Lørdag 25. juli deltok jeg og kona i Pace On Earth sitt arrangement #ultraintervalchallenge. Dette er samme konsept som Halden Ultraintervall og Røyse Ultra, men foregår hvor man selv vil. For meg og kona ble det tur fra husdøra, fire runder rundt et lokalt vann (Steinstjern) og tilbake til døra.
Jeg har ingen plan om å skrive en detaljert gjennomgang av hvert enkelt intervall denne gangen. Men jeg tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan dette arrangementet skilte seg fra Halden og Røyse. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt at #ultraintervalchallenge skulle bli lettere enn Halden og Røyse. Dette fordi jeg ville ha muligheten til å hvile i egen seng og slippe å høre på alle som snakket eller snorket rundt meg. Jeg ville også ha større mulighet til å variere og velge alternativ påkledning avhengig av været. Muligheten ville selvfølgelig også være der for å vaske og tørke tøy underveis. Matinntaket ville nok også bli bedre, i alle fall sammenlignet med Halden.
Slik ble det ikke!
Siden jeg hadde bursdag 24. juli og feiret dette med besøk av foreldre og svigerforeldre med grilling og masse god mat ble ikke oppladningen helt optimal. #ultraintervalchallenge startet klokka 00:00, en forskjell fra Halden og Røyse. Etter første intervall ble det lite søvn før vi skulle i gang med andre runde. Det samme skjedde etter andre og tredje runde. Det ble i det hele tatt svært lite søvn denne natten. Og når morgenen kom så var jo plutselig barna våkne og ting måtte gjøres i huset. Det ble altså langt mindre hvile under #ultraintervalchallenge enn de to andre ultra-utfordringene.
Kona løp 10 km på alle intervallene, jeg løp 15 km på to av de. Siden 10 km var fire runder rundt Steinstjern og 15 km var 6 runder så løp vi altså hhv 32 og 36 runder rundt vannet. Dette var veldig demotiverende og her burde vi åpenbart valgt annerledes! Vi hadde muligheten til å løpe en ny runde hver eneste gang om vi ville. Heldigvis hadde vi med oss barna på sykkel på to av intervallene og det var hyggelig!
Det var også tøffere at man startet med de antatt tyngste intervallene. I Halden og Røyse vet man at 00:00, 03:00 og 06:00 er tunge, men da er man også snart ferdig. Å starte med disse bryter ned motivasjonen veldig og trøttheten man bygger opp gjør at de som i grunn skal være “lette” intervaller også blir tunge.
Alt i alt var det en morsom utfordring! Om jeg stiller neste gang kommer an på familieforpliktelser og andre løp. Jeg skal i alle fall ikke delta med samme treningsmengden i beina. Det har blitt mye trening i juli og beina er slitne nå. Ikke det at jeg har noe problem med å bruke 60 minutter på mila, men jeg ønsker ikke å ha så mye vondt underveis.
Underveis i utfordringen oppfordres man til å dele bilder i sosiale medier for å være med på trekninger hvor man kan vinne mange flotte premier. Her kommer mine Instagram-oppdateringer for hvert av intervallene:
#interval1
#interval2
#interval3
Gjennom natten hadde jeg laget en liten timelapse av hvordan Bærums Verk våknet opp etter natten. Filmen er satt sammen av litt over 2000 bilder og går fra ca kl 23:45 – 07:15.
#interval4
#interval5
#interval6
#interval7
#interval8
Hei; eg er venn med Gossner og stordalen på Instagram; har du tips for en mulig formtopping mot Skåla opp no dei siste 12 dagane? Kortare økter enn normalt men med same intensitet, er d ein god måte?
Nå er jeg usikker på om jeg er den rette å spørre om dette, Gossner er nok den beste av oss tre på dette. Men jeg kan i alle fall si hvordan jeg ville gjort det om jeg skulle prestere best mulig i et løp.
To uker før løpet ville jeg kuttet ned på distanse, men beholdt antall økter og type økter (intervall, fartslek, rolig…). Muligens noe lavere intensitet utover i uken.
Siste uken ville jeg senket intensiteten og halvert antall økter. To til tre dager før løpet ville jeg kjørt en kort økt med to-tre drag på farten jeg ønsket å holde i konkurransen. Deretter hvile frem til løpet.
I tillegg ville jeg vært nøye med søvn og næring, særlig siste uka.
Men slik jeg ser det så er dette temmelig individuelt. Min beste 50 km kom en uke etter en 50 km i tøft terreng. Man må finne hva som passer beste for seg selv og det krever litt prøving og feiling. Ta det som står over som et utgangspunkt og prøv å finne noe som passer deg.
Lykke til i Skåla Opp!
Pingback: ChampagneUltra 2015: Så ble det 14! – løpegutt