Røyse Ultra 2018 – Where dreams come true!

Helgen 28. til 29. april 2018 var det nok en gang tid for Røyse Ultra! Dette løpet er noen år gammelt og jeg deltok også første gang det ble arrangert i 2015. Det bygger på samme ide som og inspirasjon fra Halden Ultraintervaller som jeg gjennomførte i 2013, 2014 og 2015. Ideen er at man løper 10 km 8 ganger gjennom et helt døgn. Det gir start hver 3. time. Løper man fort så får man bedre tid til restitusjon, men har vel også større behov for det. Første start gikk kl 12:00 på lørdagen og ble fulgt av starter kl 15:00, 18:00, 21:00, 00:00, 03:00, 06:00 og 09:00. Innimellom løpene stiller arrangøren på Røyse med super servering og vi kan dusje og hvile i Holehallen. Det blir god tid til sosialt samvær og generelt godt humør. Røyse Ultra løpes i traseen til Hytteplanmila som nok er kjent for de fleste. Den er relativt rask og grei å komme seg rundt, men det kan lett bli litt vind. Løypa skryter av å være “Norges raskeste 10 km”. Jeg er usikker på om det stemmer, men tror heller det har noe med tidspunktet Hytteplanmila arrangeres på. Løypa er absolutt rask, men det er noen lange, slakke bakker som suger krefter hele veien. Det skulle vi få merke litt av underveis.

Arrangørene av Røyse Ultra er Stig Andy og John Gunnar. De hadde i år åpnet for 40 deltagere og prisen jeg betalte (som ikke var “Early Bird”) var 650 kr for et døgn med full servering av mat og drikke. Her måtte noen av oss faktisk kjefte litt på arrangøren! De kan ikke ta så lite betalt for så mye support! De bør også åpne opp for litt flere løpere. Det er god plass til 60-70 løpere i de lokalene de bruker, gjerne 80-90 også siden det dessverre blir litt frafall utover natta.

Jeg hadde satt meg noen mål for mitt døgn og rundene rundt i løypa. Hovedmålet var å få en totaltid under 6 timer. For å klare det måtte jeg ha et snitt på 45 minutter per 10km, så mål 2 ble å holde meg under det på alle rundene. Som ekstra utfordring tenkte jeg at det kunne være moro å prøve å holde mitt “maratontempo” fra 2017 alle rundene. Det var 4:15/km og skulle tilsi en tid på 42:30 på 10km. 

Kort om rundene

Første runde gikk på 42:32. Her løp jeg lett og godt uten å ta meg helt ut. Hadde følge med Nikolai Marken hele veien. Tra raskere løpere stakk langt i front.

Andre runde gikk tyngre, men kom inn på 42:34. Alle de raskere løperne mente at denne runden var svært tung!

Tredje runde gikk 42:49, men her løp jeg roligere og hadde langt lavere puls. De raskere løperne mente at denne runden gikk lettere.

42:46 på fjerde runden. Godt å være halvveis og levere så jevne tider, men merket at det ble tyngre å vekke kroppen til å løpe. Stilen var nok ikke bra de første 2-300 meterne.

Femte runden måtte jeg opp i 43:43. Her hadde jeg god kontakt med Magnus som lå på plassen foran meg. Jeg hadde imidlertid ingen intensjon om å prøve å ta ham igjen siden han ledet med mange minutter totalt.

Sjette runden startet kl 03:00 og det var tungt å komme seg ut av soveposen! Kom inn på 44:50, men en begynnende strekk i ene leggen gjorde at jeg ble bekymret. Jeg hadde løpt i de samme skoene alle rundene så langt og bestemte meg for å bytte til noe mer dempet.

Den absolutt tyngste runden å motivere seg for er runde sju. Der løp jeg med tyngre, mer dempede sko og kom inn på 46:37. Jeg hadde regnet ut at jeg måtte holde meg under 50 minutter om jeg skulle klare totaltid under 6 timer, tror jeg ble litt defensiv på denne runden.

Siste runden! Runde åtte gikk i ennå et par nye sko og jeg kom inn på 45:42! Det ga en snittid på 43:57 og kilometertid på 4:24! Jeg klarte hovedmålet mitt og er godt fornøyd med det!

 

Det er klart at slike konkurranser ikke kan sammenlignes helt med å løpe intervaller på trening, men jeg skal allikevel forsøke meg på noen paralleller. 

