Vestfold Ultra Challenge 2015: Mitt første terrengløp!

Da har jeg fullført mitt første terrengløp! Lørdag 2. mai var tiden kommet for Vestfold Ultra Challenge 2015. Jeg hadde meldt meg på den “korte” distansen på 50 eller 52 kilometer (det står litt forskjellig avhengig av hvor man leser). Årsaken til at jeg ikke tok full distanse på 50 miles (82 kilometer) var todelt, jeg skal løpe Kick Master Ultra i Drammen om en uke og dette var mitt første terrengløp. Da tenkte jeg det var greit å ta et pyse-ultra og se hvordan kroppen og beina taklet det.

Jeg hadde avtalt med Roar Bakken Stovner, som også løper for Romerike Ultraløperklubb, å reise ned fredag kveld for å overnatte på Holmestrand Hotell. Vi ble begge litt bekymret da vi ankom Holmestrand og det begynte å regne relativt kraftig. Ingen av oss hadde særlig lyst på regn under løpet. Yr.no viste at det ikke skulle regne under løpet, men det skulle heller ikke regne på fredagen så de kunne jo ta feil. Vel inne på hotellet fikk vi oss litt mat før det ble en tidlig kveld. Lørdag morgen ble det en tidlig frokost og avreise til start/mål-området ved Hvitstein Stadion. Været så ut til å være på vår side!

Jeg hadde lenge fundert på hvilke sko jeg skulle løpe med. Valget sto mellom Hoka Huaka og Saucony Perregrine 5. Huaka har jeg løpt mye med. Hoka sier at dette er allround-sko, men jeg er i og for seg litt usikker på det. Perregrine har jeg bare løpt ca 15 kilometer med og er ikke helt komfortabel med de ennå. Disse skoene er imidlertid mye bedre i terrenget og har langt bedre grep. Uansett tok jeg valget rett før start og det ble Huaka.

Ved start/mål fant jeg denne bilen og det måtte selvfølgelig deles på alle sosiale medier #ecotrail #ecotrailoslo

Ved start/mål fant jeg denne bilen og det måtte selvfølgelig deles på alle sosiale medier #ecotrail #ecotrailoslo

Etter å ha fått festet startnummer og gjort de siste forberedelser så var det bare å sette i gang. Starten gikk nesten presis klokka 08:00 og startfeltet fikk raskt en god strekk. Etter hva jeg fikk med meg var det 100 startende på de fire distansene, 18km, 27km, 50km og 82km. At det er fire så forskjellige distanser som starter samtidig gjør sitt til at det blir strekk i feltet samtidig som man må følge med og passe på at man ikke henger seg på noen av de som løper kortere enn hva man selv gjør. Jeg la meg i en gruppe som bestod av stort sett 50 km-løpere og noen som skulle løpe full distanse. Kristian Jahre fra Holmestrand Ultraløperklubb ledet an denne gruppen, han var kjent med løypa og jeg brukte ham som “guide” hele veien.

Dette bildet er tatt etter ca halvannen time (drøye 11 kilometer) ved Orebergvannet. Her ser vi gruppa som etterhvert ble splittet.

Dette bildet er tatt etter ca halvannen time (drøye 11 kilometer) ved Orebergvannet. Her ser vi gruppa som etterhvert ble splittet.

VUC viste seg å ha veldig bra merkede løyper. Etter hva jeg hørte så har det tidligere vært deltagere som har løpt feil ved flere anledninger. Selv om jeg hadde guide hele løpet så tror jeg at jeg skulle klart å løpe riktig alene også. Merking omtrent hver eneste 300-500 meter og i alle kryss. Nesten umulig å ta feil, i alle fall om man kikket litt rundt i alle kryss og der stien delte seg. VUC hadde også noen fantastiske matstasjoner. Dette var overraskende på et terrengløp! Ved ca 25 kilometer kunne man til og med få grillpølser og hamburger! Jeg hold meg unna dette, men spiste vel 1,5 brødskive med salami og en banan i tillegg til det jeg hadde med selv. Jeg hadde lite lyst til å bli dårlig i magen på et slikt løp! I tillegg til det nevnte fikk jeg i meg 2 liter Sponser Long Energy (omtrent 600 kcal) og 7 Clif Energy Gel (100 kcal/stk).

