Min vei til sub3 på maraton

Dette innlegget handler om min vei til å løpe et maraton på under 3 timer. Jeg vil ikke på noen måte hevde at jeg er noen ekspert på området. Det er heller ikke sikkert at det som har fungert for meg vil fungere for andre. Det eneste jeg vet er at jeg selv leste mye om andres opplegg for å nå dette målet og hadde stor glede av det.

View this post on Instagram

Fy flate så fornøyd jeg er nå! Utrolig deilig følelse å krysse mållinja og se at målet var nådd og all treningen har gitt resultater. Takk til alle som har heiet på meg og motivert meg underveis, setter umåtelig stor pris på dere alle. Særlig må jeg takke @yvonneolstad, @ineolstad og @tuvaolstad som lar meg få holde på og bruke så mye tid på løpingen. Utrolig glad i dere alle tre og kunne ikke klart dette uten dere ❤️ I dag løp jeg min nest beste og tredje beste halvmaraton noen sinne, med 4 sekunder forskjell på de to! Den raskeste løp jeg for tre uker siden (dette er #reklame siden jeg har fått singletten fra #sport1storgata) #beatberlin42 #teamsport1storgata #letsgetit #100daymarathonplan #løpeglede #løpno #løp #run #norskloping #maratontrening #marathon #sub3 #rulk

A post shared by Even Nedberg (@nedberg) on

 

Treningsprogram

Først og fremst vil jeg nevne treningsprogrammet jeg har fulgt. Jeg gikk til innkjøp av Marius Bakken sitt 100-dagers maraton program omtrent for ett år siden. I utgangspunktet er jeg ikke så veldig glad i å følge ferdige programmer, jeg hadde heller ingen lyst til å skaffe en egen trener (eller coach som det vel heter for øyeblikket). En trener ville blitt for dyrt og jeg er usikker på om jeg ville klare å holde alle avtalene som ble inngått om treningsøkter og intensitet. Å betale penger for å få dårlig samvittighet hørtes ut som en dårlig løsning. 

Bakken sitt program er fleksibelt. Man får et utvalg økter sin man skal gjøre i løpet av en uke og man velger selv rekkefølgen etter hva som passer en selv best. Det er selvfølgelig også mulig å flytte økter eller tilpasse de litt.

Mitt valg falt på dette programmet grunnet fleksibiliteten, varierte økter med periodisering, gode tilbakemeldinger fra løpere som hadde prøvd det og fordi jeg innså at jeg trengte et slikt program. Jeg har ikke nok kunnskap til å sette opp en egen plan som ville ta meg til målet.

Jeg kjørte programmet i to runder. Første gang med oppstart i desember 2016 og maraton i påsken 2017. Denne runden ble de fleste intervallene gjennomført på tredemølle på grunn av snø og kulde utendørs. Jeg tror det er en av grunnene til at dette forsøket ikke gikk så veldig bra.

Andre runde med programmet startet jeg etter Ecotrail Oslo 2017 med ferdigstillelse til Berlinmaraton i slutten av september. Denne gangen løp jeg i all hovedsak utendørs. Jeg gjorde også en liten endring i programmet. I tillegg til de oppsatte øktene la jeg inn en ekstra økt hver uke. En progressiv langtur (15-20 km) ene uka og hurtig langtur (10-15 km) andre uka. I tillegg hadde jeg en periode to måneder før Berlin der jeg trente veldig mye med opp mot 150 km/uke. Fra juni og ut august hadde jeg over 100/uke i snitt. 

Programmet til Bakken kan kjøpes her.

 

Hvor løper jeg?

Som nevnt løp jeg mye på mølle gjennom vinteren. Andre runde ble de aller fleste øktene utført utendørs, enten på vei eller på bane. Noen langturer i terrenget ble det også, men jeg prioriterte å trene mest mulig på tilsvarende forhold som jeg skulle konkurrere i.

