Sent på kvelden søndag 29.mars bestemte jeg meg for at jeg skulle stille til start på årets Påskeharemaraton. Jeg har aldri løpt et maraton tidligere, men har flere ‘maraton-passeringer’ så det er ikke en ukjent distanse for meg.

På mandagen snakket jeg med Thomas Stordalen om hans planer for løpet og vi ble enige om at vi skulle ta sikte på et rolig og sosialt løp og kunne inn rett under fire timer. Dette ville bli fin trening for oss begge uten at vi skulle brenne av for mye krutt. Thomas pratet forøvrig også om ‘negativ splitt’, men dette slo jeg fra meg. Jeg ville teste hvordan det å løpe et maraton på fire timer med sekk ville være. Det skulle være viktig lærdom til Oslo-Trippelen seinere i år. Der er målet nettopp fire timer på maratondistansen. 

Meg, Geir Andersen og Stian Tveten på vei fra Ski, Thomas Stordalen var ikke tilgjengelig da bildet ble tatt. Foto: Bjørn Hytjanstorp

 Thomas, Stian Tveten, Geir Andersen og jeg startet fra Ski i det som liksom skulle være rolig tempo. Som vanlig var alle enige om at det gikk alt for fort, men ingen gjorde noe med det! Vi hadde vel 5:20-5:30 tempo i starten. 

Ekebergbakken. Her begynte det å gå fort! Foto: Øyvind Wang

Første halvmaraton løp vi på omtrent 1:57. Litt raskere enn planen min, men ikke så veldig mye. Problemet var at gutta nå hadde bestemt seg for at jeg skulle sette ny PB på distansen. Offisielt hadde jeg en maratonpassering på 3:43 under Bislett 50k tidligere i år. Endomondo mente at jeg hadde løpt på 3:37 tidligere, men det veit jeg ikke om jeg tror på. Stian, Thomas og Geir startet i alle fall et alvorlig jag nedover Ekebergbakken og inn mot Oslo. Jeg klarte greit å holde følge, men tenkte at jeg skulle slippe når jeg ble sliten. Gutta heiet på meg og motiverte meg hele veien slik at jeg aldri traff veggen. Beina var overraskende gode på tross av 50 kilometer helgen før. 

Etter noen-og-tretti kilometer bestemte jeg meg for at det fikk briste eller bære. Det var ikke lenger aktuelt å slippe resten av gruppa jeg løp med. Stian gjorde mye av jobben nå, jeg gjemte med bak ryggen til Thomas langs Frognerstranda slik at jeg slapp litt av motvinden. Ved omtrent 36-37 kilometer hører jeg Thomas si noe til Stian, jeg er usikker på hva, men legger merke til at Thomas slipper og at Stian jobber videre. 

Stian Tveten og jeg har startet på siste innspurt ved Blommenholm. Foto: Olav Engen

 Stian tok ansvar og loset meg inn til ny PB på distansen. På grunn av en liten “snarvei” vi hadde tatt underveis måtte vi løpe frem og tilbake forbi butikken i Sandvika. Distansen ble til slutt 42,2 kilometer og tiden ble 3:35:38. Bra fornøyd med ny PB og at siste halvmaraton gikk på 1:39! Det må kunne kalles en solid negativ splitt! På Löplabbet ventet det kanelboller, cola og Påskehareluer. De som hadde løpt kunne også få 25% avslag på alle varer. Jeg ble mottatt av omtrent hele familien min så noe handling ble det ikke, men jeg skal nok klare å bruke noen kroner på nye løpesko snart likevel. 

En fornøyd løpegutt med ny lue i sofaen etter Påskeharemaraton.

Jeg løp med mine Hoka Bondi 4, et valg jeg er veldig fornøyd med. Det er nok ikke de raskeste skoene, men de gjorde at jeg var klar for nye 25 kilometer dagen etter. Sekken jeg løp med blir nok også den jeg skal bruke i de fleste ultraløpene i år. Salomon XT Wings 10+3 heter den. Jeg hadde med meg 1 liter Sponser Long Energy drikk og en del Clif barrer kjøpt på Energibarrer.no. Veldig fornøyd med disse produktene!