Panoramabilde fra toppen av Hvittingen og løypas høyeste punkt, ca 400 moh.

Panoramabilde fra toppen av Hvittingen og løypas høyeste punkt, ca 400 moh.

Etter passering av toppen på Hvittingen kom det et veldig teknisk parti. Det hadde vært litt sti før dette også, men nå ble det vanskeligere. Dette er noe jeg trenger mer trening for å bli best mulig på, så det var helt greit for meg. Det gikk fort for å holde følge med de jeg løp sammen med, jeg hadde nok ikke løpt like fort alene, men det er greit å presse seg litt. Det gikk nedover og hopp og sprett hele veien. Få med deg beina og pass opp for røtter eller andre ting som kan felle deg! Her gjaldt det å holde fokus!

En rask selfie like før vending. Kristian Jahre smiler i bakgrunnen!

En rask selfie like før vending. Kristian Jahre smiler i bakgrunnen!

Rett før vending sier Kristian at vi måtte “stålsette” oss for en kald opplevelse. Her skulle vi krysse en bekk med vann til langt over anklene. Jeg ble litt overrasket over dette, men stolte på min guide. Jeg så ikke frem til å løpe siste halvpart med kliss våte sko, men må man så må man! Rett før jeg skulle til å løpe ut i bekken ser Kristian heldigvis en bro som er satt opp fem meter lenger opp i bakken. Da kunne vi krysse tørrskodd!

Bilde tatt ved vending. Vi brukte ca 3 timer og 10 minutter for å komme halvveis.

Bilde tatt ved vending. Vi brukte ca 3 timer og 10 minutter for å komme halvveis.

Siden VUC er et ut-og-tilbake-igjen løp så skulle vi følge samme trase tilbake. Nå var jeg kjent i løypa og følte i grunn at jeg ikke var i nærheten av å ha tatt meg ut. Vi hadde brukt rett over 3 timer og ved ca 30-32 kilometer så regnet jeg meg frem til at 6 timer var helt innen rekkevidde. Kristian var derimot ikke klar for dette og jeg tok da avgjørelsen om at hyggelig selskap var viktigere enn tid i dag. Jeg løp derfor videre sammen med Kristian og angrer ikke et sekund på det! En super type og vi hadde en lang og god samtale. Vi kom i mål på 6:46 og fikk vel delt 21. plass. Vi tapte en del plasser på hjemturen, men ingen av oss brydde seg om det. Jeg tror vi var blant de som hadde størst løpeglede denne dagen og koste oss i det fine været og den flotte løypa. Garmin-klokka viste ca 1600 høydemeter, mer enn jeg kan huske å ha oppnådd tidligere!

T-skjorte til alle som fullførte VUC

T-skjorte til alle som fullførte VUC

Beltespenne til alle som fullførte en ultradistanse. Denne skal jeg bruke på jobb hele neste uke!

Beltespenne til alle som fullførte en ultradistanse. Denne skal jeg bruke på jobb hele neste uke!

Etter løpet var det premieutdeling og alle fikk T-skjorter og beltespenner. Roar som hadde vært med meg i bilen ned vant 50-miles utgaven på rett over 8 timer! Imponerende! Jeg satte meg i bilen for å kommer hjem til hjemmelagd pizza med resten av familien. Å ta det med ro inn til mår tror jeg var en lur avgjørelse. Beina er stort sett greie i dag (litt støl i rompa etter alle høydemeterne). Jeg regner med at gjennomføringen av Kick Master Ultra i Drammen neste helg ikke skal være noe stort problem. Det er nesten helt flatt og heller ikke her har jeg noe tidsmål. Veldig fornøyd med gjennomføringen av mitt første terreng-ultra. Dette lover godt til EcoTrail 80km og Skuggenatten 12-timars. Mulig jeg også må gjøre om på løpsplanen min for året. Stor sannsynlighet for at jeg må bytte ut et av løpene med et annet terrengløp.