Bane er nydelig for å trene fart og ha kontrollerte forhold. Jeg løp også en del på små rundløyper på 1-3 km med lite stigning. Dette kan være kjedelig, men for meg hjalp det til å fine riktig tempo og vende meg til å holde jevn fart.

Jeg liker å løpe sammen med andre så det ble viktig for meg å delta i løpegrupper eller ta langturene sammen med andre. Dette klarte jeg selvfølgelig ikke alltid, men det var desto hyggeligere når jeg hadde selskap. Noe som ble viktig for meg var også å fortelle andre om målet mitt. Ved å fortelle dette offentlig så forplikter man seg mer til å jobbe for målet. Det vil helt sikkert være noen som reagerer på at man deler treningsmål og treninger på måten jeg gjorde. Jeg har fått negative tilbakemeldinger fra enkelte på dette, men i all hovedsak har det vært positive og hyggelige meldinger. Det har sikkert vært folk som har ønsket at jeg ikke skulle klare målet også, men det får være deres sak. Jeg opplever at de fleste løpere har et mål eller noe de jobber mot. Slike drømmer og mål er naturlige samtaleemner på treningsturer og når man treffes. Ingen mål er mer verdt enn andre eller “riktigere” enn andre. Målet ditt er ditt og det er du selv som definerer verdien for deg selv. For meg var det altså å løpe maraton på under tre timer.

 

Utstyr 

Det viktigste utstyret for en løper er selvfølgelig skoene. Til tider har jeg hatt 13 par løpesko i bruk. Jeg har sko til raske intervaller, lange intervaller, raske langturer, rolige langturer og sko til teknikktrening og styrking av beina i tillegg til terrengsko. Jeg varierer skovalget etter type treningsøkt og bruker sjelden samme sko to økter på rad. I siste gjennomføring av programmet anstrengte jeg meg for å ta flere langturer i skoene jeg skulle løpe maraton i. Dette var rett og slett for å “banke” beina litt ekstra slik at de ville klare påkjenningen. Skoene jeg løp mest med er Saucony Kinvara i versjon 7 og 8. Konkurranser ble løpt i Kinvara 8. Noen vil nok mene at jeg kunne prøvd en lettere sko til maraton, men jeg ville ha litt demping og en sko som satt godt på foten. Kinvara gir meg det. Ellers løp jeg mye i forskjellige sko fra Hoka og andre modeller fra Saucony. Hoka har mye demping og er store sko, men de er utmerket på langtur i rolig tempo. Også i terrenget benytter jeg Hoka Challenger ATR 3. Til teknikktrening og styrking av legene har jeg brukt Altra Paradigm og Vivobarefoot, sko med nulldropp og sistnevnte uten demping. Med disse var det bare korte turer.

Av annet utstyr er det tights og singlet som går igjen. Her er det lite å si, finn noe som passer for deg.

Jeg bruker sokker fra Injinji. Disse er som hansker bare til føttene og er med på å forhindre gnagsår. Jeg har blitt så glad i disse at jeg bruker de til hverdags også

 

Langturer 

Som nevnt la jeg inn noen ekstra langturer i programmet. Jeg har lest at folk mener Bakken har for lite kilometer i programmet sitt og derfor gjorde jeg denne endringen. I tillegg har Strava en gjennomgang av hvordan løpere i London-maraton hadde trent i forkant og der kom det klart frem at sub3-løpere hadde mange kilometer i beina, mer enn det jeg fikk om jeg fulgte programmet nøyaktig. Bakken sier selv at man godt kan legge til flere økter, men han skriver også at de i så fall skal være rolige. Det siste holdt ikke jeg selv om det ikke er langt unna. Jeg tror at langturer er noe av det viktigste for maratontrening. Det er her kroppen klargjøres til påkjenningene som venter. 