Lengde – pauser

Under ultraintervaller på denne måten har man alt for lange pauser. Jeg tror ikke ultraintervaller hadde vært noe bedre om man kortet ned særlig på pausene. Det finnes løp som går under Backyard-prinsippet. Der løper man gjerne en kortere runde (typisk 6-7 kilometer) med start hver time. Her holder man sjelden på i et helt døgn. Pausene bør være lange nok til at man får ned pulsen uten at man blir stiv og kald. Jeg tror nok også at 10km er i overkant lange drag

Intensitet + økende tempo?

For meg gikk det stort sett saktere og saktere for hvert drag. Dette stemte også for de fleste andre som var med (unntatt Jan Olav Dagsvik som løp raskere og raskere). Det sies ofte at man skal prøve å løpe intervaller progressivt. Det gjør jeg også når jeg trener, men i denne konkurransen er det svært vanskelig å beregne hva som vil være riktig åpningstempo. Det gjør at det føles bedre å satse hardt, men kontrollert og heller se hva man får til etterhvert. Det er ikke bare kondisjonen som holder deg tilbake på de siste rundene.

De første to er tyngst

Det var morsomt å se at mange som klaget på at andre runden var svært tung. Kan dette ha noe med at kroppen må komme i modus for å løpe intervaller? Jeg opplever i alle fall ofte at jeg etter to-tre drag ikke har trua på at jeg skal klare å holde helt inn, men så går det likevel. På Røyse gikk intervall 3-6 mer eller mindre på autopilot

To konkurranser og oppladning til hovedmålet

På tide å skrive litt her igjen. Denne gangen vil det dreie seg om to konkurranser jeg har deltatt i og opptrappingen til Oslo maraton 2016.

AIM Challenge Hemsedal

Lørdag 20. august deltok jeg i AIM Challenge Hemsedal for 2. gang. Dette er en multisportkonkurranse for lag. Akkurat som i fjor deltok jeg sammen med en kamerat (Anders). En liten endring til i år: Vi hadde med oss de obligatoriske syklene denne gangen. Målet vårt var også endre litt fra i fjor, vi ønsket å ta spurtprisen til den høyeste toppen!

Etter å ha sett litt på kartene fra tidligere år kom vi derimot raskt frem til at dette kunne være en risikabel strategi. Ingen av oss hadde lyst til å prøve oss på steder der det ikke var sti og mange av toppen lå langt utenfor (markert) sti. Vi valgte derfor å se an litt på hvordan det ble i år.

Lørdag morgen var det supert vær og vi sto opp sammen med “konkurrentene” i Team Formsterk og Team Formsvak (vi var Team Formfett). Ved start ble det skryt og prat sammen med andre deltagere før det hele var i gang klokka 10:00. Kartet ble hentet og Anders og jeg fant raskt en rute vi ville prøve til toppen med spurtprisen. Vi satte i gang med noen kilometer på sykkel og gikk deretter over til løping. Vi satte fra oss syklene for å slippe å drasse på de i fjellet. Noen poster fikk vi også med oss på veien opp til toppen. Det ble bratt og slitsomt, men vi så ingen andre mennesker før oss. Etter en time så vi toppen og selv om Anders mente han kunne skimte noen mennesker på toppen så fortsatte vi med friskt mot! Vi ankom toppen etter ca en og en halv time og tok en velfortjent lunsj mens vi la opp resten av løypa vår.

Nå ble det tur for bading, SUP, litt klatring og andre utfordringer. Anders er den i laget som tar postene, mens jeg kjefter eller oppmuntrer etter behov. I år ble løpsdistansen omtrent den samme som i fjor (ca 21 km), men vi syklet mye lenger. Vi rotet oss ikke bort en eneste gang og det var vi veldig fornøyd med. I tillegg klarte vi å holde oss stort sett på sti, med unntak av noen turen rett over noen myrer.

Ved målgang etter 6 timer traff vi de andre lagene igjen og spenningen om hvem som hadde fått mest poeng startet. Anders og jeg hadde fått mye mere poeng enn i fjor og langt flere poster. Alle tre lagene i gjengen lå oss betraktelig nærmere hverandre! Vi var svært fornøyd med vår prestasjon.

