10. mai var det duket for årets Kick-Master Ultra. Løpet går i Drammen i samme område som Påskemaraton og har samme arrangør (Tom-Rune Bertelsen). Under ultra-løpet bruker man bare den deler av løypa som går i elveparken. Rundløypa er på 4,2 kilometer for at man skal få en offisiell maraton etter 10 runder. Dette medfører også at totaldistansen etter 12 runder blir merkelige 50,6 kilometer. Kick-Master Ultra var mitt første ultraløp i 2012. Da var det Jan Olav Dagsvik som overtalte meg til å delta. Den gang kom jeg inn på 5:01:20 og var helt klar på at noe slikt skulle jeg ALDRI gjøre igjen. Så feil kan man ta!

Startfeltet under mitt første ultraløp, Kick-Master Ultra i 2012. Arrangør Tom-Rune Bertelsen helt til venstre, deretter min ultra-mentor Jan Olav Dagsvik. Jeg er beskjedent og helt riktig plassert i bakgrunnen (mellom Erik Nossum og Gjermund Sørstad). (Foto: Ragnar Nygård)

Siden jeg hadde løpt Vestfold Ultra Challenge bare en uke i forveien hadde jeg lite forventninger til mine prestasjoner denne dagen. For meg handler ultraløping mest om det sosiale og det å treffe andre med samme interesse. Med denne tanken hadde jeg gjort en avtale med Arne Martinus Lindstad (som jeg traff under Røyse Ultra) om at vi skulle løpe rolig og kontrollert sammen. Maraton-passering på 4 timer og målgang på omtrent 4:45 var utgangspunktet. Dette skulle svare til et temp på ca 5:41min/km.

Slik skulle det ikke gå!

Arne Martinus og jeg la oss rett bak Hilde Johansen og Therese Falk fra start. De løp også i et “skravletempo”. Hilde hadde jeg fulgt nesten hele veien under Bislett 50k tidligere i år og jeg tenkte at det burde gå greit i dag også. Etter bare et par kilometer så jeg på klokka at vi holdt 5:15-tempo! Dette var selvfølgelig alt for fort for meg, beina mine kunne aldri takle dette med det utgangspunktet de hadde. Jeg poengterte det for de andre også, og de var skjønt enige om at dette var en uklok start! Vi fortsatte derfor praten for å holde tempoet på et rimelig nivå som vi kunne holde i 12 runder. Hilde holdt kontrollen på klokka og vi banket inn runde etter runde med omtrent nøyaktig samme tid. 5:15-tempoet holdt fortsatt. Etter 6 runder stakk Arne Martinus og Therese fra Hilde og meg. Hilde og jeg ble løpene i det samme skravletempoet. Vi snakket om veldig mye (omtrent alt var løp/treningsorientert). Den dama har utrolig mye kompetanse og erfaring og jeg tok til meg mange gode råd (antagelig flere enn hva hun tror hun ga meg).

Ved ca 35 kilometer tror jeg Hilde var litt sliten, hun ville i alle fall ikke snakke med meg mer og ba meg løpe på. Nå skulle hun kose seg med musikk. Jeg satte opp farten litt for å ta igjen de som hadde løpt fra oss tidligere. Jeg ble temmelig overrasket da den neste kilometeren gikk i 4:47-tempo! Etter å ha tatt igjen gruppa foran snakket jeg litt med de og Nils Hjelle som nå hadde plassert seg sammen med de. Nils hadde løpt 100km i Kristiansand helgen før, utrolig imponerende at han var klar for 50k nå igjen! Jeg sa til Nils at vi nå lå an til målgang på 4:20:00, noen han ikke kunne få til å stemme. Av en eller annen grunn klarte jeg å få det til å bli helt riktig regnestykke. Men etter 38 kilometer så er jeg ikke helt skarp i hoderegning (det var nok Nils som hadde riktig).

Uansett så fortsatte jeg ut på 9. runde og fikk en liten luke til de andre. Jeg fortsatte med tempo på rundt 4:50. Maraton ble passert på 3:39:00, bare drøye tre minutter unna PB! Deretter tok jeg en sjanse på å løpe uten mer drikke eller næring. Jeg hadde løpt med drikkeflaske hele veien og tatt gel ved hver passering. Det sluttet jeg med nå. Jeg ga gass og drømte om å ta igjen Jan Olav Dagsvik som har skyld i at jeg driver med ultraløping. Jan Olav lå dessverre for langt forran meg til at jeg klarte å ta ham denne gangen. Neste gang skal jeg klare det!

50km passerte jeg på 4:17:19, en forbedring på 10 minutter fra februar! Målgang 50,6km ble på 4:19:23, så selv om Nils er bedre enn meg i hoderegning ved 38 kilometer så er jeg bedre i beregning!