Selvfølgelig er også fartstrening viktig, men stort sett vil jeg tro at man klarer å løpe i sitt eget maratontempo, bare ikke hele distansen ennå. Langturene vender også hodet til å holde på i lang tid. De lengste turene mine i opptreningen var vel drøye 4 timer. Da ble det gjerne litt gåing i bakker og rolig tempo. Ellers deltok jeg også i en og annen ultra som ga god mengde. I juli kombinerte jeg også intervaller og langturer. Da hadde jeg gjerne fartstrening på formiddagen og langturer på ettermiddagen. Noen ganger gjorde jeg det også mottatt for å se om kroppen kunne klare å løpe fort etter en langtur (dette blir omtrent det samme som progressive økter).

Et viktig poeng i all denne treningen og noe som i grunn var litt vanskelig for meg var å holde seg borte fra konkurranser. Dette fordi de ofte medfører nedtrapping og tilpassinger i treningen på en ikke-optimal måte. Siden jeg synes det er gøy å løpe konkurranser på grunn av livet og alle deltagerne var dette litt leit, men det gikk i grunn bra. Deltagelse i løpegrupper og fellestreninger dekket behovet greit. 

 

Hvile 

Et annet viktig aspekt er hvile og restitusjon. Jeg hadde hviledager og jeg var nøye med å ta det rolig minst en dag i uka. Også søvn var noe jeg jobbet med å få mest mulig av. Som far til to aktive jenter, ektemann og rektor på en skole er det ikke mye tid til overs etter at egen trening er gjennomført. Jeg klarte likevel å få 7-8 timer søvn hver natt, i alle fall de siste månedene før Berlin. 

Dedikert 

Noen har beskrevet meg som dedikert. Jeg tror man må være det for å nå målene sine. Uansett er det ingen tvil om at man må være forberedt på at et slikt mål vil kreve mye og at man må være sikker på at man vil ofre det som skal til. Jeg har måtte si nei til en del på veien mot målet mitt. Jeg har prioritert vekk sene kvelder og fest og moro. Jeg har vært avholdsmann i hele treningsperioden og gjerne dratt tidlig fra sammenkomster fordi jeg ville sove godt for treningsøkten neste dag. Dette er ikke noe jeg er direkte stolt av, men det er slik det var og det blir feil å legge skjul på det. 

 

Kosthold 

Jeg kan ikke skryte på meg at jeg har hatt et særlig bra kosthold. Jeg har spist “helt vanlig” norsk mat. Taco på fredager og pizza nå og da. Litt potetgull har det også blitt og jeg er veldig glad i hamburger. 

Imidlertid har jeg fokusert på å få i meg jern og c-vitaminer, magnesium og omega-3 etter alle treninger. Jeg har lagd meg mye smoothie med spinat og annet godt. Jeg har fått i meg proteiner via vanlig mat og pulver, da gjerne i nevnte smoothier. Magnesium har jeg tatt for å hindre kramper. Jeg hadde kramper noen ganger tidligere og jeg tror magnesium hjelper mot det. Om det stemmer eller ikke vet jeg ikke, men det koster meg lite å ta en tablett etter treningene. At jeg trengte jern visste jeg etter noen målinger for ett år siden. 

Sesongavslutning

Da er sesongen over! I alle fall for meg. Eller i alle fall tror jeg det. Kanskje. Nesten…

Sesongen er mest trolig over for meg nå. Jeg merker at kroppen er sliten og hodet også. I dag har jeg løpt en liten runde og prøvd å kose meg med løpingen. Jeg har innvilget meg selv to uker der jeg bare skal løpe det jeg har lyst til å løpe. Om jeg bare vil ha en kort og rolig tur så er det greit, om jeg vil ha en hviledag så er det også greit. Men vil jeg løpe fort så skal jeg nok gjøre det også. Det blir uansett ikke noe struktur over løpingen denne perioden og mest mulig lapskaus-trening. Det blir sikkert bra det også!

Jeg kommer til å sette meg ned å planlegge treningen fremover. Jeg er usikker på om jeg skal skaffe meg et treningsprogram tilpasset meg og mitt nivå. Jeg vet at jeg ikke egentlig er strukturert nok til det, men jeg vet også at det kan være lurt. Jeg har sett på Marius Bakken sitt 100-dagers program og det er et alternativ, men det finnes mange andre også. Jeg liker best å ta de spontane treningsturene og kose meg med det. Men jeg ser også at det kan være nødvendig med et ordentlig opplegg som bestemmer både intensitet og mengde slik at jeg får mest mulig igjen for arbeidet. Vi får se!

