg ville ha muligheten til å hvile i egen seng og slippe å høre på alle som snakket eller snorket rundt meg. Jeg ville også ha større mulighet til å variere og velge alternativ påkledning avhengig av været. Muligheten ville selvfølgelig også være der for å vaske og tørke tøy underveis. Matinntaket ville nok også bli bedre, i alle fall sammenlignet med Halden.

Slik ble det ikke!

Siden jeg hadde bursdag 24. juli og feiret dette med besøk av foreldre og svigerforeldre med grilling og masse god mat ble ikke oppladningen helt optimal. #ultraintervalchallenge startet klokka 00:00, en forskjell fra Halden og Røyse. Etter første intervall ble det lite søvn før vi skulle i gang med andre runde. Det samme skjedde etter andre og tredje runde. Det ble i det hele tatt svært lite søvn denne natten. Og når morgenen kom så var jo plutselig barna våkne og ting måtte gjøres i huset. Det ble altså langt mindre hvile under #ultraintervalchallenge enn de to andre ultra-utfordringene.

Kona løp 10 km på alle intervallene, jeg løp 15 km på to av de. Siden 10 km var fire runder rundt Steinstjern og 15 km var 6 runder så løp vi altså hhv 32 og 36 runder rundt vannet. Dette var veldig demotiverende og her burde vi åpenbart valgt annerledes! Vi hadde muligheten til å løpe en ny runde hver eneste gang om vi ville. Heldigvis hadde vi med oss barna på sykkel på to av intervallene og det var hyggelig!

Det var også tøffere at man startet med de antatt tyngste intervallene. I Halden og Røyse vet man at 00:00, 03:00 og 06:00 er tunge, men da er man også snart ferdig. Å starte med disse bryter ned motivasjonen veldig og trøttheten man bygger opp gjør at de som i grunn skal være “lette” intervaller også blir tunge.

Alt i alt var det en morsom utfordring! Om jeg stiller neste gang kommer an på familieforpliktelser og andre løp. Jeg skal i alle fall ikke delta med samme treningsmengden i beina. Det har blitt mye trening i juli og beina er slitne nå. Ikke det at jeg har noe problem med å bruke 60 minutter på mila, men jeg ønsker ikke å ha så mye vondt underveis.

Underveis i utfordringen oppfordres man til å dele bilder i sosiale medier for å være med på trekninger hvor man kan vinne mange flotte premier. Her kommer mine Instagram-oppdateringer for hvert av intervallene:

 

#interval1

 

#interval2

 

#interval3

 

Gjennom natten hadde jeg laget en liten timelapse av hvordan Bærums Verk våknet opp etter natten. Filmen er satt sammen av litt over 2000 bilder og går fra ca kl 23:45 – 07:15.

 

#interval4

 

#interval5

 

#interval6

 

#interval7

 

#interval8

 

Ferietrening i uke 28 og 29

DCIM100GOPROGOPR3150.

I uke 28 og 29 befant jeg meg i Oberstdorf helt sør i Tyskland. Dette er en familietur med innlagt treningsleir for småjentene. Jentene trener kunstløp og Oberstdorf er et “Mekka” for kunstløp. To uker med masse trening både på og av isen samt yoga, ballett og tøying for jentene. Oberstdorf er også et flott sted å løpe. Det er fantastisk natur og masse fine stier og veier langs elever og innover forskjellige daler. Dette burde gi muligheter for meg også!

Planen min ble at jeg skulle tilbakelegge 20 kilometer hver dag i ferien (med unntak av søndagen som skulle være en hviledag). Totalt skulle det altså bli 2 x 6 x 20 km, eller 240 kilometer på to uker. En temmelig stor mengde for meg! Her følger en liten treningsdagbok med bilder fra alle turene mine:

 

Mer bilder kommer snart!

 

Dag 1: Halvmaraton langs Stillach, Trettach og Breitach

Som nevn var planen at jeg skulle løpe 20 kilometer hver dag. Siden denne ruta var litt i overkant av dette så strakk jeg den annå litt ekstra slik at det ble en halvmaraton. Løp langs tre elver som rammer inn byen. Startet med litt lett regn, men avsluttet i strålende sol. Jeg begynte også å tenke på at jeg kanskje skulle endre målet til å løpe halvmaraton alle dagene.

 

Dag 2: Varm tur til Spielmannsau

På dag to var det min tur til å bli med barna i ishallen på morgenen. Det medførte også at jeg fikk en litt senere start på løpingen. Jeg løp inn til Spielmannsau og tilbake, en tur på totalt 23 kilometer. Det var hele 37ºC da jeg kom tilbake til Oberstdorf og det er litt i meste laget for løping. Nesten to liter med sportsdrikke gikk med, men det kjølte ikke noe siden den holdt samme temperatur som omgivelsene. Uansett en flott tur!

 

Dag 3: Øs, pøsende regnvær!