Valget av sko viste seg forøvrig å være et godt valg. Huaka fungerte helt fint i dette terrenget. Hadde det vært våtere tror jeg Perregrine ville vært riktig. Jeg fikk to små gnagsår, det ene fikk jeg tapet etter ca 32 kilometer av en hjelpsom syklist. Kanskje jeg må skaffe meg noen ordentlige terrengsko fra Hoka?

 

“Aldri” mer 10k!

Da var årets utgave av Sentrumsløpet unnagjort. På forhånd hadde jeg ikke forberedt meg i det hele tatt til å løpe fort. Intervaller har vært omtrent ikke-eksisterende i mitt treningsopplegg siden Hytteplanmila i oktober 2014. Fokuset i år er på lange løp, men jeg hadde meldt meg på Sentrumsløpet rett etter forrige utgave og siden jeg har løpt hvert år siden 2010 måtte jeg jo stille!

Tilstanden til beina var jeg usikker på etter en har motbakkeøkt tidligere i uka. To dagers seminar med masse mat rett før løpet var nok heller ikke optimalt. At en kollega lurte meg med på løpetur når jeg egentlig skulle ha hviledag var nok heller ikke positivt. Uansett, jeg gikk hardt ut og skulle gi alt for ny PB!

Opp mot Slottet gikk det relativt fint, selv om jeg merket at beina var tunge. Videre inn i Frognerparken hadde jeg kontakt med planen (planen la opp til negativ splitt). I Bygdøy Alle forstod jeg imidlertid at jeg ikke ville klare å øke nok til PB. Beina hadde fått nok! Jeg “safet” derfor inn mot mål slik at jeg kom inn på 41:54, ca 30 sekunder raskere enn forrige gjennomføring av Sentrumsløpet.

10k er en distanse jeg ikke helt kan si jeg liker. Det er veldig slitsomt hele veien. Derfor tenkte jeg at dette skal jeg aldri mer bli med på da jeg passerte målstreken. I dag er jeg usikker på om jeg kommer til å overhold det…

Etter målgang ble det en rolig 14 kilometers transportetappe mot Sandvika. Denne turen gikk i ca 6:15-tempo sammen med kona. Det var langt hyggeligere! Nå blir det flere hviledager frem mot Vestfold Ultra Challenge neste helg. Beina må få nok hvile til dette. Jeg har begynt å studere løypa og ser at jeg skal få noen motbakker å bryne meg på. Det blir utfordrende og moro, gleder meg til å se hvordan kroppen og beina takler et slikt løp!

 


Røyse Ultra

Bilde fra Hytteplanmila-løypa. Vi skulle bli godt kjent med denne svingen etter 8 runder. Foto: Hytteplanmila.no/Røyse Ultra, Fotomontasje: Even Nedberg

Helgen 11. – 12. april gikk verdens første Røyse Ultra av stabelen. Løpet er inspirert av Halden Ultraintervall og følger samme konsept. Man skal løpe 10 kilometer 8 ganger i løpet av et døgn med start hver tredje time. Som i Halden starter første intervall klokka 12:00 på lørdagen, deretter er det start klokka 15:00, 18:00, 21:00, 00:00, 03:00, 06:00 og 09:00. Dette er et konsept som de fleste kan være med på. I motsetning til vanlige ultraløp der man løper 50 kilometer eller lengre så tror jeg flere kan være med å fullføre et ultraintervall-løp. Det krever ikke så mye av beina og kroppen, men det krever desto mer av hodet og det mentale. Særlig er startene som går klokka 00:00, 03:00 og 06:00 tøffe. Dette er tidspunkter da kroppen har ønske om å sove, den har gått inn i hvilefasen og man trenger søvn. Man er selvfølgelig også sliten etter å ha løpt totalt 40 kilometer. En stor utfordring med slike løp er også å starte rolig nok. Man har lett for å løpe alt for fort de tre-fire første rundene og det straffer veldig seg mot slutten. Ikke bare i form av tid, men også på motivasjonen. Om tidene går kraftig opp på natten og man sliter veldig med å komme i mål så blir det vanskeligere å motivere seg.

