I hele år har jeg hatt fokus på å løpe langt. Fart har jeg hatt lite fokus på, men målet har vært å holde samme fart over lenger og lenger distanse. Siden januar har jeg forsøkt å ha en totaldistanse i løpet av helgen på minst 40 kilometer. Det er ikke alltid dette har vært mulig, men stort sett har jeg fått det til. Dette har vært fordelt enten helt jevnt (20+20 km) eller helt skjevt (35+5 km). Etterhvert som månedene har gått så har jeg ofte økt distansen opp mot 50 og 60 kilometer totalt på de to dagene. På vårparten og litt i august ble dette “brutt” av deltagelse i diverse løp, men det teller vel uansett inn. Lengste treningsturen jeg har løpt i år var på 84,7 kilometer. Og jeg har flere treningsturer på rundt 50 kilometer og oppover. Jeg er ingen ekspert på dette området, men jeg har gjort meg noen tanker og lest mye. Det som står nedenfor er uansett bare mine tanker og råd. Om du velger å prøve ut dette så er det på egen risiko!
Så hvorfor har jeg gjort det slik? Hvorfor løper jeg lange treningsturer? Jeg opplever at det er viktig å venne kroppen til påkjenningen. For ikke mange år siden så fikk jeg vondt i bein og hofter etter bare 15-20 kilometer. Kroppen klarte heller ikke ta til seg særlig med næring underveis i løp. Ved dette arbeidet så har dette flyttet seg. De største smertene og “veggen” kommer nå ikke før ca 60-65 kilometer for meg. Jeg vet nå også bedre at dette går over og hvordan jeg skal jobbe for å komme gjennom det. Siste lange treningstur (den på 84,7 km) så kan jeg egentlig ikke si at jeg traff noen vegg eller hadde store problemer før helt på slutten.
Næring I tillegg bruker jeg disse turene til å teste næring før løp jeg skal delta i. På nest siste langtur så brukte jeg ikke gel, men spiste kun grove brødskiver med salami. Det fungerte veldig bra og jeg tror det er noe av grunnen til at jeg ikke traff veggen denne gangen. Jeg tror også at dette var noe av grunnen til at jeg opplevde at hodet var slitent. For meg betyr dette at en gel i ny-og-ne er greit, men slik jeg har holdt på før er for mye. Jeg har den siste tiden testet ut en ny type gel også. Den er ikke like god som de jeg brukte tidligere, men smaker heller ikke så søtt. Nå bruker jeg Sponser Liquid Energy Long. Denne smaker litt som salt havrevelling. Den inneholder ikke fullt så raske karbohydrater som vanlig gel og sitter bedre i magen (for meg). Da får smaken bare være som den er. Sportsdrikk er Sponser Long Energy, men her vurderer jeg å teste Tailwind snart. De to har omtrent samme innhold av kalorier og salter/mineraler, Sponser litt mer av sistnevnte. Tailwind sier at man kan klare seg med bare dette (ikke fast føde), det tviler jeg litt på, men det blir spennende å teste en gang. Siste langtur gikk med en liten kombinasjon av brød, gel, energibarrer og pasta. Det fungerte svært godt og blir nok oppskriften jeg følger under Bislett 24-timers!
12 dager med trening i Oberstdorf ga en total på 277 kilometer i sommer
Til de fleste løpene jeg deltar i bruker jeg sekk og flere skift tøy og kanskje to-tre forskjellige par sko. Jeg vet at mange klarer å stille på startstreken med helt nytt utstyr og nye sko. Det klarer ikke jeg! Jeg er en av de som trenger å vite at ting fungerer og hvordan jeg eventuelt skal ordne det om noe går galt. På langturene veksler jeg på hvordan tøy jeg bruker og bytter mellom to sekker og drikkeblærer. Fordeler og ulemper med utstyret legger seg på minnet og jeg lærer meg til å håndtere det meste. Det samme gjelder selvfølgelig også for valget av sko. I løpet av en uke bruker jeg ofte 3-4 forskjellige par sko og jeg varierer hvilke sko jeg bruker på langturene. For tiden går det mye i sko fra Hoka til langturene, men jeg har også et par fra Altra som jeg prøver ut. Også valg av klær ved forskjellige temperaturer og værforhold kan testes ut på langturer. Dette kan selvfølgelig også testes på kortere turen, men jeg opplever at jeg får best kunnskap om dette ved lengre turer. På langturer vil jeg ofte løpe såpass mye saktere slik at kroppen ikke produserer like mye varme og derfor trenger mer tøy. Varierende temperaturer og værforhold er også en utfordring på langtur.