Denne dagen ble en sterk kontrast til dagen før. Hele natten hadde det vært kraftig regn med lyn og torden. Det regnet fortsatt, men ut skulle jeg! Fikk litt lyn og torden også mens jeg løp, men langt unna meg. Denne dagen gikk turen forbi Fellhorn og inn til Birgsau og tilbake omtrent samme vei. Nok en super tur og nye 22 kilometer i banken! Ble angrepet av en gedigen hund denne dagen og måtte løpe sikk-sakk for å unngå at den beit meg. Bestemte meg for at det måtte bli et snitt på (minst) 22 kilometer hver dag!

 

Dag 4: Stillach, Trettach og Breitach

Samme tur som dag 1, men med en liten variant. Totalen ble 22 kilometer også denne dagen.

 

Dag 5: Birgsau++

Samme tur som dag 3, men fortsatte forbi Birgsau. Det gjorde at totalen ble 23 kilometer denne dagen til tross for at jeg tok en helt annen avslutning inn mot der vi bodde (kortere). Det var rimelig varmt i dag igjen, 27ºC ved avslutningen av turen. Sleit litt med å finne roen de første 7-8 kilometerne, men etter det så gikk det bedre. De siste fem kilometerne fikk jeg også litt fart.

 

Dag 6: Løpe seg bort og et fantastisk juv

I dag løp jeg litt på måfå. Hadde i grunn en plan, men den ble avbrutt av at tyskerne plutselig skulle ha betalt for å benytte en sti. Jeg hadde ikke med penger så da løp jeg heller opp en bratt skråning og videre innover dalen. Turen gikk på fine grusveier i 34ºC, varmt og deilig! Plutselig fikk jeg en SMS fra Chess med informasjon om priser for bruk av mobiltelefon i Østerrike! Jeg hadde beveget meg over i nabolandet! Da var det på tide å finne en vei som kunne ta meg tilbake til Tyskland og da fikk jeg se hvorfor de skulle ha betalt for å benytte stien. Langs eleven Breitach hadde de bygd opp en sti inn i et fantastisk juv (Bretachsklamm). Dersom du befinner deg i området vil jeg absolutt anbefale en tur hit!

 

Dag 7: Hviledag

Hviledagen ble brukt til å besøke Nebelhorn. Super utsikt og en flott opplevelse sammen med familien. Vi tok banen helt opp og gikk ned fra toppen til neste stasjon. Det var bratt og knotete, men også litt moro!

Hele familien på toppen av Nebelhorn. 2224 moh.

Hele familien på toppen av Nebelhorn. 2224 moh.

 

Dag 8: Litt mer fart og en fantastisk utsiktspost

Denne dagen våknet jeg med lyst til å løpe fort! Derfor lot jeg både kamera, telefon og drikkesekk ligge hjemme. Det var ikke så alt for varmt så det skulle gå greit uten drikke. Jeg løp en runde jeg ikke hadde løpt denne ferien. En runde som gikk nordover i stedet for sørover som jeg løp hele forrige uke. Jeg traff noen bakker så det gikk ikke så alt for fort, men 5:23 tempo på 22 kilometer er ikke ille. Hadde noen kilometer helt ned på 4:30-tallet så jeg var godt fornøyd. Kom selvfølgelig ut for et fantastisk utsiktspunkt der hele Oberstdorf og alle dalene jeg hadde løpt i tidligere kunne sees. Dumt at jeg ikke hadde med kamera eller telefon! Vel, vel, det kan jeg ordne en annen dag!

 

Dag 9: Langtur

Denne dagen ble det langtur til Sundhofen. Nok en gang lå jeg og presset mellom sone 1 og sone 2 og fikk et snitt på 5:44-tempo. Totalt ble det 28 kilometer denne dagen, det må vi kunne kalle en langtur.

 

Dag 10: Tur med kamera, men uten sekk

I dag tok jeg samme turen som på dag 8. Feilberegnet temperaturen helt og løp uten drikkesekk. Det ble tungt mot slutten! Tok det uansett greit med ro, men kroppen var ikke helt enig det jeg utsatte den for. Litt tung i hodet da jeg kom hjem. Litt drikke og salt fikser heldigvis det meste!

 

Dag 11: Ekstrem varmt rundt Freibergsee og hoppbakken

Denne dagen løp jeg rundt Freibergsee, en skjønn innsjø på omtrent 1000 moh. Ved sjøen ligger også en skiflygingsbakke der Roar Ljøkelsøy hoppet 223 meter i 2004 (bakkerekord som sto til 2009). Det var 34ºC mens jeg løp, heldigvis hadde jeg med masse drikke. Med bakkene opp til innsjøen og litt andre steder ble dette en tung tur. Jeg merker at kroppen er i nærheten av å si stopp. Hodet er uansett fast bestemt på å gjennomføre de to siste turene!  Garmin-klokka sa at jeg trengte 31 timer på å restituere etter denne turen, det blir ikke noe av, men jeg leser det som et tegn på at kroppen har fått en del trening den siste tiden.

