Søndag 18. oktober 2015 ble årets TV-aksjon gjennomført. Denne gangen skulle innsamlingen gå til Regnskogfondet.
Belset skole der jeg jobber som rektor deltar med bøssebærere fra elevene og foreldre som følger de rundt. Dette er en fin måte for alle til å føle at de bidrar til noe større enn seg selv og lærer elevene medfølelse og å bry seg om ting utenom dem selv. Som en del av årets TV-aksjon utfordret FAU meg til å løpe i skolens “3000 meter”-løype. Den såkalte “Belset-runden” er egentlig 2,7 kilometer lang og har omtrent 50 vertikale meter. Alle elever løper denne og runden brukes til å måle fremgang i løpet av tiden de går på skolen. Jeg har løpt mot elevene tidligere, men denne gangen var det ikke snakk om å løpe fortest mulig.
For at dette skulle generere penger kunne elevene tippe på hvor mange runder jeg ville klare. De måtte betale (minst) 10 kroner for å tippe og den som tippet nærmest ville vinne gavekort på to kinobilletter. I tillegg til dette kunne familie, venner og kjente bidra med penger via FAU sin konto. Alle innskudd ville gå uavkortet til TV-aksjonen!
Jeg delte informasjon om utfordringen i sosiale medier på forhånd og fikk masse positiv tilbakemelding på at jeg stilte opp på denne måten. Blant annet fikk jeg kontakt med importøren av klesmerket Skins. De stilte med ekstra premier til elevene og kledde samtidig opp meg i deres nye serie A200 Thermal. Da det var kaldt både på morgenen og kvelden var dette veldig nyttig for meg.
Jeg hadde opprinnelig planlagt å starte løpingen klokka 09:00, men etter å ha sett hvor kaldt og mørkt det var på kvelden så startet jeg litt tidligere. Klokka 08:18 var jeg i gang på første runden. Jeg fikk besøk av Budstikka på tredje runden og på fjerde runden fikk jeg selskap av fire elever. Tre av elevene fulgte meg bortimot 20 kilometer, mens sistemann fulgte meg hele 42,4 kilometer! Utrolig imponert over den prestasjonen fra en 15-åring! At han benytter en søndags formiddag til å løpe maraton sammen med rektor står det stor respekt av!
På formiddagen hadde jeg også besøk av kona, Thomas Stordalen og noen foreldre og flere elever ved skolen. Jeg satte utrolig pris på dette og etter 19 runder (ca 50 km) følte jeg egentlig at jeg hadde løpt “gratis”. Men på runde nummer 20 (som jeg altså løp alene) ble det plutselig litt tyngre. Jeg begynte å tenke på hvor mye som gjenstod, hvor fort jeg måtte løpe og mange andre tanker surret i hodet mitt. Jeg bestemte meg egentlig for at jeg skulle finne frem musikken da jeg passerte skolen neste gang, men det fikk jeg ikke behov for.
Ved passering etter 20 runder sto Stian Løkken og ventet på meg. Han hadde reist helt fra Moss for å støtte meg i løpingen! Stian og jeg har løpt sammen ved flere tidligere anledninger og nå fikk vi skikkelig mulighet til å bli kjent med hverandre. Stian løp 10 runder, ca 27 kilometer og måtte spørre kona om utvidet tid for å støtte meg mest mulig. Jeg satte veldig pris på dette besøket og det hjalp meg utrolig mye.
Stian og jeg fikk også følge av en far ved skolen og etterhvert også en elev som løp de siste rundene med meg. Jeg avsluttet klokka 18:36 med 32 runder og 84,7 kilometer! Siste runden fikk jeg også følge av barna mine. Det var godt å komme i mål og veldig følelsesladet å ha bidratt på denne måten. Til sammen fikk vi inn 4000 kroner på denne aksjonen, omtrent 50 kr/km. Noen vil kanskje hevde at det ikke er så alt for mye, men dette kommer selvfølgelig i tillegg til det man gir i bøssene. Det er i alle fall første gangen jeg drar inn så mye penger for å løpe noen timer, men forhåpentligvis ikke siste!
Ved omtrent 30 kilometer merket jeg at jeg fikk en krampe i høyre hamstring. Dette gjorde virkelig vondt et par runder, men jeg klarte å roe det ned slik at jeg kunne fortsette å løpe. Jeg tøyde litt ved hver passering av skolen og strakk ut litt når jeg gikk opp den verste bakken. Da jeg kom hjem prøvde jeg å benytte rulla på denne muskelen, men det var rett og slett ikke mulig. Det var for vondt! I dag, mandag, er muskelen litt bedre, men det blir ikke noen løping i dag eller i morgen. Litt rulle blir det nok i kveld så skal nok dette også ordne seg. Litt overraskende at det var høyre jeg fikk krampe i, det er venstre som har vært kranglete den siste tiden. Venstrebeinet er derimot helt fint i dag.
Alt i alt var dette en flott opplevelse. Utrolig gøy at så mange ble med på turen og holdt meg med selskap og ikke minst bidro med penger. Jeg fikk også en kjempegod gjennomkjøring til Bislett 24-timers. Kroppen viser at den er i form og at jeg kan klare gode distanser i slutten av november. Nå gjenstår Halden Ultraintervaller i starten av november, der tar jeg det “rolig” og etter det blir det 14 rolige dager fram mot Bislett. Der skal jeg løpe omtrent dobbelt så langt som det jeg gjorde på denne turen!