Da har jeg fullført mitt første terrengløp! Lørdag 2. mai var tiden kommet for Vestfold Ultra Challenge 2015. Jeg hadde meldt meg på den “korte” distansen på 50 eller 52 kilometer (det står litt forskjellig avhengig av hvor man leser). Årsaken til at jeg ikke tok full distanse på 50 miles (82 kilometer) var todelt, jeg skal løpe Kick Master Ultra i Drammen om en uke og dette var mitt første terrengløp. Da tenkte jeg det var greit å ta et pyse-ultra og se hvordan kroppen og beina taklet det.

Jeg hadde avtalt med Roar Bakken Stovner, som også løper for Romerike Ultraløperklubb, å reise ned fredag kveld for å overnatte på Holmestrand Hotell. Vi ble begge litt bekymret da vi ankom Holmestrand og det begynte å regne relativt kraftig. Ingen av oss hadde særlig lyst på regn under løpet. Yr.no viste at det ikke skulle regne under løpet, men det skulle heller ikke regne på fredagen så de kunne jo ta feil. Vel inne på hotellet fikk vi oss litt mat før det ble en tidlig kveld. Lørdag morgen ble det en tidlig frokost og avreise til start/mål-området ved Hvitstein Stadion. Været så ut til å være på vår side!

Jeg hadde lenge fundert på hvilke sko jeg skulle løpe med. Valget sto mellom Hoka Huaka og Saucony Perregrine 5. Huaka har jeg løpt mye med. Hoka sier at dette er allround-sko, men jeg er i og for seg litt usikker på det. Perregrine har jeg bare løpt ca 15 kilometer med og er ikke helt komfortabel med de ennå. Disse skoene er imidlertid mye bedre i terrenget og har langt bedre grep. Uansett tok jeg valget rett før start og det ble Huaka.

Ved start/mål fant jeg denne bilen og det måtte selvfølgelig deles på alle sosiale medier #ecotrail #ecotrailoslo

Etter å ha fått festet startnummer og gjort de siste forberedelser så var det bare å sette i gang. Starten gikk nesten presis klokka 08:00 og startfeltet fikk raskt en god strekk. Etter hva jeg fikk med meg var det 100 startende på de fire distansene, 18km, 27km, 50km og 82km. At det er fire så forskjellige distanser som starter samtidig gjør sitt til at det blir strekk i feltet samtidig som man må følge med og passe på at man ikke henger seg på noen av de som løper kortere enn hva man selv gjør. Jeg la meg i en gruppe som bestod av stort sett 50 km-løpere og noen som skulle løpe full distanse. Kristian Jahre fra Holmestrand Ultraløperklubb ledet an denne gruppen, han var kjent med løypa og jeg brukte ham som “guide” hele veien.

Dette bildet er tatt etter ca halvannen time (drøye 11 kilometer) ved Orebergvannet. Her ser vi gruppa som etterhvert ble splittet.

VUC viste seg å ha veldig bra merkede løyper. Etter hva jeg hørte så har det tidligere vært deltagere som har løpt feil ved flere anledninger. Selv om jeg hadde guide hele løpet så tror jeg at jeg skulle klart å løpe riktig alene også. Merking omtrent hver eneste 300-500 meter og i alle kryss. Nesten umulig å ta feil, i alle fall om man kikket litt rundt i alle kryss og der stien delte seg. VUC hadde også noen fantastiske matstasjoner. Dette var overraskende på et terrengløp! Ved ca 25 kilometer kunne man til og med få grillpølser og hamburger! Jeg hold meg unna dette, men spiste vel 1,5 brødskive med salami og en banan i tillegg til det jeg hadde med selv. Jeg hadde lite lyst til å bli dårlig i magen på et slikt løp! I tillegg til det nevnte fikk jeg i meg 2 liter Sponser Long Energy (omtrent 600 kcal) og 7 Clif Energy Gel (100 kcal/stk).

