Tirsdag 22. mars var det tid for det årlige Påskeharemaraton som arrangeres av Löplabbet-butikkene i Ski og Sandvika. Løpet er “lillesøster” til Ribbemaraton som går i samme trase, men motsatt vei.
Påskeharemaraton 2015 var første gangen jeg løp maraton og min PB er fortsatt derfra. I år var det ikke noe tanke om å sette ny PB på dette løpet. PÅ forhånd hadde jeg blitt forespurt av Elin Øydvin om jeg ville løpe som ledsager sammen med henne. Jeg svarte umiddelbart “JA” på dette. Ingen tvil om at jeg hadde lyst til å være med på dette. Eline har en skade på synsnerven og dermed sterkt redusert syn. Likevel så er hun en sterk løper og deltar i mange løp.
Min jobb ble å passe på at vi kom oss frem uten uhell og si ting som “høyre”, “venstre”, “kant opp”, “kant ned” og så videre. I tillegg måtte jeg passe farten slik at vi ikke startet for hardt eller at det gikk for sakte. Eline er god for å løpe en rask maraton så jeg kunne fått kjørt meg, men “heldigvis” for meg hadde hun løpt i Barcelona en uke tidligere og hadde ikke noe mål om ny rekord denne dagen. Eline og jeg hadde en flott tur sammen der vi pratet og delte mye sammen. Jeg skal ikke gjengi alt her, men kan si at dette er en tur jeg ikke vil glemme. Jeg er veldig glad for at Eline spurt meg, dersom du får muligheten til å løpe som ledsager anbefaler jeg at du gjør det! Dette var en flott opplevelse.
Vi klarte oss uten fall og jeg tok bare feil på høyre og venstre en gang ?
Eline og meg før start ved Löplabbet Ski
Startfeltet var på omtrent 100 personer. Det var vel rundt 90 som fullførte
Startfeltet
Eline og meg på Operataket. Eline ville gjerne ha en guidet tur så jeg fortalte om bygninger og hva vi løp forbi. Hun hadde aldri vært på Operaen tidligere så da benyttet vi muligheten til å få tatt en selfie på taket
Jeg var litt nervøs før turen og lurte på om jeg ville klare oppgaven. Det gikk veldig bra og jeg føler meg nå klar til den neste tilsvarende oppgaven jeg har tatt på meg. Da er det Kai Glenn Borgersen som skal ledsages i 80 km i terrenget under EcoTrail Oslo. Gleder meg!
Dette innlegget burde jeg egentlig ha skrevet for lenge siden, men jeg har ikke helt funnet roen og tiden til det. Det er vel slik at man bør dele både medgang og motgang så da må jeg nesten skrive litt om dette også.
Målet mitt for Bislett 50k i 2016 var å komme i mål rett under 4 timer og en maratonpassering på omtrent 3:20. Jeg hadde trent godt til dette og hatt flere økter på Bislett der jeg trente på å holde riktig temp. Lengste turen var på 60 runder (ca 33 km) sammen med Nikolai Zahl Marken som hadde samme mål som meg. Den treningsøkta gikk forholdsvis greit. Jeg var selvfølgelig sliten, men kunne nok klart noen flere runder den gangen. 50km tilsvarer nesten 92 runder så det var fortsatt et stykke igjen, men jeg følte meg komfortabel etter denne økta.
Under Bislett 50k foregår starten i to puljer. Pulje 1 er for de som løper under 4 timer, mens alle andre starter i pulje 2. Selv om dette skulle tilsi en start i pulje 1 for meg så valgte jeg pulje 2. Det har litt med familielogistikk å gjøre samt at jeg følte det ville være bedre å være blant de raskeste i stedet for blant de tregeste på banen. Jeg var imidlertid klar over at jeg nok måtte løpe en god del i ytterste bane og litt sikksakk mellom andre løpere.