 

Det siste først:

Siden dette innlegget ble temmelig langt legger jeg slutten her så får du heller droppe å lese resten om du ikke orker.

Jeg kom i mål på Røyse Ultra med en totaltid på 6:12:39, et gjennomsnitt på 46:35 på runden eller 4:39/km! Fantastisk fornøyd med det! Ikke en eneste av de 80 kilometerne hadde jeg roligere temp enn 5:00! I dag, mandag etter løpet, føles beina helt fine. Jeg er bare såvidt litt støl på baksiden av lårene. Hadde ikke hatt noe problem med å løpe en tur i dag, men jeg skal være klok og vente ennå noen dager før jeg gjør det. Man vet aldri hvilke småskader som ligger på lur og kan komme selv etter en liten tur nå. Jeg har nå løpt 300 kilometer på to uker og det er mer enn nok for meg.

Men viktigst av alt er å takke John Gunnar Jakobsen og Stig Andy Kvalheim Rambø som arrangerte løpet! Takk til alle medhjelperne og kjøkkengjengen som vartet opp med god mat til oss. Og takk til de som sto ute i løypa og heiet på oss på alle rundene! Det hjelper så utrolig mye at det står folk underveis i løypa. Takk til alle løperne som var med på Røyse Ultra i år. Jeg har fått mange nye venner og sammen deler vi en opplevelse som vi aldri vil glemme! Det er så gøy å treffe hele ultrafamilien på en slik måte og familien bare vokser og vokser!

Jeg melder meg herved på til neste års Røyse Ultra, håper John Gunnar og Stig Andy godtar dette som påmelding!

 

Serveringen underveis

Noen forskjeller er det imidlertid mellom de to løpene i Halden og på Røyse. På Røyse Ultra kan man kjøpe deltagelse med servering! Det betyr at man får servert mat “hele tiden”. Man kan spise så mye man vil nesten hele døgnet, men i praksis så spiser man litt rett etter målgang. Menyen var flott lagt opp, med suppe, gryterett, pasta, havregrøt, egg, tortilla med laks,+++. I tillegg til disse rettene som ble servert etter intervallene så var det en del matvarer som var del av “det permanente” som var tilgjengelig hele døgnet. Dette var brødskiver med diverse pålegg, Bendit Smoothie, frukt, vørterøl, cola, kaffe og noen sjokoladebiter. Som dere forstår var det ikke mangel på mat dette døgnet. Jeg tror det var flere som spiste litt for mye og kjente smaken av gryterett under intervall nummer fire. Det var veldig deilig å slippe å bruke lang tid mellom intervallene på å tilberede mat.

 