Panoramabilde fra toppen av Hvittingen og løypas høyeste punkt, ca 400 moh.

Etter passering av toppen på Hvittingen kom det et veldig teknisk parti. Det hadde vært litt sti før dette også, men nå ble det vanskeligere. Dette er noe jeg trenger mer trening for å bli best mulig på, så det var helt greit for meg. Det gikk fort for å holde følge med de jeg løp sammen med, jeg hadde nok ikke løpt like fort alene, men det er greit å presse seg litt. Det gikk nedover og hopp og sprett hele veien. Få med deg beina og pass opp for røtter eller andre ting som kan felle deg! Her gjaldt det å holde fokus!

En rask selfie like før vending. Kristian Jahre smiler i bakgrunnen!

Rett før vending sier Kristian at vi måtte “stålsette” oss for en kald opplevelse. Her skulle vi krysse en bekk med vann til langt over anklene. Jeg ble litt overrasket over dette, men stolte på min guide. Jeg så ikke frem til å løpe siste halvpart med kliss våte sko, men må man så må man! Rett før jeg skulle til å løpe ut i bekken ser Kristian heldigvis en bro som er satt opp fem meter lenger opp i bakken. Da kunne vi krysse tørrskodd!

Bilde tatt ved vending. Vi brukte ca 3 timer og 10 minutter for å komme halvveis.

Siden VUC er et ut-og-tilbake-igjen løp så skulle vi følge samme trase tilbake. Nå var jeg kjent i løypa og følte i grunn at jeg ikke var i nærheten av å ha tatt meg ut. Vi hadde brukt rett over 3 timer og ved ca 30-32 kilometer så regnet jeg meg frem til at 6 timer var helt innen rekkevidde. Kristian var derimot ikke klar for dette og jeg tok da avgjørelsen om at hyggelig selskap var viktigere enn tid i dag. Jeg løp derfor videre sammen med Kristian og angrer ikke et sekund på det! En super type og vi hadde en lang og god samtale. Vi kom i mål på 6:46 og fikk vel delt 21. plass. Vi tapte en del plasser på hjemturen, men ingen av oss brydde seg om det. Jeg tror vi var blant de som hadde størst løpeglede denne dagen og koste oss i det fine været og den flotte løypa. Garmin-klokka viste ca 1600 høydemeter, mer enn jeg kan huske å ha oppnådd tidligere!

T-skjorte til alle som fullførte VUC

Beltespenne til alle som fullførte en ultradistanse. Denne skal jeg bruke på jobb hele neste uke!

Etter løpet var det premieutdeling og alle fikk T-skjorter og beltespenner. Roar som hadde vært med meg i bilen ned vant 50-miles utgaven på rett over 8 timer! Imponerende! Jeg satte meg i bilen for å kommer hjem til hjemmelagd pizza med resten av familien. Å ta det med ro inn til mår tror jeg var en lur avgjørelse. Beina er stort sett greie i dag (litt støl i rompa etter alle høydemeterne). Jeg regner med at gjennomføringen av Kick Master Ultra i Drammen neste helg ikke skal være noe stort problem. Det er nesten helt flatt og heller ikke her har jeg noe tidsmål. Veldig fornøyd med gjennomføringen av mitt første terreng-ultra. Dette lover godt til EcoTrail 80km og Skuggenatten 12-timars. Mulig jeg også må gjøre om på løpsplanen min for året. Stor sannsynlighet for at jeg må bytte ut et av løpene med et annet terrengløp.

Valget av sko viste seg forøvrig å være et godt valg. Huaka fungerte helt fint i dette terrenget. Hadde det vært våtere tror jeg Perregrine ville vært riktig. Jeg fikk to små gnagsår, det ene fikk jeg tapet etter ca 32 kilometer av en hjelpsom syklist. Kanskje jeg må skaffe meg noen ordentlige terrengsko fra Hoka?