Nikolai og jeg i front av starten på pulje 2 (Foto: Sportsmanden.no)
Starten gikk klokka 14:45 på lørdag 20. februar. Nikolai og jeg sto foran i puljen og fant raskt riktig tempo. Rundetider på omtrent 2:33-2:35 skulle gi oss et par minutter buffer totalt. Hver halvtime byttet vi på å ligge foran og tok til oss litt drikke og næring. Allerede etter noen få runder merket jeg at jeg svettet unormalt mye. Det var varmt på Bislett denne dagen! Dette har nok noe å gjøre med at det var mange som hadde løpt i pulje 1 og at det ikke ble luftet underveis. Etter omtrent 25 runder merket jeg litt smerter i høyre kne (det ytterste kneet). Jeg tok ikke dette så tungt, men hadde det i bakhodet en god stund. Heldigvis merket jeg ikke noe til det etter to timer-
Nikolai falt bakover etter rundt 40 runder. Da løp jeg videre alene. Fra omtrent 55 runder begynte jeg å merke at kroppen ikke likte det jeg drev med. Jeg begynte å bli svimmel og kvalm. Uansett jobbet jeg på videre og klarte å holde rundetidene omtrent der hvor de skulle være. Men etter drøye 60 runder måtte jeg ta en tur inn i “depotet” å legge meg ned. Da var jeg rett og slett redd for å besvime. Thomas Stordalen hjalp meg og fikk i meg både drikke og litt fast føde og jagde meg etterhvert ut igjen. Jeg fortsatte noen flere runder, men kroppen lystret ikke i det hele tatt. Etterhvert ble det klart for meg at 50 kilometer ville bli i overkant mye denne dagen. Mulighetene for sub 4 timer eller god maratonpassering hadde jeg innsett at nå hadde forsvunnet. Nå var jeg bare på banen for å fullføre. Jeg bestemte meg ved omtrent 70 runder for at det fikk holde med maraton.
Rimelig kjørt etter 63 runder. Her innser jeg at løpet er kjørt. Men jeg reiste meg og løp inn til maratonpassering. Da var det ferdig for min del. (Foto: Thomas Stordalen)
Etter 14 ultramaraton i 2015 føltes det rart å plutselig bryte et løp på denne måten. Kunne jeg klart å fullføre? Ja, det kunne jeg helt sikkert! Hadde det vært lurt? Nei, det tror jeg ikke!
Jeg lærte uansett svært mye på dette løpet. Jeg har mye av farten inne og kan helt fint klare å løpe en halvmaraton på rundt 1:33-1:35 i dag (Nikolai og jeg passerte på 1:38). Det jeg derimot sliter med er å holde denne farten særlig mye lenger. I tillegg merker jeg at det krever mye mer motivasjon og viljestyrke for å presse kroppen så hardt så lenge. Løpene jeg deltok i i 2015 gikk i roligere tempo og med lavere puls. Fokuset mitt var da mye mer på å trives, ha det gøy og fullføre. Med et fokus flyttet mot fart og prestasjoner er det klart at jeg trenger å utvikle viljestyrken mer. Jeg må nok venne kroppen til å jobbe hardt over lengre tid og det er ikke noen jeg kan klare på bare et par måneder.
Neste maraton for meg er Påskeharemaraton, da løper jeg som guide og trolig på rundt 4 timer. Avhengig av hvordan det går er det mulig jeg løper enten hel- eller halvmaraton i Drammen 2. Påskedag. I tillegg vurderes halvmaraton i Holmestrand. Der er det fartsholder på 1:30 og det hadde vært veldig gøy å få til igjen. Uansett så tenker jeg at det nå blir viktig for meg å starte med noen litt kortere løp og klare å holde godt tempo der. Da vil jeg presse kroppen over tid samtidig som jeg får gode opplevelser. Ellers blir det også viktig for meg å få mest mulig trening i passende tempo og da gjerne over lengre tid. Jeg ser for meg at langturer som avsluttes med noen kilometer i maratontempo vil bli gode økter. Intervaller blir selvfølgelig også viktig, men her ser jeg at utfordringen er at arbeidet fort er over. For meg vil det nok passe bedre med lange drag og heller færre repetisjoner.
Torsdag 31. desember 2015: Årets siste dag og årets siste ultraløp.
ChampagneUltra 2015 ble arrangert av Romerike Ultraløperklubb for andre gang. Det var 52 påmeldte til løpet. For meg skulle dette bli det 14. ultraløpet i 2015, noe som ville tilsi en “norsk rekord” i antall ultraløp på norsk jord i løpet av et år! Ikke dårlig for en hobbymosjonist som meg!
