Lørdag 16. september ble Oslo Maraton 2017 arrangert med flere forskjellige distanser. I utgangspunktet skulle jeg ikke delta i år siden det ble for tett på årets hovedmål i Berlin. Når helgen nærmet seg så fikk jeg likevel mer og mer lyst til å løpe i Oslos gater denne dagen og syntes det ville være leit å bryte rekken med deltagelser helt siden 2010. Derfor meldte jeg meg på distansen “10 for Grete”. En 10 kilometer i omtrentlig maratonfart ville være en fin økt en uke før Berlin tenkte jeg. Måle var å løpe temmelig jevnt hele veien og komme inn rett under 42 minutter, dvs litt raskere enn maratontempoet. Om mulig ønsket jeg en liten negativ splitt.

Men planer er til for å brytes!

Jeg møtte opp i Oslo ca kl 11 for å heie på alle andre som løp denne dagen. Ruslet rundt i byen og så på de som løp hel- og halvmaraton. Kona løp halvmaraton etter at jeg hadde vunnet deltagelse der. Det var noen imponerende løpere på begge distanser. Da tenker jeg både på de som løper fort og de som bruker lengre tid. Jeg så en som kjempet seg gjennom maraton med tydelige problemer med et bein. Han viste viljestyrke og pågangsmot, eller hva med han/hun som løp i løvedrakt? Mye flott å se på en flott dag med skikkelig løpefest i byen! Løypa var som kjent lagt om i år og gikk mer gjennom sentrum. Det gjorde det lettere for publikum å få med seg mer av løpet og heie flere steder. Ikke alle publikummere heiet like mye, men det var i alle fall folksomt! Løypevaktene gjorde også en formidabel jobb med å passe på at ikke folk kom i veien for løperne. De hadde ikke en lett jobb, men jeg syntes de klarte det bra!

Løypa

Løypene var nye i år. På forhånd hadde det vært en del bråk rundt omleggingen av løypa til hel- og halvmaraton. Løypa ble beskrevet som “motbakkeløp” og total krise. Jeg løp jo ikke denne runden så skal være forsiktig med å uttale meg om det. Jeg så jo at det var mer bakker enn tidligere og at løypa kan ha vært en del tyngre. Samtidig gikk den mer gjennom sentrum og det kunne gjøre at det ble mer folk i løypa. Man slapp også turen ut mot containerhavna som er temmelig kjedelig. 

Når det gjelder løypa til “10 for Grete” så var den ikke rammet av den samme “skandalen”. Denne runden var nok bare blitt raskere. Fra Rådhusplassen til Skøyen fulgte den samme vei som tidligere maraton i Oslo. De to første kilometerne har litt stigning, men ikke mye. Fra Skøyen er det over “lokket” og langs Frognerstranda inn til Aker Brygge og forbi Rådhusplassen igjen. Her er det flatt og fint hele veien og ingen skarpe svinger eller andre hindringer. Etter runding ved Akershus Festning går turen inn Kongens Gate og videre inn i Nedre Slottsgate. Her var det lagt til noen meter opp og ned Rådhusgata med en 180-graders vending før man løp bort til Tollbugata og tilbake til oppløpet ned til Rådhusplassen igjen. Klokka mi sier at det var 45 høydemeter på runden og de må være godkjent og kunne kalles en rask løype!

Mitt løp

Etter at kona var ferdig med å løpe fikk jeg overlevert sekk og klær til henne og fikk varmet litt opp før jeg stilte meg opp i pulje 1 der jeg hadde fått plass. Starten gikk 16:15 og vi luntet fremover mot startmatta før vi satte opp farten. Det var trangt i begynnelsen slik det skal være. Litt sikksakk-løping ble det og ujevnt tempo. Før dette løpet hadde jeg skrudd av varsel med kilometertider på klokka mi. Ville teste hvordan det var før Berlin. Det gjorde nok at jeg ikke hadde helt kontrollen i starten og etter de to første kilometerne gikk det nok litt fortere enn planlagt, men ikke så alt for mye. De to første kilometerne ble som nevnt preget av litt trengsel og noen små bakker. Her tok jeg det rolig uten å stresse, men løp uansett forbi temmelig mange. Da vi passerte Bygdøy Allé var det bedre flyt og jeg kunne løpe med jevnt tempo. Jeg passerte 5km på 20:20, eller 30-40 sekunder raskere enn planlagt. Jeg fant nå frem til at jeg hadde tre alternativer for hvordan jeg skulle angripe de siste kilometerne:

