For å si noe om min motivasjon så må jeg først si litt om hvorfor jeg startet med løping i utgangspunktet.

Jeg startet med løping våren 2009. Før det hadde det vært en del år med svært lite trening. Tidligere hadde jeg også jogget noe, men bare sporadisk og uten mål og mening. Det var faktisk på høsten 2008 jeg bestemte meg for at jeg skulle starte med løping. Jeg bestemte meg for at jeg skulle slå min fars rekord på halvmaraton. Min far hadde løpt på 1:40:ett-eller-annet, så da ble målet mitt å løpe raskere enn 1:40. Målet var å oppnå dette under Oslo maraton i 2010.

Det første løpet jeg deltok i var Sentrumsløpet i 2010. Det gikk på 46:43, en tid jeg var veldig fornøyd med. Forsøket på halvmaraton i september ble derimot ikke like bra. Jeg ble forkjølet med feber uka før og kom i mål på 1:50:34. De siste 7 kilometerne gikk det bare på viljestyrke. Alt var vondt! Heller ikke i 2011 skulle jeg klare målet om 1:40.

Men under Påskemaraton i Drammen i 2012 klarte jeg det! Jeg løp da sammen med Jan Olav Dagsvik som løp maraton. Han hjalp meg med å holde jevn fart hele veien, samtidig som jeg hjalp han med å holde farten oppe. Tiden ble 1:39:40! Jan Olav tipset meg også om KickMaster Ultra som gikk i deler av samme løype senere på året. Umiddelbart slo jeg fra meg dette, men jeg endte likevel med å delta. 13.mai 2012 løp jeg min første ultra med 50,6 kilometer i Elveparken i Drammen. Tiden ble 5:01:25, med et tempo på 5:57min/km.

Senere det året løp jeg halvmaraton i Drammen og Oslo på under 1:35.

I 2013 deltok jeg i fire ultraløp: Bislett 50k, Romerike 6-timers, Halden Ultraintervall og Bislett 24-timers. De tre første gikk relativt bra, men det siste gikk ikke så bra. Etter 101 kilometer på ca 12 timer var jeg ferdig. Jeg hadde rett og slett ikke nok erfaring for et slikt løp.

I 2014 ble det de fire samme løpene. Jeg forbedret tiden på 50k, knuste rekorden min på 6-timers og løp raskere i HUI. Men fortsatt klarte jeg ikke å fullføre 24-timers på Bislett. Dette gangen var det hodet som sa stopp etter 22 timer og 142 kilometer. Det tok noen uker før jeg kom  meg over det. Etter å ha tatt av sokkene og sett på beina så brøt jeg sammen og klarte ikke løpe videre. Må si jeg var veldig skuffet i ettertid over at jeg ikke klarte å presse meg de siste to timene.

 

Så hva er min motivasjon nå?

Tidligere var altså motivasjonen min å slå min far på halvmaraton. Det har jeg klart.

Nå ligger motivasjonen mer i å se hva jeg kan klare. Hva kan jeg få kroppen min og ikke minst hodet til å gjennomføre? Hvor sterk er jeg fysisk og mentalt? Det er disse spørsmålene jeg leter etter svarene på. I tillegg må det sies at jeg trives veldig godt med løping. Når jeg løper så slapper jeg av, jeg kan tenke på helt andre ting enn jobb og mas. Eller jeg kan løse floker som har oppstått på jobben. Når jeg løper så tenker jeg klart og får tiden til å se alle mulige løsninger i en sak. Etter en løpetur er jeg mye mer forberedt til en vanskelig samtale eller et vanskelig møte. Løping er ærlig! Du får tilbake det du gir og investerer i løpingen.

Fokus i 2014 var mye på fart, i 2015 har jeg mer fokus på å trives med løpingen og løpe lengst mulig. Jeg anstrenger meg også for å løpe færre økter enn tidligere. Med 365 økter i 2014 har jeg muligheten til å kutte en økt eller to i uka uten at det bør få for store konsekvenser. Jeg ønsker heller å gjennomføre flere lange økter og kose meg på turene.