Eneste problemet som startet å melde seg for meg var en ankel som ikke var god. Omtrent 2 og en halv time ut i løpet hadde jeg et overtråkk. Dette pleier å gå over for meg med en gang og det gjorde det også denne gangen. Men av en eller annen grunn fikk jeg veldig vondt etter at konkurransen stoppet. I ettertid tror jeg syklingen har noen av skylden for dette, jeg er ikke vandt med den bevegelsen. Litt senere på kvelden ble det så ille at jeg ikke kunne stå på foten og jeg måtte droppe banketten den kvelden. Gutta var snille mot meg og ordnet mat og alt jeg trengte, så det var ikke videre synd på meg. Jeg var likevel temmelig nedfor, jeg trodde rett og slett at sesongen var over og at jeg ville bruke svært lang tid på å komme tilbake.

Slik gikk det imidlertid ikke helt…

Ringerike 6-timers

På planen for lørdag 27. august sto Ringerike 6-timers. Jeg vurderte veldig hvorvidt jeg skulle starte her eller ikke. Når jeg på lørdag og søndagen før knapt kunne gå var ikke håpet stort. Jeg brukte mye tid med is på foten og var forsiktig med foten. Tirsdagen løp jeg en svært kort og rolig tur og det gikk bra. Deretter hadde jeg to turer på onsdag og torsdag der jeg presset foten mer. Dette for å provosere frem smerter. Jeg vet med meg selv at dersom jeg hadde merket noe under Ringerike 6-timers skulle det mye før jeg stoppet. Det ville bli lettere med en DNS enn en DNF.

Uansett; det endte med at jeg stilte til start! Målet var opprinnelig 70 kilometer på 6 timer, omtrent 5:08/km. Jeg startet “rolig” og hadde vel omtrent 5:04/km i snitt første halvannen timen. Deretter økte jeg tempoet litt og dro snittet ned i rett under 5:00/km. Det holdt jeg frem til maraton og vel så det. Imidlertid hadde jeg fra ca 7 kilometer merket at jeg løp feil med høyre fot (den jeg hadde skadet). Jeg var veldig anspent og sti i foten/ankelen. Dette var ikke noe stort problem, men det kunne bli det om jeg løp alt for langt. I tillegg begynte det å bli veldig varmt! Jeg tok derfor en fornuftig, men litt sur avgjørelse om å fortsette til jeg passerte 50 km og fikk en godkjent ultra. På klokka passerte jeg 50 km på 4:09, offisielt ble det 50,6 km på 4:16.

6-timers er en ultra jeg liker veldig godt og derfor var det veldig leit å skade seg før denne. Neste mulighet blir på Bislett i november. Der er det usikkert om jeg orker å delta, men det vurderes!

Opptrapping til Oslo maraton

Etter Ringerike 6-timers tok jeg meg 3 dager hvile. Etter det ble det en intervall-økt på onsdagen (4x 2km@MP), en rolig langtur på torsdagen og korte intervaller på fredagen (6x 500@3:45/km). Lørdagen to uker før Oslo maraton la jeg inn den siste langturen. Det ble en halvmaraton der de første 11 kilometerne gikk i 4:58/km og de siste gikk i ca 4:25/km. Halvmaraton ble fullført på 1:38:15 og det var “uten” å anstrenge meg for mye. Nå, to uker før maraton, beholder jeg antall og type treningsøkter, men jeg korter inn på distansen eller varigheten. Intensiteten holder jeg oppe. Neste uke, som er siste uka før maraton, blir det færre økter og bare en med noen korte drag med fart. Kosthold og søvn blir viktig i denne siste uka, og væskeopptak. Målet for Oslo maraton har endret seg noe, opprinnelig var målet at jeg skulle løpe på 3:10 – 3:15 i Oslo, men det er endret til sub 3:10! Dersom noen som leser dette ønsker å løpe sammen med meg så er det bare hyggelig! Ta kontakt så treffes vi!

 

Nytt innlegg kommer etter løpet i Oslo, enten jeg klarer det eller ikke 

Halden Ultraintervall 2015: Mitt 12. ultra i 2015!

Så var endelig dagen kommet! Søndag 8. november 2015 fullførte jeg mitt 12. ultraløp i 2015! Denne blogg-posten har tatt litt tid å skrive fordi jeg har hatt et lite behov for å la det synke ordentlig inn. Jeg er temmelig fornøyd med å ha fullført så mange tøffe løp i år. Nå gjenstår bare den største utfordringen og hovedmålet for sesongen: Bislett 24-timers!