Mellom løpene

I tiden mellom hvert intervall var det altså mulighet for å fylle på med næring. I tillegg tok nok de fleste seg en dusj. Selv dusjet jeg etter hvert løp, jeg har erfart at dersom jeg ikke gjør det så blir jeg etterhvert veldig kald. Også føler man seg mye bedre etter en dusj. Minuset er selvfølgelig at også dette tar av hviletiden. De fleste av oss sov i Holehallen, en stor “gymsal”. Denne var i begynnelsen veldig kald, men arrangørene satte inn to bygg-varmere og det hjalp. I hallen soves det, klær tørkes og klargjøres til neste løp, det restitueres og det prates. Selve hallen ble brukt til “relax zone” der det var mest mulig stille, mens kjøkkenavdelingen var også for sosialisering. Her ble det fortalt løpehistorier, planer for neste intervall ble lagt og nye vennskap ble skapt. Ultramiljøet er en stor familie og alle hjelper hverandre frem til best mulig resultater. Det er veldig gøy å treffe så mange løpere og tilbringe så mye tid sammen. Røyse Ultra er nok et av de mest sosiale løpene jeg har deltatt på! På grunn av serveringen ble man bedre kjent med de man løp sammen med. Det å dele et måltid rett etter en løpetur får praten igang. Jeg hadde fokus på å få i meg nok næring, men også riktig næring. Det er ikke så lett å spise så mye fast føde, så jeg drakk mye sportsdrikk. I tillegg fikk jeg vel i meg 12-13 energigels i løpet av døgnet. Alt for å få i meg nok energi uten å bli for full i magen. Jeg passet også på å få i meg salt og andre mineraler/elektolytter. Jeg har kjøpt meg elektrolytt drikke fra Wiggle (en slags kalorifri sportsdrikk) og de er gode og fyller på med mye av det du svetter ut. Sammen med noen salttabletter så gjorde dette at jeg ikke hadde problemer med gjennomføringen av løpet.

 

Mitt mål på Røyse Ultra

Jeg hadde egentlig ikke noe særlig definert mål på Røyse Ultra. Men da jeg løp i Halden i november hadde jeg et lite ønske om å holde alle intervallene under 50 minutter. Det klarte jeg ikke den gangen så det var mulig jeg ville prøve på nytt på Røyse. Jeg hadde imidlertid ikke den beste oppladningen, så jeg var veldig usikker på hvor lenge beina ville vare. I påsken hadde jeg løpt over 200 kilometer og mandagen før Røyse Ultra løp jeg en maraton i Drammen. Jeg tenkte derfor at jeg først og fremst skulle ha fokus på løpeglede og kose meg gjennom alle åtte rundene i Hytteplanmila-løypa. Et annet fokus skulle bli å holde rundene så jevne som mulig, innenfor 5 minutter burde det være mulig å holde de.

 

Her kommer noen ord om hvert av intervalldragene. I alle fall det jeg husker fra de:

Intervall #1

Som vanlig startet jeg hardt på første runden. Rett før 2 kilometer hadde jeg et snitt-temp på rundt 4:06. Siden jeg fortsatt hadde delvis kontakt med de som lå i ledelsen (og beina føltes helt fine) tenkte jeg litt på å prøve å holde følge og satse på ny PB på 10 km. Det klarte jeg heldigvis å slå fra meg! Jeg sakket ned litt frem til ca 5 kilometer og deretter økte jeg tempoet litt. Kom inn på 44:05 uten å ha tatt meg helt ut.

 

Intervall #2

Denne gangen startet jeg en god del roligere og økte farten hele tiden inn mot mål. Deilig å løpe med negativ splitt og bare følge at beina gjør jobben. Løp sammen med Arne Martinus Lindstad og Jan Kristian Bråten-Obel store deler av runden og samarbeidet i motvinden på slettene. Det hjalp veldig og tiden ble 44:47!

 

Intervall #3

Også på intervall nummer 3 løp jeg sammen med Arne Martinus og Jan Kristian en god del av runden. Arne Martinus stakk imidlertid fra mot slutten. Klarte likevel å dra denne runden inn til 44:35! Jeg begynte å merke at beina hadde løpt mye den siste tiden og bestemte meg etter dette for å ta det litt med ro de neste rundene.