Så hvordan har jeg gått frem for å øke totaldistansen? Jeg har vært så forsiktig som mulig når jeg har økt distansen på langturene mine. Fra en helgetotal på 40 km har jeg gradvis økt til det punktet jeg nå er på. Man kan si at en tommelfingerregel for meg har vært å øke med maks enn 5 km for hver uke. I tillegg har jeg tenkt at jeg først prøver jevn fordeling på lørdag og søndag, mens neste helg blir skjevfordelt. Deretter har jeg økt litt neste uke. Slik har jeg holdt på i 4-6 uker før jeg har tatt en rolig helg. Dette har som nevnt blitt stykket opp og brutt i perioder med konkurranser. Da har jeg ikke annet valg enn å løpe den oppsatte distansen på en tur. Mange av konkurransene jeg har stilt opp i i år har uansett gått så rolig at de likegodt kan sees på som trening til et større mål.
Restitusjon Så er det tiden mellom langturene og konkurransene. Her innrømmer jeg at jeg nok har drevet litt rovdrift på kroppen. Jeg har nok hatt alt for mange konkurranser og langturer i år. Med 6 ultraløp på 8 uker i mai og juni er det klart at kroppen blir sliten og ikke får nok restitusjon. Jeg vil uansett si at dette er en svært viktig del av treningen. I år har jeg forsøkt å holde meg til 5 treningsøkter i uka, det vil stort sett si to hviledager i uka. Jeg har stort sett hatt to-tre dager hvile etter langturer og kanskje en dag eller to i forkant. Det betyr selvfølgelig at det er noen uker med mer enn fem økter. For meg fungerer dette bra, men som nevnt har jeg bygget opp kroppen til å takle dette og jeg løper rolig og med liten belastning.
Lørdag 25. juli deltok jeg og kona i Pace On Earth sitt arrangement #ultraintervalchallenge. Dette er samme konsept som Halden Ultraintervall og Røyse Ultra, men foregår hvor man selv vil. For meg og kona ble det tur fra husdøra, fire runder rundt et lokalt vann (Steinstjern) og tilbake til døra.
Jeg har ingen plan om å skrive en detaljert gjennomgang av hvert enkelt intervall denne gangen. Men jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan dette arrangementet skilte seg fra Halden og Røyse. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at #ultraintervalchallenge skulle bli lettere enn Halden og Røyse. Dette fordi jeg ville ha muligheten til å hvile i egen seng og slippe å høre på alle som snakket eller snorket rundt meg. Jeg ville også ha større mulighet til å variere og velge alternativ påkledning avhengig av været. Muligheten ville selvfølgelig også være der for å vaske og tørke tøy underveis. Matinntaket ville nok også bli bedre, i alle fall sammenlignet med Halden.
Slik ble det ikke!
Siden jeg hadde bursdag 24. juli og feiret dette med besøk av foreldre og svigerforeldre med grilling og masse god mat ble ikke oppladningen helt optimal. #ultraintervalchallenge startet klokka 00:00, en forskjell fra Halden og Røyse. Etter første intervall ble det lite søvn før vi skulle i gang med andre runde. Det samme skjedde etter andre og tredje runde. Det ble i det hele tatt svært lite søvn denne natten. Og når morgenen kom så var jo plutselig barna våkne og ting måtte gjøres i huset. Det ble altså langt mindre hvile under #ultraintervalchallenge enn de to andre ultra-utfordringene.
Kona løp 10 km på alle intervallene, jeg løp 15 km på to av de. Siden 10 km var fire runder rundt Steinstjern og 15 km var 6 runder så løp vi altså hhv 32 og 36 runder rundt vannet. Dette var veldig demotiverende og her burde vi åpenbart valgt annerledes! Vi hadde muligheten til å løpe en ny runde hver eneste gang om vi ville. Heldigvis hadde vi med oss barna på sykkel på to av intervallene og det var hyggelig!
