Da har jeg gjort det igjen! Løpt et terrengultra uten noen som helst anelse om hva jeg gikk til. Etter en ultrafri sommer, fire uker siden forrige ultra (Det Røde Huset) og hele to uker til neste (Oslo Trippelen) fikk jeg lyst på en skikkelig langtur denne første helgen i september. Jeg visste at DobbelTraver’n og Telemarks Tøffeste lå denne helgen så valget sto mellom de. Nå krever TT litt mer forberedelser og tar hele helgen så valget falt på DobbelTraver’n. Mandag 31. august sjekket jeg værmeldingen for uka og helgen før jeg meldte meg på. Værvarslet så flott ut for helgen, men med en del regn i uka. Det siste tenkte jeg ikke så mye over, men så frem til en tur i fint vær! I løpet av uke 36 kom det uante mengder med nedbør. Det var flom flere steder, kjellere ble oversvømt og til og med jeg forsto at marka ville være våt. Varselet for lørdagen endret seg sakte, men sikkert mot at det skulle regne da også. Pokker!
Løpet går i traseen til NordmarksTraver’n. Vi starter ved mål, løper til start og tilbake. Totalt blir dette 60 kilometer fordelt omtrent likt på grusvei og blåsti. Antall vertikale meter ligger på omtrent 1500. Starten gikk klokka 0700 lørdag morgen og vi ville trolig treffe Travere som løp 30 km. De startet en pulje klokka 10 og flere puljer klokka 11. I tillegg ville vi muligens se folk som løp halvtraver’n.
Jeg funderte lenge på hva jeg skulle løpe i. Både sko og klær var usikkert. Jeg har et par terrengsko (Saucony Peregrine 5), men liker ikke helt å løpe med de. Ønsket var å løpe med Hoka Clifton 2 slik at jeg kunne se hvordan disse fungerte 60 km sammen med Injinji-sokker (oppsettet jeg regner med å løpe Trippelen med). Nedbørmengdene gjorde derimot at valget naturlig falt på Peregrine 5. Jeg valgte også å løpe med lang tights fra Skins (A200) og en langermet super fra HH. Startet også med en lett regnjakke, men den havnet i sekken etter få kilometer. Klesvalget var helt OK. Jeg ble litt kald på grunn av sur vind, men ikke mer enn at jeg taklet det. Dette hadde nok også noe med regnet som kom og at jeg ble kliss våt over hele kroppen. Lite å gjøre med det på en dag som dette.
Rett etter start. Første vanndam ligger klar for å forseres.
Vi som løp oppdaget raskt at det var bare å glemme å holde seg tørr på beina. Stiene var fulle av vann og det rant bekker nedover der vi løp. Store dammer hadde også blitt dannet flere steder og det var ikke praktisk mulig å løpe rundt de. Gjørme preget også traseen og da jeg kom hjem fant jeg gjørme i ørene!
På grunn av Trippelen som kommer om 14 dager var planen at jeg skulle løpe kontrollert og rolig og gå i motbakkene. Jeg følte jeg hadde fin flyt hele veien, gode bein og godt tempo. Jeg valgte å ikke ha særlig fokus på tiden min og bare koste meg. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke liker å løpe i terrenget. Dette er fordi jeg ikke klarer å flytte blikket opp og frem. Jeg blir løpende med blikket festet på beina for å unngå å snuble. I dag klarte jeg å løpe på en litt bedre måte og jeg klarte å fokusere lenger frem på stien. Om det var fordi det gikk sakte eller andre grunner vet jeg ikke, men jeg velger å tolke det som om jeg har blitt litt flinkere! Det var “latterlig” å løpe i marka i dag. Jeg smilte hele veien og lo for meg selv flere ganger. Det var rett og slett ikke annet å gjøre slik forholdene var i dag. Jeg fikk meg også to turer på trynet rett i store vanndammer. Røtter og stein hadde gjemt seg i alt vannet og hektet føttene mine. Det gikk helt fint, men har nok noe av skylden for at jeg hadde gjørme og søle på hele kroppen.
Slik så store deler av løypa ut
Skoene fra Saucony fungerte greit. Finnes sikkert bedre terrengsko, men disse passer meg som løper mest på asfalt.
Vending ved Stryken etter 30 kilometer var en velkommen begivenhet etter 3 timer og 13 minutter. Her fikk jeg meg en brødskive og litt påfyll før det bare var å starte turen tilbake. Nå hadde vi truffet noen Travere som startet i før-pulja og det var ikke all verdens tid før hovedfeltet startet. Turen tilbake var ikke veldig anderledes enn turen til. Det var fortsatt vått og muligens litt mer gjørme på grunn av at så mange hadde løpt på stiene. På returen hadde vi gleden av å kunne benytte mat- og drikkestasjoner. Det er alltid hyggelig å veksle noen ord med de som står her og få oppmuntrende ord. Tusen takk til alle de som sto langs løypa i regnværet, de hadde det nok kaldere enn oss! Det var godt å få seg en banan og noen lefser på turen samt litt Ringer Drikk og saft. Etter omtrent 45 kilometer slo jeg følge med Ida Børset Westad og hadde en hyggelig prat. Ida sleit litt i bakkene og jeg trengte å roe ned litt. Jeg tror vi begge hadde glede og nytte av en “ultrasamtale”. Imponert av at noen setter seg i bilen klokka 0200 og kjører fra Lillehammer for å delta i et løp som dette og så kjører hjem igjen etter målgang. Det står det respekt av!
Fortsatt blid! Bilde er tatt etter den første terrengdelen. Jeg hadde allerede gått på trynet en gang.
Jeg ble veldig glad da vi kom ned mot Sognsvann og det ikke var langt igjen. Nå merket jeg at kroppen var litt sliten, men noe annet er kanskje ikke vits å håpe på etter 57 kilometer i vått og tungt terreng. Det ble litt mer løping på grusvei det siste stykket og det er tross alt det jeg liker best. Veldig fornøyd med at kilometer nummer 59 gikk på 5:21 med snittpuls på 142. Det tolker jeg som at jeg hadde mer igjen og disponerte løpet bra! Etter målgang var det utdeling av deltagermerke og T-skjorte, spise litt mer banan og sette seg i bilen og kjøre hjem. Vel hjemme måtte jeg få barna til å spyle meg ren med hageslangen før jeg kunne gå inn i huset. Kvelden ble tilbrakt i sofaen med pizza og potetgull. 10 Ultra er nå gjennomført i 2015, jeg er påmeldt 2 til og ennå er det er par til som jeg har lyst til å delta i. Dette blir bra!
Her er en film som viser hvordan løypa var i stipartiene, det vil si omtrent halvparten av løypa:
Bildet er tatt ved Gørja. Her var det drikkestasjon på returen.
