2. Påskedag er det tradisjonsrikt Påskemaraton i Drammen. I år deltok jeg for andre gang på full distanse, men jeg har flere deltagelser på halve distansen før det. Påskemaraton arrangeres av Tom-Rune Bertelsen (Kick Master) som også arrangerer ultraløp i deler av traseen.
Påskemaraton har start og mål ved Muusøya 1 i Drammen. Løypa er flat og fin og følger elva på begge sider. Først løper man ned til Ypsilon og over denne til Papirbredden. Derfra er det opp til Gulskogen og over brua til Muusøya igjen. Derfra er det elveparken opp til travbanen hvor man gjør en vending og løper veien tilbake til start. Man løper runden 4 ganger og passerer start/mål to ganger hver runde. Således har man mulighet for litt næring og drikke omtrent hver femte kilometer (første sløyfa er litt kortere enn den som går opp til travbanen). Løypa veksler mellom asfalt og grus og noe brustein/heller. Den er som nevnt temmelig flat, men har noen “kneiker” og krappe svinger. Se gjerne løypa og min aktivitet her.
I år var det ny rekord i antall påmeldte og etter hva jeg kan se så var det 36 fullførende på maraton og 112 på halv.
Jeg hadde fulgt Marius Bakken sitt treningsprogram frem mot løpet og følte meg egentlig i svært god form. På forhånd hadde jeg satt meg som mål å fullføre på mellom 3:06 og 3:08, dvs omtrent mellom 4:25 og 4:27 pr. kilometer. Påsken bestod derfor av nedtrapping og lite løping, kroppen skulle lades opp skikkelig slik at jeg skulle ha best mulig forutsetninger for å lykkes.
Tross iherdige forsøk på å overtale henne fikk jeg ikke kona med på å løpe maraton, hun stilte derimot til start på halv så det får være godkjent. Hun hadde tross alt løpt en maraton tidligere i påsken!
Vel fremme på mandag morgen var det bare å komme i gang med å hente startnummer, skifte litt og gjøre nødvendige forberedelser. Det var mange kjente som man måtte slå av en prat med og hyggelige ord før start. Vi måtte også overlevere barna til mine foreldre som skulle fungere som barnepassere og support mens vi løp. Alt dette gjorde at jeg fikk litt liten tid til oppvarming, omtrent 7 minutter tipper jeg. Jeg lot meg uansett ikke stresse veldig av det. En maraton er tross alt lang nok til at man blir god og varm etterhvert!
Starten gikk klokka 10 og vi satte i gang. Jeg ble liggende sammen med en del løpere som hadde hvite startnummer. Det betød at de løp halve distansen. Kilometer etter kilometer ble passert og jeg holdt et veldig fint tempo på omtrent 4:23/km. Litt variasjon var det, men jeg pleier å klare å holde veldig jevne tider. Det ble etterhvert litt motvind fra travbanen og mot Ypsilon. Liten og lett som jeg er så merket jeg dette godt. På andre siden av elven fikk vi heller ikke noe særlig hjelp av noen medvind. Halvmaraton ble passert på 1:32:09, litt raskere enn planlagt, men det gikk fortsatt greit. Etter denne passeringen ble jeg løpende mer eller mindre alene. Løperne jeg hadde ligget i en gruppe med stoppet på halvmaraton og jeg kjempet nå alene videre.
Ved 25 km begynte jeg å forstå at det nok ikke kom til å holde inn og ved 30 km var det i grunn over. 30 km ble passert på 2:13, min raskeste 30 km noensinne (ifølge Strava) og omtrent i rute til målet jeg hadde satt! Jeg hadde fortsatt håp om 3:10, men det endret seg etterhvert til håp om ny PB (da måtte jeg inn på ca 3:14). Men siden kilometersplittene etterhvert gikk opp i 5 og 6 minutter, beina ble stive som stokker og det rett og slett gjorde veldig vondt i hele kroppen fokuserte jeg til slutt på å sette en fot foran den andre. Ved passering ca 36 km hadde jeg veldig lyst til å gi meg, men kjempet heldigvis videre. Det er muligens sant som man sier: En maraton starter ved 30 kilometer.
Her gjør det vondt! 36 kilometer inn i løpet. ?: Min mor
Målgang ble på 3:19:05 (offisiell tid). Langt unna målet, men det er vel egentlig en bra tid uansett. Litt skuffet er jeg selvfølgelig, men jeg kommer nok over det også. Underveis på sisterunden gikk det mange tanker gjennom hodet om å gi opp hele prosjektet med sub 3-timers maraton. De tankene er forsåvidt der fortsatt, men jeg kommer nok ikke til å gi helt opp. Jeg kommer sikkert til å prøve sub 3 i Berlin som planlagt, men går det ikke så går det ikke. Det kommer flere muligheter og jeg vet at det krever mye arbeid å nå det målet.
Nå skal jeg ha noen uker der jeg har det litt moro med løpingen igjen. Jeg har sett meg ut noen Strava-segmenter jeg skal prøve meg på og ellers løpe det som faller meg inn. EcoTrail 80 km skal løpes, jeg er påmeldt Fornebuløpet og jeg vurderer Røyse Ultra kommende helg. I uke 24 starter jeg opp programmet til Bakken igjen med mål i Berlin.