Det var også tøffere at man startet med de antatt tyngste intervallene. I Halden og Røyse vet man at 00:00, 03:00 og 06:00 er tunge, men da er man også snart ferdig. Å starte med disse bryter ned motivasjonen veldig og trøttheten man bygger opp gjør at de som i grunn skal være “lette” intervaller også blir tunge.
Alt i alt var det en morsom utfordring! Om jeg stiller neste gang kommer an på familieforpliktelser og andre løp. Jeg skal i alle fall ikke delta med samme treningsmengden i beina. Det har blitt mye trening i juli og beina er slitne nå. Ikke det at jeg har noe problem med å bruke 60 minutter på mila, men jeg ønsker ikke å ha så mye vondt underveis.
Underveis i utfordringen oppfordres man til å dele bilder i sosiale medier for å være med på trekninger hvor man kan vinne mange flotte premier. Her kommer mine Instagram-oppdateringer for hvert av intervallene:
Gjennom natten hadde jeg laget en liten timelapse av hvordan Bærums Verk våknet opp etter natten. Filmen er satt sammen av litt over 2000 bilder og går fra ca kl 23:45 – 07:15.
I uke 28 og 29 befant jeg meg i Oberstdorf helt sør i Tyskland. Dette er en familietur med innlagt treningsleir for småjentene. Jentene trener kunstløp og Oberstdorf er et “Mekka” for kunstløp. To uker med masse trening både på og av isen samt yoga, ballett og tøying for jentene. Oberstdorf er også et flott sted å løpe. Det er fantastisk natur og masse fine stier og veier langs elever og innover forskjellige daler. Dette burde gi muligheter for meg også!
Planen min ble at jeg skulle tilbakelegge 20 kilometer hver dag i ferien (med unntak av søndagen som skulle være en hviledag). Totalt skulle det altså bli 2 x 6 x 20 km, eller 240 kilometer på to uker. En temmelig stor mengde for meg! Her følger en liten treningsdagbok med bilder fra alle turene mine:
Mer bilder kommer snart!
Dag 1: Halvmaraton langs Stillach, Trettach og Breitach
Som nevn var planen at jeg skulle løpe 20 kilometer hver dag. Siden denne ruta var litt i overkant av dette så strakk jeg den annå litt ekstra slik at det ble en halvmaraton. Løp langs tre elver som rammer inn byen. Startet med litt lett regn, men avsluttet i strålende sol. Jeg begynte også å tenke på at jeg kanskje skulle endre målet til å løpe halvmaraton alle dagene.
Fra elven Stillach. Elvene har mange slike små vannfall. Det var her jeg badet siste dagen.
Nydelig natur i Oberstdorf
Illierursprung. Her treffes elvene Breitach, Stillach og Trettach og går over i elven Iller.
Meg foran Illerursprung.
Illerursprung sett fra andre siden.
Utsikt mot Oberstdorf og fjellene. Dalene vi ser er Trettachtal og Stillachtal der jeg senere løp mot hhv Spielmansau og Fellhorn/Birgsau.
Dag 2: Varm tur til Spielmannsau
På dag to var det min tur til å bli med barna i ishallen på morgenen. Det medførte også at jeg fikk en litt senere start på løpingen. Jeg løp inn til Spielmannsau og tilbake, en tur på totalt 23 kilometer. Det var hele 37ºC da jeg kom tilbake til Oberstdorf og det er litt i meste laget for løping. Nesten to liter med sportsdrikke gikk med, men det kjølte ikke noe siden den holdt samme temperatur som omgivelsene. Uansett en flott tur!
På vei ut på nye eventyr
Oberstdorf i steikende sol
På vei inn mot Spielmannsau
Tror denne brua skal holde meg også
Flotte stier i Tyskland. Tyskerne skal ha cred for at de legger til rette for gå- og løpeturer i naturen!
Inne ved Spielmannsau. Her var det Bierstube og mulighet for å kjøpe Sauerkraut!
Ting tyder på at det går et halvmaratonløp her. Det passer bra!
Ikke mye skygge her! 37ºC er vaaaarmt!
Svett og fornøyd mann etter turen!
