Bislett 50k 2016: Ikke helt etter planen…

Dette innlegget burde jeg egentlig ha skrevet for lenge siden, men jeg har ikke helt funnet roen og tiden til det. Det er vel slik at man bør dele både medgang og motgang så da må jeg nesten skrive litt om dette også.

Målet mitt for Bislett 50k i 2016 var å komme i mål rett under 4 timer og en maratonpassering på omtrent 3:20. Jeg hadde trent godt til dette og hatt flere økter på Bislett der jeg trente på å holde riktig temp. Lengste turen var på 60 runder (ca 33 km) sammen med Nikolai Zahl Marken som hadde samme mål som meg. Den treningsøkta gikk forholdsvis greit. Jeg var selvfølgelig sliten, men kunne nok klart noen flere runder den gangen. 50km tilsvarer nesten 92 runder så det var fortsatt et stykke igjen, men jeg følte meg komfortabel etter denne økta.

Under Bislett 50k foregår starten i to puljer. Pulje 1 er for de som løper under 4 timer, mens alle andre starter i pulje 2. Selv om dette skulle tilsi en start i pulje 1 for meg så valgte jeg pulje 2. Det har litt med familielogistikk å gjøre samt at jeg følte det ville være bedre å være blant de raskeste i stedet for blant de tregeste på banen. Jeg var imidlertid klar over at jeg nok måtte løpe en god del i ytterste bane og litt sikksakk mellom andre løpere.

Nikolai og jeg i front av starten på pulje 2 (Foto: Sportsmanden.no)

Nikolai og jeg i front av starten på pulje 2 (Foto: Sportsmanden.no)

Starten gikk klokka 14:45 på lørdag 20. februar. Nikolai og jeg sto foran i puljen og fant raskt riktig tempo. Rundetider på omtrent 2:33-2:35 skulle gi oss et par minutter buffer totalt. Hver halvtime byttet vi på å ligge foran og tok til oss litt drikke og næring. Allerede etter noen få runder merket jeg at jeg svettet unormalt mye. Det var varmt på Bislett denne dagen! Dette har nok noe å gjøre med at det var mange som hadde løpt i pulje 1 og at det ikke ble luftet underveis. Etter omtrent 25 runder merket jeg litt smerter i høyre kne (det ytterste kneet). Jeg tok ikke dette så tungt, men hadde det i bakhodet en god stund. Heldigvis merket jeg ikke noe til det etter to timer-

Nikolai falt bakover etter rundt 40 runder. Da løp jeg videre alene. Fra omtrent 55 runder begynte jeg å merke at kroppen ikke likte det jeg drev med. Jeg begynte å bli svimmel og kvalm. Uansett jobbet jeg på videre og klarte å holde rundetidene omtrent der hvor de skulle være. Men etter drøye 60 runder måtte jeg ta en tur inn i “depotet” å legge meg ned. Da var jeg rett og slett redd for å besvime. Thomas Stordalen hjalp meg og fikk i meg både drikke og litt fast føde og jagde meg etterhvert ut igjen. Jeg fortsatte noen flere runder, men kroppen lystret ikke i det hele tatt. Etterhvert ble det klart for meg at 50 kilometer ville bli i overkant mye denne dagen. Mulighetene for sub 4 timer eller god maratonpassering hadde jeg innsett at nå hadde forsvunnet. Nå var jeg bare på banen for å fullføre. Jeg bestemte meg ved omtrent 70 runder for at det fikk holde med maraton.

Rimelig kjørt etter 63 runder. Her innser jeg at løpet er kjørt. Men jeg reiste meg og løp inn til maratonpassering. Da var det ferdig for min del. (Foto: Thomas Stordalen)

Rimelig kjørt etter 63 runder. Her innser jeg at løpet er kjørt. Men jeg reiste meg og løp inn til maratonpassering. Da var det ferdig for min del. (Foto: Thomas Stordalen)

Etter 14 ultramaraton i 2015 føltes det rart å plutselig bryte et løp på denne måten. Kunne jeg klart å fullføre? Ja, det kunne jeg helt sikkert! Hadde det vært lurt? Nei, det tror jeg ikke!

Jeg lærte uansett svært mye på dette løpet. Jeg har mye av farten inne og kan helt fint klare å løpe en halvmaraton på rundt 1:33-1:35 i dag (Nikolai og jeg passerte på 1:38). Det jeg derimot sliter med er å holde denne farten særlig mye lenger. I tillegg merker jeg at det krever mye mer motivasjon og viljestyrke for å presse kroppen så hardt så lenge. Løpene jeg deltok i i 2015 gikk i roligere tempo og med lavere puls. Fokuset mitt var da mye mer på å trives, ha det gøy og fullføre. Med et fokus flyttet mot fart og prestasjoner er det klart at jeg trenger å utvikle viljestyrken mer. Jeg må nok venne kroppen til å jobbe hardt over lengre tid og det er ikke noen jeg kan klare på bare et par måneder. 

Neste maraton for meg er Påskeharemaraton, da løper jeg som guide og trolig på rundt 4 timer. Avhengig av hvordan det går er det mulig jeg løper enten hel- eller halvmaraton i Drammen 2. Påskedag. I tillegg vurderes halvmaraton i Holmestrand. Der er det fartsholder på 1:30 og det hadde vært veldig gøy å få til igjen. Uansett så tenker jeg at det nå blir viktig for meg å starte med noen litt kortere løp og klare å holde godt tempo der. Da vil jeg presse kroppen over tid samtidig som jeg får gode opplevelser. Ellers blir det også viktig for meg å få mest mulig trening i passende tempo og da gjerne over lengre tid. Jeg ser for meg at langturer som avsluttes med noen kilometer i maratontempo vil bli gode økter. Intervaller blir selvfølgelig også viktig, men her ser jeg at utfordringen er at arbeidet fort er over. For meg vil det nok passe bedre med lange drag og heller færre repetisjoner.

Jeg gir i alle fall ikke opp!

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.