 

Intervall #4

Før dette intervall-draget hadde jeg altså bestemt meg for å roe ned litt. Jeg hadde forstått at det ikke ville være mulig å holde alle rundene under 50 minutter om jeg fortsatte å gi alt i ennå noen runder. Jeg bestemte meg for at alle intervallene skulle holdes innenfor en differanse på 5 minutter. Det betød at jeg ikke kunne løpe seinere enn 49:05 på noen av rundene eller et temp på ca 4:54. For å klare det så måtte jeg roe ned nå eller så ville jeg få problemer på løpene på natta. Denne runden gikk derfor inn på 47:54, godt innenfor målet, men fortsatt nesten 4 minutter saktere enn de tidligere rundene. Det tror jeg var lurt! Dette var forøvrig første runden som var definert som mørkeløp, derfor måtte vi løpe med refleksvest og hodelykt var anbefalt.

 

Intervall #5

En av de tyngre rundene! Det er mørkt og da vi startet å løpe så regnet det (men det sluttet veldig raskt). Å løpe alene i mørket når man er sliten og tung i beina er ikke det letteste, men jeg holdt fokus og dro inn denne runden på 48:00. Godt innenfor målet og absolutt godkjent! Jeg merket at halsen var litt sår og at jeg hostet mye (mer enn vanlig). Mange andre løpere hostet også, dette hadde kanskje noe med temperaturen i hallen å gjøre i tillegg til at vi alle begynte å bli slitne.

 

Intervall #6

I utgangspunktet det tyngste intervallet. Husker egentlig ikke så mye fra denne runden, men jeg husker at jeg var i veldig godt humør da jeg kom i mål! Nå var de tøffeste dragene unnagjort og regnet som var meldt hadde ikke vist seg (med unntak av noen få dråper tidligere). Denne runden kontrollerte jeg fint inn til 48:23 og jeg begynte å bli temmelig sikker på at målet mitt var innenfor rekkevidde.

 

Intervall #7

En ekte morgen-økt! Vi er tilbake på et tidspunkt der man kan finne på å ta seg en løpetur uten å bli sett på som totalt gal! Kroppen er i ferd med å våkne. Selv om denne runden egentlig gikk veldig bra så ble det min svakeste tid, 48:42. Det var veldig kraftig motvind på denne runden så det forklarer nok litt av hvorfor det ble slik. Jeg var uansett veldig fornøyd hele veien og løp med et stort glis om munnen hele veien!

 

Intervall #8

Nå var sola kommet frem og stemningen var en helt annen ved starten. Det var lyst, varmt og deilig og alle innså at dette ville vi alle klare å gjennomføre! Denne runden kunne jeg hente ut alt som var igjen av krefter og bare nyte løpingen hele veien. Nok en gang hadde jeg et stort glis fra øre-til-øre mens jeg løp. Også denne runden var det kraftig motvind og jeg ble liggende ca 30 meter bak en gruppe som hjalp hverandre. Tenkte flere ganger jeg skulle be de vente på meg, men jobbet meg oppover slik at jeg tok to løpere mot slutten! Sluttid 46:13!

 

Etter målgang

Etter at alle hadde kommet i mål så ble det premieutdeling. Alle som fullførte fikk medalje og en flott t-skjorte med logo. Det var pengepremier til de tre beste men/kvinner og til uttrekk på startnummer. Jeg var heldig og vant på mitt startnummer! Men størst av alt for meg var å bli kåret til “Løpets blideste” deltager! Jeg er en person som snakker med alle og prøver å ha det mest mulig moro. Jeg prøver å ha det moro selv og la dette smitte over på andre slik at vi sammen klarer å fullføre slike utfordringer som Røyse Ultra. At dette blir lagt merke til og satt pris på er en stor bonus for meg! Plassering og totaltid er ikke viktig, men dette rørte meg faktisk veldig!

 

Se også:
Kondis.no fulgte Røyse Ultra hele natten og har egen artikkel om løpet.

 

Min første maraton: Påskeharemaraton 2015 og ny PB

Sent på kvelden søndag 29.mars bestemte jeg meg for at jeg skulle stille til start på årets Påskeharemaraton. Jeg har aldri løpt et maraton tidligere, men har flere ‘maraton-passeringer’ så det er ikke en ukjent distanse for meg.