Dag 3: Øs, pøsende regnvær!
Denne dagen ble en sterk kontrast til dagen før. Hele natten hadde det vært kraftig regn med lyn og torden. Det regnet fortsatt, men ut skulle jeg! Fikk litt lyn og torden også mens jeg løp, men langt unna meg. Denne dagen gikk turen forbi Fellhorn og inn til Birgsau og tilbake omtrent samme vei. Nok en super tur og nye 22 kilometer i banken! Ble angrepet av en gedigen hund denne dagen og måtte løpe sikk-sakk for å unngå at den beit meg. Bestemte meg for at det måtte bli et snitt på (minst) 22 kilometer hver dag!
Ut på tur igjen!.
Nebelhorn?
I Tyskland har de egne bruer og stierJeg tok likevel sjansen på å krysse her.
Ser mørkt ut…
Jeg ble kliss våt i regnet men smilte uansett. Tommel opp for løpetur i regnet!
Denne kameraten her brydde seg heller ikke om været!
Dag 4: Stillach, Trettach og Breitach
Samme tur som dag 1, men med en liten variant. Totalen ble 22 kilometer også denne dagen.
Dag 5: Birgsau++
Samme tur som dag 3, men fortsatte forbi Birgsau. Det gjorde at totalen ble 23 kilometer denne dagen til tross for at jeg tok en helt annen avslutning inn mot der vi bodde (kortere). Det var rimelig varmt i dag igjen, 27ºC ved avslutningen av turen. Sleit litt med å finne roen de første 7-8 kilometerne, men etter det så gikk det bedre. De siste fem kilometerne fikk jeg også litt fart.
Nok en nydelig dag i Oberstdorf!
Meg, Oberstdorf, sola og en selfiestick!
Hunden som prøvde å angripe meg for noen dager siden. Roligere i dag…
I Birgsau har de et lite kapell.
Videre inn Stillachtal fra Birgsau. Jeg løp ikke lenger enn dette.
Tilbake til Oberstdorf.
Dag 6: Løpe seg bort og et fantastisk juv
I dag løp jeg litt på måfå. Hadde i grunn en plan, men den ble avbrutt av at tyskerne plutselig skulle ha betalt for å benytte en sti. Jeg hadde ikke med penger så da løp jeg heller opp en bratt skråning og videre innover dalen. Turen gikk på fine grusveier i 34ºC, varmt og deilig! Plutselig fikk jeg en SMS fra Chess med informasjon om priser for bruk av mobiltelefon i Østerrike! Jeg hadde beveget meg over i nabolandet! Da var det på tide å finne en vei som kunne ta meg tilbake til Tyskland og da fikk jeg se hvorfor de skulle ha betalt for å benytte stien. Langs eleven Breitach hadde de bygd opp en sti inn i et fantastisk juv (Bretachsklamm). Dersom du befinner deg i området vil jeg absolutt anbefale en tur hit!
På vei ut. Dette bildet viser Oberstdorf og Nebelhorn.
Grenseovergangen mellom Tyskland og Østerrike. Jeg befinner meg her i Østerrike, kom ned en sti fra høyre på bildet.
Breitach i Østerrike
Langs elvebredden av Breitach.
På vei inn i Breitachklamm.
Breitachklamm.
Breitachklamm.
Breitachklamm.
Breitachklamm.
Breitachklamm.
Breitachklamm.
Endelig tilbake til Oberstdorf!
Dag 7: Hviledag
Hviledagen ble brukt til å besøke Nebelhorn. Super utsikt og en flott opplevelse sammen med familien. Vi tok banen helt opp og gikk ned fra toppen til neste stasjon. Det var bratt og knotete, men også litt moro!
Hele familien på toppen av Nebelhorn. 2224 moh.
Dag 8: Litt mer fart og en fantastisk utsiktspost
Denne dagen våknet jeg med lyst til å løpe fort! Derfor lot jeg både kamera, telefon og drikkesekk ligge hjemme. Det var ikke så alt for varmt så det skulle gå greit uten drikke. Jeg løp en runde jeg ikke hadde løpt denne ferien. En runde som gikk nordover i stedet for sørover som jeg løp hele forrige uke. Jeg traff noen bakker så det gikk ikke så alt for fort, men 5:23 tempo på 22 kilometer er ikke ille. Hadde noen kilometer helt ned på 4:30-tallet så jeg var godt fornøyd. Kom selvfølgelig ut for et fantastisk utsiktspunkt der hele Oberstdorf og alle dalene jeg hadde løpt i tidligere kunne sees. Dumt at jeg ikke hadde med kamera eller telefon! Vel, vel, det kan jeg ordne en annen dag!
