Søndag 27. desember var dagen kommet for årets Ribbemaraton. Ribbemaraton arrangeres av Löplabbet-butikkene i Sandvika og Ski og man løper fra den ene butikken til den andre. Det er samme konsept som Påskeharemaraton, men der løper man fra Ski til Sandvika. Ribbemaraton ble i år arrangert for 7. gang og det var 176 løpere som startet (men over 200 påmeldte). En av grunnene til frafallet kan være været. Selv brukte jeg dagene i forkant til å følge med på hvordan yr.no trodde det ville bli. Først så det veldig bra ut, men etterhvert ble det ganske klart at vi ville få snø og kuldegrader på turen. Ribbemaraton er først og fremst et sosialt løp, uten fokus på klokke og tid. Her er det om å gjøre å bli kjent med flest mulig og prate med alle man passerer eller tar igjen. Akkurat slik jeg liker det best!

Kona og jeg skulle som vanlig løpe og vi hadde klart å overtale (det var ikke vanskelig) Karianne Mayer til å stille til start. Dette ville bli hennes første maraton, men ikke distanserekord (den fikk hun under EcoTrail 45 tidligere i år). Vi møttes på Löplabbet Sandvika søndag morgen sammen med alle de andre løperne. Det ble godt og trangt i butikken!

Masse glade løpere inne i butikken i Sandvika

Klokka 10 gikk starten og vi la i vei på turen til Ski. Moro å se så mange løpere som løp midt i veien fra Sandvika og mot Blommenholm. Det tok litt tid før det gikk opp for oss alle at dette kanskje ikke var helt innafor og vi flyttet oss til fortauet.

Fra Lysaker og inn til Oslo fikk vi motvind og snøen piskende i ansiktet. Det var surt og tungt og man følte virkelig at man var i live. Dette stekket snakket jeg med mange personer som jeg “kjenner” fra Instagram og Facebook. Veldig hyggelig å treffes IRL og snakke ordentlig sammen!

Karianne, Yvonne og meg på vei mot Löplabbet i Ski. Fortsatt godt humør!

Frem til Operaen i Oslo var løypa fin og flat. Men opp Kongsveien til Nordstrand startet bakkene for alvor! Nå ble det også litt tyngre å løpe i snøen som var kommet.  Etter dette var det mye “opp og ned” og vi valgte å gå en del i motbakkene. Etter omtrent 30 km ble Karianne mer og mer sliten og måtte gå mer og mer. Yvonne stakk fra oss sammen med en gjeng andre løpere.

Karianne og jeg fortsatte og pratet om løst og fast. Hun kjempet mot smerter i beina og jobbet hardt for å komme seg til mål. Å gi seg var aldri noe alternativ selv om hun nok tenkte tanken noen ganger. 

Mange som var ute denne søndagen. Denne gjengen løp nok ikke like langt som oss andre, men de hadde det nok like hyggelig sammen.

Vel i mål i Ski ble Karianne og jeg møtt av mannen hennes og barna deres samt masse andre løpere som varmet seg i butikken og benyttet seg av 25% avslag til alle som løp. På kvelden hadde vi Pizza-maraton for å fylle opp etter dagens utskeielser. En hyggelig dag med en flott løpetur! Gleder meg til returen i påsken.

Jeg og Karianne på vei mot Ski. Her har vi 10 minutter igjen av turen og Karianne gleder seg virkelig til å få ro.