Sentrumsløpet 2010 var det første løpet jeg deltok i etter at jeg begynte å løpe. Siden har jeg deltatt hvert eneste år. Jeg har stort sett hatt forbedringer hvert år (med et unntak da jeg var skadet i oppkjøringen). I fjor hadde jeg en rimelig tung opplevelse og sverget på at jeg “aldri” mer skulle løpe 10 km. Etterhvert som jeg har fått mer og mer sansen for de lengre distansene er det klart at 10 km virker tøft. Jeg opplever denne distansen som noe av det tøffeste man kan utsette seg selv for. I en 3 eller 5 km løper man naturligvis raskere, men de er over mye raskere. Halvmaraton og lengre består av en del “transport” den første tiden får det blir en mental kamp for å holde tempoet oppe. 10 km derimot er opp mot makspuls hele veien!

Uansett valgte jeg å stille til start i Sentrumsløpet også i år. Med maraton i Holmestrand bare to uker i forkant og 20 års-reunionfest for russekullet mitt helgen før var jeg usikker på hva jeg kunne forvente av kroppen. I tillegg vet jeg at løypa er nokså tøff. Jeg annonserte likevel at jeg skulle gå for ny PB (altså sub 40 min), men også at 41 minutter var mer realistisk.

Kone og barn ble med meg som heiagjeng inn til Oslo. Kona valgte å ikke stille til start i år (noe jeg tror hun angret litt på da hun så alle løperne). Været var i overkant varierende. Det var 6-7ºC og vekslet mellom snø(!) og sol. Jeg var usikker på om kort tights og singlet var riktig så kona overtalte meg til å ta på en langermet supertrøye. Valgte likevel å ta av denne rett før start. Det var kaldt! Men i etterkant angrer jeg ikke på dette valget. Det var stort sett sol under løpet og med puls på 90-95% av maks så er det nesten umulig å fryse.

Jeg varmet opp sammen med Nikolai Zahl Marken og skulle egentlig løpe sammen med ham, men vi mistet hverandre rett før start. Jeg startet derfor alene og løp kontrollert opp Slottsparken og til Frognerparken. Starten på løypa har noen gode stigninger og sørger for at pulsen går fort opp. Her er det viktig å spare litt på kruttet uten å tape for mye tid. Det blir også litt kø-løping og sikk-sakk de første kilometerne så det er viktig å unngå å la seg stresse.

Ut av Frognerparken og ned mot Bygdøy Allé puttet jeg i meg en energigel satte opp farten. Her får jeg også øye på Nikolai noen hundre meter foran meg. På vei opp mot Frogner Kirke nærmer jeg meg mer og mer, men ved drikkestasjonen mister jeg ham litt igjen. Nede ved Rådhusplassen er jeg igjen rett oppe i ryggen hans og roper til ham “Kjør nå Niko”, noen han også gjør til de grader!

Ved passering 7 kilometer ser jeg at jeg vil trenger 3:55min/km-tempo resten av veien for å komme inn på sub 40. Jeg gjør et hederlig forsøk og har 3:58/km og 3:53/km på to av de siste kilometerne. Dessverre hadde jeg også en på 4:11/km. Avslutningen på Sentrumsløpet er bra tøff. Opp Dronningens gate og Karl Johans Gate over Egertorget klarer ikke jeg å holde farten jeg trenger.

Jeg er likevel svært godt fornøyd med sluttiden 40:14 på en distanse jeg ikke liker og ei løype jeg ikke trives i. En forbedring fra i fjor med 1:40 og bare 14 sekunder unna bestetid på 10k. Jeg kommer helt sikkert tilbake neste år og da skal jeg se 38-tallet!

 

 

Instagram-post etter målgang:

 

En glad og fornøyd løper etter #sentrumsløpet2016. Ikke PB, men beste jeg har løpt den løypa. 40:14 er absolutt godkjent! Forbedring fra i fjor med 1:40! Takk til @runningman80 som ledet an hele veien. Godt å ha en rygg å bite seg fast i. Jeg kommer sikkert til å løpe neste år også, selv om jeg i grunn hater både distansen og løypa. Nå har jeg løpt de siste 7 årene og ser ingen grunn til å gi meg. Flott løp som i dag gikk i 7°C og snø. #letsgetit #løpno #løp #løpeglede #run #minløpetur  #runnersofnorway #norwegianrunners #kondis #instarun #maratontrening #marathon #sub3 #rulk

Et bilde publisert av Even Nedberg (@nedberg) lørdag 23. April. 2016 PDT