Som vanlig hadde jeg fulgt med på værmeldingen i dagene før. Dagen før så det skikkelig ille ut med regn og 2-3ºC. Det skulle regne utover natten, men yr.no mente at det skulle bli kaldere. På morgenen selve dagen var det blitt noe kaldere og det regnet ikke. Yvonne og jeg satte oss i bilen og kjørte oppover mot Sessvollmoen der starten skulle gå klokka 09:00. Der traff vi store deler av ultrafamilien, kjente fjes og fjes vi ikke hadde blitt kjent med ennå. 50 kilometer i rundløype ga gode muligheter til å gjøre noe med det.
For meg utartet løpe seg temmelig normalt. Jeg startet med en runde sammen med Yvonne, men etter dette ville hun løpe med musikk på øret. Jeg satte derfor litt fart og tok to relativt raske runder (omtrent 52 minutter på 10km hvis det kan sies å være raskt). Fjerde runden gikk derimot mye roligere. Etter omtrent 35 kilometer traff jeg “veggen” og kjente at Ribbemaraton bare noen dager tidligere begynte å gjøre seg gjeldende. Jeg fikk noen negative tanker, men for meg var det ikke noe alternativ å stå av etter fire runder. Jeg fikk byttet litt tøy og varmet meg litt ved passering og la ut på siste runden som også ble tung, men også deilig siden jeg visste at det snart var målgang. Jeg klarte å komme inn på rett under 5 timer (4:58:14) og er veldig fornøyd med det, særlig med tanke på at jeg syntes det var tungt å løpe i snø og skare. I tillegg løp jeg veldig mye alene og da blir det letter å fokusere på at det gjør vondt her og der.
Glatt med snø og is
I år har jeg altså klart målet mitt med antall ultraløp! I utgangspunktet var planen 12 ultraløp på norsk jord, men med 8 løp før sommerferien så jeg at det kunne bli flere. Etter å ha hørt at Knut Kronstad tidligere hadde løp 13 ultraløp på et år så tenkte jeg at det kunne være en morsom rekord å ta. Knut løp riktig nok alle ultraløpene det året, en bragd det ikke er mulig å gjennomføre lenger. På lista over løp jeg hadde planer om å delta i hadde jeg 14 løp siden jeg var redd for skader eller at jeg på andre måter skulle bli forhindret fra å stille til start. En annen mulighet var jo selvfølgelig at jeg ikke klarte å gjennomføre et løp eller to. Dette hadde jeg ikke rom for dersom alle 14 skulle fullføres.
Meg og Knut Kronstad. Knut hadde tidligere rekorden med 13 norske ultraløp på et år.
Nå er jeg ikke en som løper særlig fort, men jeg kan tydeligvis holde ut ganske lenge og klarer store mengder og restituerer relativt raskt. Som jeg tidligere har skrevet så løper jeg mange langturer og det har nok gitt meg den utholdenheten jeg trenger.
Her er lista over ultraløp jeg har deltatt i i 2015:
I tillegg har jeg deltatt i en virtuell ultra (Ultraintervalchallenge), tre maratonløp (Påskeharemaraton, Påskemaraton og Ribbemaraton), to 10k’er (Sentrumsløpet og Skjørteløpet) og en sekstimers multisport konkurranse (AIM Challenge). Midt oppe i dette har jeg også fått 4 treningsturer på over ultradistanse (hhv 50km, 73km, 79km og 85km). Totalt ble det 4289 kilometer med løping i 2015. En anseelig mengde om jeg må si det selv. I 2016 får det bli litt mindre.
Takk til alle som har løp sammen med meg på alle løpene. Det er så utrolig mye lettere å løpe når man snakker sammen med hyggelige folk og deler opplevelsen. Særlig takk til kona mi, Yvonne som har løpt seks av løpene sammen med meg (i tillegg har hun løpt et uten meg). Takk for at du har latt meg drive med dette tullet. Takk til barna mine som også har godtatt at pappa er borte mye.
Og ikke minst takk til alle arrangører og frivillige som er med på å gjøre dette mulig. Det er vel ikke mulig å tjene særlig med penger på å arrangere ultraløp i Norge så vi er helt avhengig av frivillige som stiller opp med dugnadstimer. Tusen takk alle sammen!