 

Dag 12: Når beina får bestemme

I dag våknet jeg opp helt uten lyst til å å løpe. Hodet hadde mer lyst til å slappe av og restituere. Alt tydet på at dette ville bli en veldig varm dag. Jeg la uansett ut på en løpetur for å se hvordan det ville gå. Det viste seg at beina ikke hadde noe problem med å løpe, så dette ble en tur på 26,1 kilometer i 36ºC! Jeg var totalt gjennomsvett da jeg ankom rommet vårt, med masse salt overalt! Turen gikk til Fellhornbahn og tilbake. Løp en ekstra runde frem-og-tilbake rundt Oberstdorf. Tempoet ble ca 5:42 min/km og det er jeg veldig fornøyd med siden jeg var sliten på starten av dagen. Ingen bilder fra løpeturen i dag siden jeg lot kameraet ligge, hadde uansett løpt i disse områdene tidligere.

Det var altså disse beina som fikk bestemme denne dagen. Det gikk passe fort og passe langt!

Det var altså disse beina som fikk bestemme denne dagen. Det gikk passe fort og passe langt!

 

Dag 13: Siste tur med innlagt spontanbad

Feriens siste løpetur ble nok en tur langs Stillach til Birgsau. Totalen i dag ble 24,13 kilometer. Det var ikke like varmt i dag, men 32ºC ved start er fortsatt mye, heldigvis ble det litt kjøligere underveis og turen avsluttet med 28ºC. Rakk å få med meg et lite bad i Stillach. Kastet meg uti en liten kulp jeg fant. Det var kaldt, sikkert ikke mer enn 12-13ºC, men absolutt forfriskende. Jeg har blitt advart mot urent vann her nede og det er i grunn ingen som bader i elevene så derfor har jeg ikke tatt sjansen på dette tidligere, men siden det var siste turen så gjorde jeg det.

 

Litt om hvordan jeg har forberedt meg til denne treningsmengden

Nå er ikke 277 kilometer på 13 dager en veldig ekstrem treningsmengde. Det finnes de som løper så langt på en liten uke. Jeg er ikke blandt de! For meg var dette mye (selv om jeg ikke satte “ukesrekord” noen av ukene). For at kroppen skulle klare dette tok jeg noen forholdsregler:

Skovalg:

Jeg vekslet mellom å løpe med Hoka Clifton 2 og Hoka Huaka. Dette er sko jeg har god erfaring med og trives godt med mengdetrening i disse. I ettertid ser jeg at jeg godt kunne tatt med ennå et par sko. Jeg er blitt veldig fan av Hoka og er overbevist om at disse skoene bevarer bena. Jeg føler at jeg kan løpe lenger og restituerer raskere når jeg løper med Hoka.

Kompresjon:

Jeg benytter stort sett alltid kompresjonstøy. For tiden går det mye i Skins, jeg synes de har veldig gode produkter. I varmen var det ikke hensiktsmessig å bruke mer enn kort tights og en singlet. Ellers bruker jeg også kompresjons-sokker eller hylser til leggene når jeg løper langt. Om det hjelper eller ikke skal være usagt, men for meg så føles det riktig. Jeg har også god erfaring med å bruke kompresjonstøy i restitusjonsfasen, men gjorde ikke det denne gang på grunn av varmen.

Ernæring:

Her slurvet jeg mye! Det gjorde nok at jeg var mer sliten mot slutten enn jeg hadde behøvd. På grunn av feriemodus ble det mat på alle mulige tidspunkt og i forskjellig mengde og type. Jeg fikk imidlertid alltid i meg litt salt (SaltStick+) og magnesium etter en økt, samt en recoverybar eller lignende. Jeg drakk mye vann hele dagen, gjerne med litt elektrolytter i (High 5 Zero Electrolyte). Mens jeg løp fikk jeg i meg store mengder sportsdrikk fra Sponser (Sponser Long Energy). Denne drikken inneholder det man trenger av karbohydrater og salter, i tillegg til 5% proteiner. Dette skal starte være bra til restitusjonsperioden og gjøre at kroppen klarer seg bedre. Jeg putter også i med Clif Gel omtrent hver halvtime (starter etter 1 time).

Søvn:

Jeg sov dårlig hele ferien. Det var ikke en god seng og det var veldig varmt! Dette hadde nok stor innvirkning på hvordan kroppen min taklet treningen. Jeg klarte derimot å slappe av resten av dagen. Dette var nok en stor fordel!

Varmen:

Jeg tror det var varmen som hadde størst innvirkning på treningen. Med temperaturer godt over 30ºC fungerer ikke kroppen like godt og væsketapet blir stort. Jeg er helt sikker på at jeg hadde klart meg ennå bedre om temperaturen hadde ligget 10-15ºC lavere, men klager ikke for jeg er glad i sola!

 

VIKTIG INFO:

Siden det er så mye snakk om bloggere som ikke forteller om at de får betalt for å reklamere for produkter så er det på sin plass å påpeke at jeg IKKE får betalt for å reklamere for disse produktene. Jeg er ikke sponset av noen av de og har ingen avtaler med leverandørene på noen måte. Jeg bruker produktene deres fordi jeg har funnet at de er riktig for meg.