Dag 9: Langtur
Denne dagen ble det langtur til Sundhofen. Nok en gang lå jeg og presset mellom sone 1 og sone 2 og fikk et snitt på 5:44-tempo. Totalt ble det 28 kilometer denne dagen, det må vi kunne kalle en langtur.
På vei mot Sonthofen
Litt moro må man ha! Bildet er tatt med kameraet godt plassert nede i elven Iller.
Tysk Eisenbahn
Deilig å se dette skiltet!
Illerursprung. Statuen symboliserer de tre elvene som blir til en.
Dag 10: Tur med kamera, men uten sekk
I dag tok jeg samme turen som på dag 8. Feilberegnet temperaturen helt og løp uten drikkesekk. Det ble tungt mot slutten! Tok det uansett greit med ro, men kroppen var ikke helt enig det jeg utsatte den for. Litt tung i hodet da jeg kom hjem. Litt drikke og salt fikser heldigvis det meste!
Oberstdorf med Trettachtal og Stillachtal i bakgrunnen.
Reichenbach med Nebelhorn i bakgrunnen.
Her ser vi alle dalene jeg løp i. Trettachtal der jeg løp til Spielmannsau, Stillachtal der jeg løp til Fellhorn og Birgsau og helt til høyre ser vi Breitachtal der jeg løp til Østerrike og fant Breitachklamm.
Time to fly! Lets go Hoka!
Litt natur fra Stillach.
Dag 11: Ekstrem varmt rundt Freibergsee og hoppbakken
Denne dagen løp jeg rundt Freibergsee, en skjønn innsjø på omtrent 1000 moh. Ved sjøen ligger også en skiflygingsbakke der Roar Ljøkelsøy hoppet 223 meter i 2004 (bakkerekord som sto til 2009). Det var 34ºC mens jeg løp, heldigvis hadde jeg med masse drikke. Med bakkene opp til innsjøen og litt andre steder ble dette en tung tur. Jeg merker at kroppen er i nærheten av å si stopp. Hodet er uansett fast bestemt på å gjennomføre de to siste turene! Garmin-klokka sa at jeg trengte 31 timer på å restituere etter denne turen, det blir ikke noe av, men jeg leser det som et tegn på at kroppen har fått en del trening den siste tiden.
Freibergsee med Heini-Knopfer skiflyvningsbakken i bakgrunnen.
Freibergsee fra en annen vinkel.
Mer Freibergsee
Tårnet på Heini-Knopfer-bakken
Det er bratt og langt opp til toppen!
Utviklingen av bakkerekord i Heini-Knopfer. Roar Ljøkelsøy hadde rekorden med 223 meter fra 2004 til 2009. Bakken er nå under utbygging!
Dag 12: Når beina får bestemme
I dag våknet jeg opp helt uten lyst til å å løpe. Hodet hadde mer lyst til å slappe av og restituere. Alt tydet på at dette ville bli en veldig varm dag. Jeg la uansett ut på en løpetur for å se hvordan det ville gå. Det viste seg at beina ikke hadde noe problem med å løpe, så dette ble en tur på 26,1 kilometer i 36ºC! Jeg var totalt gjennomsvett da jeg ankom rommet vårt, med masse salt overalt! Turen gikk til Fellhornbahn og tilbake. Løp en ekstra runde frem-og-tilbake rundt Oberstdorf. Tempoet ble ca 5:42 min/km og det er jeg veldig fornøyd med siden jeg var sliten på starten av dagen. Ingen bilder fra løpeturen i dag siden jeg lot kameraet ligge, hadde uansett løpt i disse områdene tidligere.
Det var altså disse beina som fikk bestemme denne dagen. Det gikk passe fort og passe langt!