På mandagen snakket jeg med Thomas Stordalen om hans planer for løpet og vi ble enige om at vi skulle ta sikte på et rolig og sosialt løp og kunne inn rett under fire timer. Dette ville bli fin trening for oss begge uten at vi skulle brenne av for mye krutt. Thomas pratet forøvrig også om ‘negativ splitt’, men dette slo jeg fra meg. Jeg ville teste hvordan det å løpe et maraton på fire timer med sekk ville være. Det skulle være viktig lærdom til Oslo-Trippelen seinere i år. Der er målet nettopp fire timer på maratondistansen. 

 

Meg, Geir Andersen og Stian Tveten på vei fra Ski, Thomas Stordalen var ikke tilgjengelig da bildet ble tatt. Foto: Bjørn Hytjanstorp

 Thomas, Stian Tveten, Geir Andersen og jeg startet fra Ski i det som liksom skulle være rolig tempo. Som vanlig var alle enige om at det gikk alt for fort, men ingen gjorde noe med det! Vi hadde vel 5:20-5:30 tempo i starten. 

 

Ekebergbakken. Her begynte det å gå fort! Foto: Øyvind Wang

Første halvmaraton løp vi på omtrent 1:57. Litt raskere enn planen min, men ikke så veldig mye. Problemet var at gutta nå hadde bestemt seg for at jeg skulle sette ny PB på distansen. Offisielt hadde jeg en maratonpassering på 3:43 under Bislett 50k tidligere i år. Endomondo mente at jeg hadde løpt på 3:37 tidligere, men det veit jeg ikke om jeg tror på. Stian, Thomas og Geir startet i alle fall et alvorlig jag nedover Ekebergbakken og inn mot Oslo. Jeg klarte greit å holde følge, men tenkte at jeg skulle slippe når jeg ble sliten. Gutta heiet på meg og motiverte meg hele veien slik at jeg aldri traff veggen. Beina var overraskende gode på tross av 50 kilometer helgen før. 

Etter noen-og-tretti kilometer bestemte jeg meg for at det fikk briste eller bære. Det var ikke lenger aktuelt å slippe resten av gruppa jeg løp med. Stian gjorde mye av jobben nå, jeg gjemte med bak ryggen til Thomas langs Frognerstranda slik at jeg slapp litt av motvinden. Ved omtrent 36-37 kilometer hører jeg Thomas si noe til Stian, jeg er usikker på hva, men legger merke til at Thomas slipper og at Stian jobber videre. 

 

Stian Tveten og jeg har startet på siste innspurt ved Blommenholm. Foto: Olav Engen

 Stian tok ansvar og loset meg inn til ny PB på distansen. På grunn av en liten “snarvei” vi hadde tatt underveis måtte vi løpe frem og tilbake forbi butikken i Sandvika. Distansen ble til slutt 42,2 kilometer og tiden ble 3:35:38. Bra fornøyd med ny PB og at siste halvmaraton gikk på 1:39! Det må kunne kalles en solid negativ splitt! På Löplabbet ventet det kanelboller, cola og Påskehareluer. De som hadde løpt kunne også få 25% avslag på alle varer. Jeg ble mottatt av omtrent hele familien min så noe handling ble det ikke, men jeg skal nok klare å bruke noen kroner på nye løpesko snart likevel. 

En fornøyd løpegutt med ny lue i sofaen etter Påskeharemaraton.

 

 

Jeg løp med mine Hoka Bondi 4, et valg jeg er veldig fornøyd med. Det er nok ikke de raskeste skoene, men de gjorde at jeg var klar for nye 25 kilometer dagen etter. Sekken jeg løp med blir nok også den jeg skal bruke i de fleste ultraløpene i år. Salomon XT Wings 10+3 heter den. Jeg hadde med meg 1 liter Sponser Long Energy drikk og en del Clif barrer kjøpt på Energibarrer.no. Veldig fornøyd med disse produktene!