Her er i litt om de to siste løpene mine og Hytteplanmila er i alle fall den “offisielle” sesongavslutningen min! (og om sesongen er helt over vet jeg ikke, kanskje jeg løper en 10km eller halvmaraton før jul? Og kanskje en ultra også?). 

Hytteplanmila

Lørdag 22. oktober var det sesongavslutning for meg. Da løp jeg Hytteplanmila. Jeg har ikke trent spesifikt til 10km i år, men regnet med at all treningen ville ha en effekt der også. På Sentrumsløpet fikk jeg tiden 40:14 som jeg var fornøyd med i den løypa. Dessverre fikk jeg ikke i nærheten av optimal oppladning siste tiden før Hytteplanmila. Med guttetur til Italia helgen før og to dager med feber deretter var jeg faktisk i tvil om jeg skulle stille til start eller ikke. Jeg valgte å stille og prøve mitt beste. 

Jeg reiste tidlig hjemmefra for å ha god tid til oppvarming. Det var bra for det var mye kø det siste stykket. Jeg var vist ikke den eneste som skulle løpe denne dagen. Jeg rakk å hente startnummer og gjøre meg klar før jeg løp ut på en liten oppvarmingsrunde. 

Ved start plasserte jeg meg sammen med fartsholder på 40 minutter. Jeg hadde opprinnelig et mål om å komme under 39 minutter, men tenkte at oppladningen ville ødelegge det uansett. 40 minutter virket tryggere. Starten gikk og vi satte ut i et høyt tempo. 3:51min/km de to første kilometerne og jeg merket allerede nå at dette ville bli en tung reise. Jeg jobbet på og passerte første 5 km på omtrent 19:45. Fortsatt innenfor og mulighet for å klare målet! Jeg ga ikke opp og holdt grei kontakt med fartsholderne, men de krøp noen meter foran meg hele tiden.

Da det var 800 meter igjen så jeg at jeg hadde drøye 3 minutter igjen. Det visste jeg at var mulig å klare så jeg spurtet alt jeg hadde. Dessverre er siste innspurt en svak motbakke og siste 200 meter er “Pulsebakken”. Jeg klarte ikke å løpe fort nok dette strekket og kom i mål på 40:17. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg om jeg er fornøyd eller ikke. Med feber i forkant er det selvfølgelig en bonus bare å stille til start, men jeg føler også at jeg bør se større fremgang på løpingen snart. Kan ikke legge ned så mye trening uten å få noe uttelling for det.

 

 

Olav Engen 1. Ultra

Lørdag 1. oktober gikk Olav Engen Ultra og maraton av stabelen. Dette var to lavterskel-løp som ble arrangert både lørdag og søndag den helgen. Initiativtaker er Titina Bakken som selv var med og løp. Man løp en rundløype på ca 7km. Seks runder for maraton og 7 runder + 800 meter for 50km og ultradistansen. Jeg hadde satt meg som mål å få min tredje ultra for 2016. Planen var en rolig langtur i ca 5:30/km, men Therese Falk ville gjerne ha en “fartsholder” på 5:00/km så jeg slang meg på det. Hun, Ragnar Nygård og jeg løp sammen omtrent to runder før Ragnar slapp oss. Therese og jeg løp sammen ennå en stund før hun slapp meg. Jeg prøvde å ta igjen Amund Totland som lå et stykke foran meg for å se om jeg kunne kjempe om ledelsen. Det jeg ikke visste helt var at Amund lå en runde bak meg så jeg løp nok unødvendig hardt for å ta ham igjen. Jeg passerte maraton på ca 3:23, men da var jeg også helt ferdig. Det var blitt varmt og jeg hadde drukket lite. Jeg var nok fullstendig dehydrert og ble både kvalm og svimmel på siste runden (en reduksjon på 8% av kroppsvekten tyder på at jeg var passe dehydrert). Det ble en del gåing siste runden og både Ragnar og Therese passerte meg. Det gjorde ingenting for jeg koste meg masse og hadde en super løpetur. 