Dag 13: Siste tur med innlagt spontanbad
Feriens siste løpetur ble nok en tur langs Stillach til Birgsau. Totalen i dag ble 24,13 kilometer. Det var ikke like varmt i dag, men 32ºC ved start er fortsatt mye, heldigvis ble det litt kjøligere underveis og turen avsluttet med 28ºC. Rakk å få med meg et lite bad i Stillach. Kastet meg uti en liten kulp jeg fant. Det var kaldt, sikkert ikke mer enn 12-13ºC, men absolutt forfriskende. Jeg har blitt advart mot urent vann her nede og det er i grunn ingen som bader i elevene så derfor har jeg ikke tatt sjansen på dette tidligere, men siden det var siste turen så gjorde jeg det.
Om ikke lenge skal det bades her!
Tommel opp for feriens siste løpetur!
Greit å skynde seg litt så man ikke må løpe i regn.
Her er det bare å holde pusten og gi gass! Dette var ekte gjødsel!
Litt om hvordan jeg har forberedt meg til denne treningsmengden
Nå er ikke 277 kilometer på 13 dager en veldig ekstrem treningsmengde. Det finnes de som løper så langt på en liten uke. Jeg er ikke blandt de! For meg var dette mye (selv om jeg ikke satte “ukesrekord” noen av ukene). For at kroppen skulle klare dette tok jeg noen forholdsregler:
Skovalg:
Jeg vekslet mellom å løpe med Hoka Clifton 2 og Hoka Huaka. Dette er sko jeg har god erfaring med og trives godt med mengdetrening i disse. I ettertid ser jeg at jeg godt kunne tatt med ennå et par sko. Jeg er blitt veldig fan av Hoka og er overbevist om at disse skoene bevarer bena. Jeg føler at jeg kan løpe lenger og restituerer raskere når jeg løper med Hoka.
Kompresjon:
Jeg benytter stort sett alltid kompresjonstøy. For tiden går det mye i Skins, jeg synes de har veldig gode produkter. I varmen var det ikke hensiktsmessig å bruke mer enn kort tights og en singlet. Ellers bruker jeg også kompresjons-sokker eller hylser til leggene når jeg løper langt. Om det hjelper eller ikke skal være usagt, men for meg så føles det riktig. Jeg har også god erfaring med å bruke kompresjonstøy i restitusjonsfasen, men gjorde ikke det denne gang på grunn av varmen.
Ernæring:
Her slurvet jeg mye! Det gjorde nok at jeg var mer sliten mot slutten enn jeg hadde behøvd. På grunn av feriemodus ble det mat på alle mulige tidspunkt og i forskjellig mengde og type. Jeg fikk imidlertid alltid i meg litt salt (SaltStick+) og magnesium etter en økt, samt en recoverybar eller lignende. Jeg drakk mye vann hele dagen, gjerne med litt elektrolytter i (High 5 Zero Electrolyte). Mens jeg løp fikk jeg i meg store mengder sportsdrikk fra Sponser (Sponser Long Energy). Denne drikken inneholder det man trenger av karbohydrater og salter, i tillegg til 5% proteiner. Dette skal starte være bra til restitusjonsperioden og gjøre at kroppen klarer seg bedre. Jeg putter også i med Clif Gel omtrent hver halvtime (starter etter 1 time).
Søvn:
Jeg sov dårlig hele ferien. Det var ikke en god seng og det var veldig varmt! Dette hadde nok stor innvirkning på hvordan kroppen min taklet treningen. Jeg klarte derimot å slappe av resten av dagen. Dette var nok en stor fordel!
Varmen:
Jeg tror det var varmen som hadde størst innvirkning på treningen. Med temperaturer godt over 30ºC fungerer ikke kroppen like godt og væsketapet blir stort. Jeg er helt sikker på at jeg hadde klart meg ennå bedre om temperaturen hadde ligget 10-15ºC lavere, men klager ikke for jeg er glad i sola!
VIKTIG INFO:
Siden det er så mye snakk om bloggere som ikke forteller om at de får betalt for å reklamere for produkter så er det på sin plass å påpeke at jeg IKKE får betalt for å reklamere for disse produktene. Jeg er ikke sponset av noen av de og har ingen avtaler med leverandørene på noen måte. Jeg bruker produktene deres fordi jeg har funnet at de er riktig for meg.