1. Jeg kunne senke farten og komme inn på planlagte 42 minutter, men da med positiv splitt
2. Jeg kunne holde tempoet videre og komme inn på ca 40:40 med jevn slitt
3. Jeg kunne øke tempoet og prøve på ny rekord på distansen og da ha en god negativ splitt

Siden resten av løypa var stort sett flat og beina fortsatt var veldig gode gikk jeg for alternativ 3! Langs Frognerstranda og inn mot Aker Brygge løp jeg godt i omtrent 3:55/km. Holdt det tempoet til vi rundet Akershus festning og satte inn et siste gir fra 9 km. I denne delen av løypa var det en del svinger og en 180-graders vending. Her mistet jeg all fart og måtte stoppe helt opp siden jeg valgte feil spor. Da vi kom inn på oppløpet så jeg på klokka og da hadde jeg et drøyt minutt igjen for å få ny rekord. Jeg ble ikke sikker på om jeg ville klare det før jeg kom inn på den blå løperen foran målseilet. Utrolig deilig å se klokka stoppe på 39:47 og ny pers med 13 sekunder (tidligere var den irriterende rekorden 40:00 fra Hytteplanmila i 2014). Dette var ikke en planlagt rekord, men den smakte utrolig godt! Jeg gleder meg nå skikkelig til Hytteplanmila seinere i år. Der kan jeg nå satse enda litt tøffere enn jeg ellers ville gjort siden sub40 allerede er unnagjort.

 

Lærdom fra dette løpet og veien videre

Etter å ha satt pers både på halvmaraton og 10 km de siste 13 dagene og begge to med negativ splitt vet jeg at jeg klarer å levere på slutten av løp og at jeg kan ta det med ro i begynnelsen. Dette er lærdom jeg skal ta med meg til Berlin. Jeg skal også passe på at jeg ikke starter for hardt. Jeg har blitt plassert i startgruppen for 3:00-3:15 i Berlin, der vil det være fartsholdere for 3 timer og jeg tenker å følge de hele veien. Her vil det ikke være rom for å endre på planene underveis eller prøve noen krumspring for å få ennå bedre resultat. Målet står som det har gjort i lang tid: 2:59:59! Jeg har selvfølgelig med meg både plan B, C og D også. De er henholdsvis 3:05, 3:10 og ny pers (raskere enn 3:14:37). Utfordringen min blir å holde plan A så lenge som mulig uten å bli tilfreds med en av de andre. I grunn er det vel enten A eller D som gjelder. De to siste løpene har også gitt meg hjelp i å velge sko og tøy til maraton, samt næringsinntak. Jeg kommer til å ha med meg gel underveis og ta en hvert 25. minutt. Har satt på alarm på klokka som skal hjelpe meg med å huske dette. Drikke tar jeg ved stasjonene som det ser ut til å være mange av i løypa. Det er fint for da kan jeg heller drikke lite og ofte og det er ikke noe problem om man ikke får med seg noe på en stasjon. Jeg kommer nok til å løpe med samme sko og tøy i Berlin som jeg gjorde i Oslo. Klokka stilles inn til å gi meg kilometertider igjen og ellers ingen endringer.

I år har jeg satt ny pers på 50 km, halvmaraton og nå 10 km. Nå gjenstår hovedmålet! Pers på maraton er absolutt innen rekkevidde, men jeg håper sub 3 er mulig. De to siste løpene har gitt meg mer tro på at det også er innen rekkevidde. I sommer var jeg veldig usikker og vurderte å endre på målet, men nå er jeg fast bestemt på at jeg skal satse alt og at jeg kan klare dette. Jeg vet at jeg er flink til å løpe jevnt i et gitt tempo og den flate løypa i Berlin bør gi meg den hjelpen jeg trenger til å holde roen og banke inn kilometer etter kilometer i riktig tempo. Jeg får bare bite meg fast i fartsholderen og andre løpere med samme mål som meg. Om en uke får vi se!

Etter Berlin blir det fokus på Hytteplanmila og sesongavslutning. Klarer jeg sub 39 der? Jeg skal også sette ny rekord på 5km, da bør 18-tallet frem, når jeg prøver på det er jeg ikke sikker på. Mulig jeg bare tar en økt på egenhånd for å se hva jeg klarer.