Da er sesongen over! I alle fall for meg. Eller i alle fall tror jeg det. Kanskje. Nesten…
Sesongen er mest trolig over for meg nå. Jeg merker at kroppen er sliten og hodet også. I dag har jeg løpt en liten runde og prøvd å kose meg med løpingen. Jeg har innvilget meg selv to uker der jeg bare skal løpe det jeg har lyst til å løpe. Om jeg bare vil ha en kort og rolig tur så er det greit, om jeg vil ha en hviledag så er det også greit. Men vil jeg løpe fort så skal jeg nok gjøre det også. Det blir uansett ikke noe struktur over løpingen denne perioden og mest mulig lapskaus-trening. Det blir sikkert bra det også!
Jeg kommer til å sette meg ned å planlegge treningen fremover. Jeg er usikker på om jeg skal skaffe meg et treningsprogram tilpasset meg og mitt nivå. Jeg vet at jeg ikke egentlig er strukturert nok til det, men jeg vet også at det kan være lurt. Jeg har sett på Marius Bakken sitt 100-dagers program og det er et alternativ, men det finnes mange andre også. Jeg liker best å ta de spontane treningsturene og kose meg med det. Men jeg ser også at det kan være nødvendig med et ordentlig opplegg som bestemmer både intensitet og mengde slik at jeg får mest mulig igjen for arbeidet. Vi får se!
Her er i litt om de to siste løpene mine og Hytteplanmila er i alle fall den “offisielle” sesongavslutningen min! (og om sesongen er helt over vet jeg ikke, kanskje jeg løper en 10km eller halvmaraton før jul? Og kanskje en ultra også?).
Hytteplanmila
Lørdag 22. oktober var det sesongavslutning for meg. Da løp jeg Hytteplanmila. Jeg har ikke trent spesifikt til 10km i år, men regnet med at all treningen ville ha en effekt der også. På Sentrumsløpet fikk jeg tiden 40:14 som jeg var fornøyd med i den løypa. Dessverre fikk jeg ikke i nærheten av optimal oppladning siste tiden før Hytteplanmila. Med guttetur til Italia helgen før og to dager med feber deretter var jeg faktisk i tvil om jeg skulle stille til start eller ikke. Jeg valgte å stille og prøve mitt beste.
Jeg reiste tidlig hjemmefra for å ha god tid til oppvarming. Det var bra for det var mye kø det siste stykket. Jeg var vist ikke den eneste som skulle løpe denne dagen. Jeg rakk å hente startnummer og gjøre meg klar før jeg løp ut på en liten oppvarmingsrunde.
Ved start plasserte jeg meg sammen med fartsholder på 40 minutter. Jeg hadde opprinnelig et mål om å komme under 39 minutter, men tenkte at oppladningen ville ødelegge det uansett. 40 minutter virket tryggere. Starten gikk og vi satte ut i et høyt tempo. 3:51min/km de to første kilometerne og jeg merket allerede nå at dette ville bli en tung reise. Jeg jobbet på og passerte første 5 km på omtrent 19:45. Fortsatt innenfor og mulighet for å klare målet! Jeg ga ikke opp og holdt grei kontakt med fartsholderne, men de krøp noen meter foran meg hele tiden.
Da det var 800 meter igjen så jeg at jeg hadde drøye 3 minutter igjen. Det visste jeg at var mulig å klare så jeg spurtet alt jeg hadde. Dessverre er siste innspurt en svak motbakke og siste 200 meter er “Pulsebakken”. Jeg klarte ikke å løpe fort nok dette strekket og kom i mål på 40:17. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg om jeg er fornøyd eller ikke. Med feber i forkant er det selvfølgelig en bonus bare å stille til start, men jeg føler også at jeg bør se større fremgang på løpingen snart. Kan ikke legge ned så mye trening uten å få noe uttelling for det.
Olav Engen 1. Ultra
Lørdag 1. oktober gikk Olav Engen Ultra og maraton av stabelen. Dette var to lavterskel-løp som ble arrangert både lørdag og søndag den helgen. Initiativtaker er Titina Bakken som selv var med og løp. Man løp en rundløype på ca 7km. Seks runder for maraton og 7 runder + 800 meter for 50km og ultradistansen. Jeg hadde satt meg som mål å få min tredje ultra for 2016. Planen var en rolig langtur i ca 5:30/km, men Therese Falk ville gjerne ha en “fartsholder” på 5:00/km så jeg slang meg på det. Hun, Ragnar Nygård og jeg løp sammen omtrent to runder før Ragnar slapp oss. Therese og jeg løp sammen ennå en stund før hun slapp meg. Jeg prøvde å ta igjen Amund Totland som lå et stykke foran meg for å se om jeg kunne kjempe om ledelsen. Det jeg ikke visste helt var at Amund lå en runde bak meg så jeg løp nok unødvendig hardt for å ta ham igjen. Jeg passerte maraton på ca 3:23, men da var jeg også helt ferdig. Det var blitt varmt og jeg hadde drukket lite. Jeg var nok fullstendig dehydrert og ble både kvalm og svimmel på siste runden (en reduksjon på 8% av kroppsvekten tyder på at jeg var passe dehydrert). Det ble en del gåing siste runden og både Ragnar og Therese passerte meg. Det gjorde ingenting for jeg koste meg masse og hadde en super løpetur.