Sent på kvelden søndag 29.mars bestemte jeg meg for at jeg skulle stille til start på årets Påskeharemaraton. Jeg har aldri løpt et maraton tidligere, men har flere ‘maraton-passeringer’ så det er ikke en ukjent distanse for meg.
På mandagen snakket jeg med Thomas Stordalen om hans planer for løpet og vi ble enige om at vi skulle ta sikte på et rolig og sosialt løp og kunne inn rett under fire timer. Dette ville bli fin trening for oss begge uten at vi skulle brenne av for mye krutt. Thomas pratet forøvrig også om ‘negativ splitt’, men dette slo jeg fra meg. Jeg ville teste hvordan det å løpe et maraton på fire timer med sekk ville være. Det skulle være viktig lærdom til Oslo-Trippelen seinere i år. Der er målet nettopp fire timer på maratondistansen.
Meg, Geir Andersen og Stian Tveten på vei fra Ski, Thomas Stordalen var ikke tilgjengelig da bildet ble tatt. Foto: Bjørn Hytjanstorp
Thomas, Stian Tveten, Geir Andersen og jeg startet fra Ski i det som liksom skulle være rolig tempo. Som vanlig var alle enige om at det gikk alt for fort, men ingen gjorde noe med det! Vi hadde vel 5:20-5:30 tempo i starten.
Ekebergbakken. Her begynte det å gå fort! Foto: Øyvind Wang
Første halvmaraton løp vi på omtrent 1:57. Litt raskere enn planen min, men ikke så veldig mye. Problemet var at gutta nå hadde bestemt seg for at jeg skulle sette ny PB på distansen. Offisielt hadde jeg en maratonpassering på 3:43 under Bislett 50k tidligere i år. Endomondo mente at jeg hadde løpt på 3:37 tidligere, men det veit jeg ikke om jeg tror på. Stian, Thomas og Geir startet i alle fall et alvorlig jag nedover Ekebergbakken og inn mot Oslo. Jeg klarte greit å holde følge, men tenkte at jeg skulle slippe når jeg ble sliten. Gutta heiet på meg og motiverte meg hele veien slik at jeg aldri traff veggen. Beina var overraskende gode på tross av 50 kilometer helgen før.
Etter noen-og-tretti kilometer bestemte jeg meg for at det fikk briste eller bære. Det var ikke lenger aktuelt å slippe resten av gruppa jeg løp med. Stian gjorde mye av jobben nå, jeg gjemte med bak ryggen til Thomas langs Frognerstranda slik at jeg slapp litt av motvinden. Ved omtrent 36-37 kilometer hører jeg Thomas si noe til Stian, jeg er usikker på hva, men legger merke til at Thomas slipper og at Stian jobber videre.
Stian Tveten og jeg har startet på siste innspurt ved Blommenholm. Foto: Olav Engen
Stian tok ansvar og loset meg inn til ny PB på distansen. På grunn av en liten “snarvei” vi hadde tatt underveis måtte vi løpe frem og tilbake forbi butikken i Sandvika. Distansen ble til slutt 42,2 kilometer og tiden ble 3:35:38. Bra fornøyd med ny PB og at siste halvmaraton gikk på 1:39! Det må kunne kalles en solid negativ splitt! På Löplabbet ventet det kanelboller, cola og Påskehareluer. De som hadde løpt kunne også få 25% avslag på alle varer. Jeg ble mottatt av omtrent hele familien min så noe handling ble det ikke, men jeg skal nok klare å bruke noen kroner på nye løpesko snart likevel.
En fornøyd løpegutt med ny lue i sofaen etter Påskeharemaraton.
Jeg løp med mine Hoka Bondi 4, et valg jeg er veldig fornøyd med. Det er nok ikke de raskeste skoene, men de gjorde at jeg var klar for nye 25 kilometer dagen etter. Sekken jeg løp med blir nok også den jeg skal bruke i de fleste ultraløpene i år. Salomon XT Wings 10+3 heter den. Jeg hadde med meg 1 liter Sponser Long Energy drikk og en del Clif barrer kjøpt på Energibarrer.no. Veldig fornøyd med disse produktene!