View this post on Instagram

Super langtur i dag under "Olav Engen 1. Ultra og Maraton"! Spontanpåmelding og ekstremt dårlig oppladning, men kroppen fungerte bra temmelig lenge. Passerte maraton som nummer 1, men da sa kroppen stopp! Svimmelhet og kvalme satte inn og jeg måtte gå litt mot slutten. Kom likevel i mål som nummer tre og andreplass i herreklassen. 4:20 på 50 km er også en akseptabel tid med den oppladningen jeg hadde. Moro med en #ultra igjen og gøy å treffe masse hyggelige folk! Takk til @titinamaraton som arrangerte og @ultraragnar og @theresefalk8 for følge store deler av turen. #olavengenultramaraton #letsgetit #teammaxim #løpno #løp #løpeglede #run #minløpetur #runnersofnorway #norwegianrunners #kondis #løpute #maratontrening #marathon #sub3 #rulk #run #runhappy #workout #time2run #furtherfasterstronger #ultrafamily

A post shared by Even Nedberg (@nedberg) on

Den viktige langturen

I hele år har jeg hatt fokus på å løpe langt. Fart har jeg hatt lite fokus på, men målet har vært å holde samme fart over lenger og lenger distanse. Siden januar har jeg forsøkt å ha en totaldistanse i løpet av helgen på minst 40 kilometer. Det er ikke alltid dette har vært mulig, men stort sett har jeg fått det til. Dette har vært fordelt enten helt jevnt (20+20 km) eller helt skjevt (35+5 km). Etterhvert som månedene har gått så har jeg ofte økt distansen opp mot 50 og 60 kilometer totalt på de to dagene. På vårparten og litt i august ble dette “brutt” av deltagelse i diverse løp, men det teller vel uansett inn. Lengste treningsturen jeg har løpt i år var på 84,7 kilometer. Og jeg har flere treningsturer på rundt 50 kilometer og oppover. Jeg er ingen ekspert på dette området, men jeg har gjort meg noen tanker og lest mye. Det som står nedenfor er uansett bare mine tanker og råd. Om du velger å prøve ut dette så er det på egen risiko!

Årets lengste treningstur: 

View this post on Instagram

En grei dag på jobben! Nå blir det beina høyt, pizza fra Peppes, Coka Zero og potetgull resten av kvelden. Jeg løp for #tvaksjonen2015 #blimed og #regnskogen. Fikk flott følge på mesteparten av turen. Tusen takk til @yvonneolstad , @thostord , @lopemann og alle elevene og foreldrene som hjalp meg gjennom dagen, jeg satte utrolig stor pris på støtten deres underveis! En stor takk også til @skins_norge som sørget for å holde meg varm og tørr gjennom løpet. A200 Thermal imponerte! Jeg brøt en regel med å starte i uprøvd utstyr, men angret ikke et sekund på det! Har nå fått på meg RY400 og den blir nok værende på til i morgen. #løpno #løp #løpeglede #run #skinsnorge #skinscompression #minløpetur #livererbestute #ultratrening #ultra #runnersofnorway #gsporthøsttrening

A post shared by Even Nedberg (@nedberg) on

 

Så hvorfor har jeg gjort det slik? Hvorfor løper jeg lange treningsturer?
Jeg opplever at det er viktig å venne kroppen til påkjenningen. For ikke mange år siden så fikk jeg vondt i bein og hofter etter bare 15-20 kilometer. Kroppen klarte heller ikke ta til seg særlig med næring underveis i løp. Ved dette arbeidet så har dette flyttet seg. De største smertene og “veggen” kommer nå ikke før ca 60-65 kilometer for meg. Jeg vet nå også bedre at dette går over og hvordan jeg skal jobbe for å komme gjennom det. Siste lange treningstur (den på 84,7 km) så kan jeg egentlig ikke si at jeg traff noen vegg eller hadde store problemer før helt på slutten.