Bilder fra ChampagneUltra 2015:
Ved start
Ved start
Ved start
Asgeir og Yvonne
Asgeir og Yvonne i soloppgang
Glatt med snø og is
Sliten mann
Godt merket løype
Snart en runde til ferdig. Sliten på dette tidspunktet!
Hovedporten til Sessvollmoen leir
Dårlig gjort å plassere denne 100 meter før mål!
I mange idretter er det nå forbudt med droner som filmer. I ultramiljøet bruker man 737 til filming og bilder
Servicestasjonen
Helgebakken
Helgebakken
Veldig sliten mann
Bjørnekneika
Bjørnekneika
Meg og Knut Kronstad. Knut hadde tidligere rekorden med 13 norske ultraløp på et år.
Søndag 27. desember var dagen kommet for årets Ribbemaraton. Ribbemaraton arrangeres av Löplabbet-butikkene i Sandvika og Ski og man løper fra den ene butikken til den andre. Det er samme konsept som Påskeharemaraton, men der løper man fra Ski til Sandvika. Ribbemaraton ble i år arrangert for 7. gang og det var 176 løpere som startet (men over 200 påmeldte). En av grunnene til frafallet kan være været. Selv brukte jeg dagene i forkant til å følge med på hvordan yr.no trodde det ville bli. Først så det veldig bra ut, men etterhvert ble det ganske klart at vi ville få snø og kuldegrader på turen. Ribbemaraton er først og fremst et sosialt løp, uten fokus på klokke og tid. Her er det om å gjøre å bli kjent med flest mulig og prate med alle man passerer eller tar igjen. Akkurat slik jeg liker det best!
Kona og jeg skulle som vanlig løpe og vi hadde klart å overtale (det var ikke vanskelig) Karianne Mayer til å stille til start. Dette ville bli hennes første maraton, men ikke distanserekord (den fikk hun under EcoTrail 45 tidligere i år). Vi møttes på Löplabbet Sandvika søndag morgen sammen med alle de andre løperne. Det ble godt og trangt i butikken!
Masse glade løpere inne i butikken i Sandvika
Klokka 10 gikk starten og vi la i vei på turen til Ski. Moro å se så mange løpere som løp midt i veien fra Sandvika og mot Blommenholm. Det tok litt tid før det gikk opp for oss alle at dette kanskje ikke var helt innafor og vi flyttet oss til fortauet.
Fra Lysaker og inn til Oslo fikk vi motvind og snøen piskende i ansiktet. Det var surt og tungt og man følte virkelig at man var i live. Dette stekket snakket jeg med mange personer som jeg “kjenner” fra Instagram og Facebook. Veldig hyggelig å treffes IRL og snakke ordentlig sammen!
Karianne, Yvonne og meg på vei mot Löplabbet i Ski. Fortsatt godt humør!
Frem til Operaen i Oslo var løypa fin og flat. Men opp Kongsveien til Nordstrand startet bakkene for alvor! Nå ble det også litt tyngre å løpe i snøen som var kommet. Etter dette var det mye “opp og ned” og vi valgte å gå en del i motbakkene. Etter omtrent 30 km ble Karianne mer og mer sliten og måtte gå mer og mer. Yvonne stakk fra oss sammen med en gjeng andre løpere.
Karianne og jeg fortsatte og pratet om løst og fast. Hun kjempet mot smerter i beina og jobbet hardt for å komme seg til mål. Å gi seg var aldri noe alternativ selv om hun nok tenkte tanken noen ganger.
Mange som var ute denne søndagen. Denne gjengen løp nok ikke like langt som oss andre, men de hadde det nok like hyggelig sammen.
Vel i mål i Ski ble Karianne og jeg møtt av mannen hennes og barna deres samt masse andre løpere som varmet seg i butikken og benyttet seg av 25% avslag til alle som løp. På kvelden hadde vi Pizza-maraton for å fylle opp etter dagens utskeielser. En hyggelig dag med en flott løpetur! Gleder meg til returen i påsken.
Jeg og Karianne på vei mot Ski. Her har vi 10 minutter igjen av turen og Karianne gleder seg virkelig til å få ro.