 

Næring
I tillegg bruker jeg disse turene til å teste næring før løp jeg skal delta i. På nest siste langtur så brukte jeg ikke gel, men spiste kun grove brødskiver med salami. Det fungerte veldig bra og jeg tror det er noe av grunnen til at jeg ikke traff veggen denne gangen. Jeg tror også at dette var noe av grunnen til at jeg opplevde at hodet var slitent. For meg betyr dette at en gel i ny-og-ne er greit, men slik jeg har holdt på før er for mye. Jeg har den siste tiden testet ut en ny type gel også. Den er ikke like god som de jeg brukte tidligere, men smaker heller ikke så søtt. Nå bruker jeg Sponser Liquid Energy Long. Denne smaker litt som salt havrevelling. Den inneholder ikke fullt så raske karbohydrater som vanlig gel og sitter bedre i magen (for meg). Da får smaken bare være som den er. Sportsdrikk er Sponser Long Energy, men her vurderer jeg å teste Tailwind snart. De to har omtrent samme innhold av kalorier og salter/mineraler, Sponser litt mer av sistnevnte. Tailwind sier at man kan klare seg med bare dette (ikke fast føde), det tviler jeg litt på, men det blir spennende å teste en gang. Siste langtur gikk med en liten kombinasjon av brød, gel, energibarrer og pasta. Det fungerte svært godt og blir nok oppskriften jeg følger under Bislett 24-timers!

 

12 dager med trening i Oberstdorf ga en total på 277 kilometer i sommer

 

Utstyr

Til de fleste løpene jeg deltar i bruker jeg sekk og flere skift tøy og kanskje to-tre forskjellige par sko. Jeg vet at mange klarer å stille på startstreken med helt nytt utstyr og nye sko. Det klarer ikke jeg! Jeg er en av de som trenger å vite at ting fungerer og hvordan jeg eventuelt skal ordne det om noe går galt. På langturene veksler jeg på hvordan tøy jeg bruker og bytter mellom to sekker og drikkeblærer. Fordeler og ulemper med utstyret legger seg på minnet og jeg lærer meg til å håndtere det meste. Det samme gjelder selvfølgelig også for valget av sko. I løpet av en uke bruker jeg ofte 3-4 forskjellige par sko og jeg varierer hvilke sko jeg bruker på langturene. For tiden går det mye i sko fra Hoka til langturene, men jeg har også et par fra Altra som jeg prøver ut. Også valg av klær ved forskjellige temperaturer og værforhold kan testes ut på langturer. Dette kan selvfølgelig også testes på kortere turen, men jeg opplever at jeg får best kunnskap om dette ved lengre turer. På langturer vil jeg ofte løpe såpass mye saktere slik at kroppen ikke produserer like mye varme og derfor trenger mer tøy. Varierende temperaturer og værforhold er også en utfordring på langtur.

 

En av årets første langturer

 

Så hvordan har jeg gått frem for å øke totaldistansen?
Jeg har vært så forsiktig som mulig når jeg har økt distansen på langturene mine. Fra en helgetotal på 40 km har jeg gradvis økt til det punktet jeg nå er på. Man kan si at en tommelfingerregel for meg har vært å øke med maks enn 5 km for hver uke. I tillegg har jeg tenkt at jeg først prøver jevn fordeling på lørdag og søndag, mens neste helg blir skjevfordelt. Deretter har jeg økt litt neste uke. Slik har jeg holdt på i 4-6 uker før jeg har tatt en rolig helg. Dette har som nevnt blitt stykket opp og brutt i perioder med konkurranser. Da har jeg ikke annet valg enn å løpe den oppsatte distansen på en tur. Mange av konkurransene jeg har stilt opp i i år har uansett gått så rolig at de likegodt kan sees på som trening til et større mål.

 

Restitusjon
Så er det tiden mellom langturene og konkurransene. Her innrømmer jeg at jeg nok har drevet litt rovdrift på kroppen. Jeg har nok hatt alt for mange konkurranser og langturer i år. Med 6 ultraløp på 8 uker i mai og juni er det klart at kroppen blir sliten og ikke får nok restitusjon. Jeg vil uansett si at dette er en svært viktig del av treningen. I år har jeg forsøkt å holde meg til 5 treningsøkter i uka, det vil stort sett si to hviledager i uka. Jeg har stort sett hatt to-tre dager hvile etter langturer og kanskje en dag eller to i forkant. Det betyr selvfølgelig at det er noen uker med mer enn fem økter. For meg fungerer dette bra, men som nevnt har jeg bygget opp kroppen til å takle dette og jeg løper rolig og med liten belastning.

 

Hvile er viktig!

TV-aksjonen 2015

Søndag 18. oktober 2015 ble årets TV-aksjon gjennomført. Denne gangen skulle innsamlingen gå til Regnskogfondet.

Belset skole der jeg jobber som rektor deltar med bøssebærere fra elevene og foreldre som følger de rundt. Dette er en fin måte for alle til å føle at de bidrar til noe større enn seg selv og lærer elevene medfølelse og å bry seg om ting utenom dem selv. Som en del av årets TV-aksjon utfordret FAU meg til å løpe i skolens “3000 meter”-løype. Den såkalte “Belset-runden” er egentlig 2,7 kilometer lang og har omtrent 50 vertikale meter. Alle elever løper denne og runden brukes til å måle fremgang i løpet av tiden de går på skolen. Jeg har løpt mot elevene tidligere, men denne gangen var det ikke snakk om å løpe fortest mulig.

For at dette skulle generere penger kunne elevene tippe på hvor mange runder jeg ville klare. De måtte betale (minst) 10 kroner for å tippe og den som tippet nærmest ville vinne gavekort på to kinobilletter. I tillegg til dette kunne familie, venner og kjente bidra med penger via FAU sin konto. Alle innskudd ville gå uavkortet til TV-aksjonen!

Skins hadde dresset meg opp med A200 Thermal. Jeg pleier ikke å stille til start med uprøvd utstyr, men disse klærne kan jeg virkelig anbefale! Startet og avsluttet med dette tøyet, men måtte ha noe lettere midt på dagen.
Skins hadde dresset meg opp med A200 Thermal. Jeg pleier ikke å stille til start med uprøvd utstyr, men disse klærne kan jeg virkelig anbefale! Startet og avsluttet med dette tøyet, men måtte ha noe lettere midt på dagen.

Jeg delte informasjon om utfordringen i sosiale medier på forhånd og fikk masse positiv tilbakemelding på at jeg stilte opp på denne måten. Blant annet fikk jeg kontakt med importøren av klesmerket Skins. De stilte med ekstra premier til elevene og kledde samtidig opp meg i deres nye serie A200 Thermal. Da det var kaldt både på morgenen og kvelden var dette veldig nyttig for meg.

Jeg hadde opprinnelig planlagt å starte løpingen klokka 09:00, men etter å ha sett hvor kaldt og mørkt det var på kvelden så startet jeg litt tidligere. Klokka 08:18 var jeg i gang på første runden. Jeg fikk besøk av Budstikka på tredje runden og på fjerde runden fikk jeg selskap av fire elever. Tre av elevene fulgte meg bortimot 20 kilometer, mens sistemann fulgte meg hele 42,4 kilometer! Utrolig imponert over den prestasjonen fra en 15-åring! At han benytter en søndags formiddag til å løpe maraton sammen med rektor står det stor respekt av!

Så utrolig imponert av denne karen som fulgte meg i 16 runder og fullførte maratondistansen. Tror ikke det er mange andre 15-åringer som ville gjort det på en vanlig søndag!
Så utrolig imponert av denne karen som fulgte meg i 16 runder og fullførte maratondistansen. Tror ikke det er mange andre 15-åringer som ville gjort det på en vanlig søndag!

På formiddagen hadde jeg også besøk av kona, Thomas Stordalen og noen foreldre og flere elever ved skolen. Jeg satte utrolig pris på dette og etter 19 runder (ca 50 km) følte jeg egentlig at jeg hadde løpt “gratis”. Men på runde nummer 20 (som jeg altså løp alene) ble det plutselig litt tyngre. Jeg begynte å tenke på hvor mye som gjenstod, hvor fort jeg måtte løpe og mange andre tanker surret i hodet mitt. Jeg bestemte meg egentlig for at jeg skulle finne frem musikken da jeg passerte skolen neste gang, men det fikk jeg ikke behov for.

For å unngå å gå i surr med antall runder satte jeg en strek ved hver passering. Tror det var lurt for det var både vanskelig å telle og regne mot slutten. La også ut bilder på FB for å holde elever og foreldre oppdatert underveis.
For å unngå å gå i surr med antall runder satte jeg en strek ved hver passering. Tror det var lurt for det var både vanskelig å telle og regne mot slutten. La også ut bilder på FB for å holde elever og foreldre oppdatert underveis.

Ved passering etter 20 runder sto Stian Løkken og ventet på meg. Han hadde reist helt fra Moss for å støtte meg i løpingen! Stian og jeg har løpt sammen ved flere tidligere anledninger og nå fikk vi skikkelig mulighet til å bli kjent med hverandre. Stian løp 10 runder, ca 27 kilometer og måtte spørre kona om utvidet tid for å støtte meg mest mulig. Jeg satte veldig pris på dette besøket og det hjalp meg utrolig mye.

Stian og jeg fikk også følge av en far ved skolen og etterhvert også en elev som løp de siste rundene med meg. Jeg avsluttet klokka 18:36 med 32 runder og 84,7 kilometer! Siste runden fikk jeg også følge av barna mine. Det var godt å komme i mål og veldig følelsesladet å ha bidratt på denne måten. Til sammen fikk vi inn 4000 kroner på denne aksjonen, omtrent 50 kr/km. Noen vil kanskje hevde at det ikke er så alt for mye, men dette kommer selvfølgelig i tillegg til det man gir i bøssene. Det er i alle fall første gangen jeg drar inn så mye penger for å løpe noen timer, men forhåpentligvis ikke siste!

 

Vel hjemme ble det sofa, beina høyt og pizza og potetgull.
Vel hjemme ble det sofa, beina høyt og pizza, potetgull og brus.

Ved omtrent 30 kilometer merket jeg at jeg fikk en krampe i høyre hamstring. Dette gjorde virkelig vondt et par runder, men jeg klarte å roe det ned slik at jeg kunne fortsette å løpe. Jeg tøyde litt ved hver passering av skolen og strakk ut litt når jeg gikk opp den verste bakken. Da jeg kom hjem prøvde jeg å benytte rulla på denne muskelen, men det var rett og slett ikke mulig. Det var for vondt! I dag, mandag, er muskelen litt bedre, men det blir ikke noen løping i dag eller i morgen. Litt rulle blir det nok i kveld så skal nok dette også ordne seg. Litt overraskende at det var høyre jeg fikk krampe i, det er venstre som har vært kranglete den siste tiden. Venstrebeinet er derimot helt fint i dag.

Alt i alt var dette en flott opplevelse. Utrolig gøy at så mange ble med på turen og holdt meg med selskap og ikke minst bidro med penger. Jeg fikk også en kjempegod gjennomkjøring til Bislett 24-timers. Kroppen viser at den er i form og at jeg kan klare gode distanser i slutten av november. Nå gjenstår Halden Ultraintervaller i starten av november, der tar jeg det “rolig” og etter det blir det 14 rolige dager fram mot Bislett. Der skal jeg løpe omtrent dobbelt så langt som det jeg gjorde på denne turen!