Halden Ultraintervaller er et løp jeg har deltatt i to ganger tidligere, i 2013 og 2014. Røyse Ultra som jeg deltok i tidligere i år følger samme opplegg. Man løper 8 løp av 10 kilometer med start hver tredje time. Første løp startet lørdag 7. november klokka 12. Dette medfører at man stort sett løper mye raskere enn man ville gjort om man skulle løpe 80 km i strekk, men det er også veldig mentalt utfordrende. Det blir lite søvn og kroppen ønsker ikke å løpe raske 10 km midt på natta.

Jeg hadde avtalt med Arne Martinus Lindstad å samkjøre til Halden så jeg plukket opp ham på Storo og vi kjørte nedover. Arne har meldt seg frivillig til å være support for meg på Bislett  seinere i år så samtalen gikk mye rundt det, men også andre løp vi har deltatt i gjennom året. Arne er en sterk løper som løper mye terreng og vant Berghem Ultra tidligere i år!

Under HUI hviler vi i gymsalen til Låby skole. Dette er utsikten fra min plass. Kristian hadde plass til ventre for meg og Arne til høyre.
Under HUI hviler vi i gymsalen til Låby skole. Dette er utsikten fra min plass. Kristian hadde plass til ventre for meg og Arne til høyre.

Vel fremme i Halden traff vi Kristian Jahre, Nikolai Zahl Marken og Helge Reinholdt. Knut Kronstad dukket også opp og mange andre fra ultramiljøet. Det var 37 påmeldte deltagere, men bare 26 møtte opp til start. Det er ikke uvanlig med litt frafall på ultraløp, men dette var mye. Det er mulig værvarselet hadde litt av skylden og muligens at det bare var to uker til Bislett.

Min løpsplan var å løpe alle løpene på mellom 55 og 60 minutter. Fra tidligere år har jeg hatt snitt på 49:35 og 47:18 i Halden og 46:35 på Røyse. Men med tanke på Bislett skulle jeg ikke ta meg helt ut denne gangen, men heller få litt god distanse og øve kroppen på å løpe med lite/ingen søvn og når kroppen er sliten. Ikke overraskende gikk ikke tingene helt etter planen.

De fire første løpene løp jeg i en liten gruppe, de fire siste gikk stort sett alene. Jeg fokuserte på å løpe så jevnt som mulig uten å ta meg helt ut. Jeg ville ikke slite ut beina før Bislett 24-timers. Nikolai leverte noen fantastiske løp mot slutten og Kristian imponerte med gode rundetider hele veien, han fungerte også som hare for meg på noen av de første løpene. Der løp Kristian fort og jeg måtte be både ham og Nikolai om å bremse litt. Helge satte vel også noen personlige rekorder underveis, han hadde i alle fall en fantastisk god dag og det blir gøy å se om han slår Telemarksrekorden på Bislett. Målet til Helge er vel 171 kilometer!

 

Intervall 1

Første intervall gikk på 52:07. Nikolai, Kristian og jeg løp sammen med en lokal løper som het Aleksander.

Intervall 2

Døgnets tregeste 10 km, 52:16. Kvartetten holdt sammen fortsatt.

I bagasjerommet på bilen har jeg sko... her ser vi Huaka, Zealot, Paradigm, Mirage 5, Bondi 4, og 2 stk Clifton 2. Jeg brukte det ene Clifton2-parret, Huaka og Zealot.
I bagasjerommet på bilen har jeg sko… her ser vi Huaka, Zealot, Paradigm, Mirage 5, Bondi 4, og 2 stk Clifton 2. Jeg brukte det ene Clifton2-parret, Huaka og Zealot.

 

Intervall 3

Denne runden tok Kristian styringen og ga gass. Resultatet ble 51:30 og vi løp fortsatt fire stykker sammen.

Mellom løpene forsøkte jeg å få tørket tøyet mitt. Det fungerte svært dårlig til tross for at jeg hadde tørkestativ og varmeovn. Etter løpene som gikk i regnvær var det bare å putte tøyet rett i pose.
Mellom løpene forsøkte jeg å få tørket tøyet mitt. Det fungerte svært dårlig til tross for at jeg hadde tørkestativ og varmeovn. Etter løpene som gikk i regnvær var det bare å putte tøyet rett i pose.

 

Intervall 4

Siste runden med gruppa samlet. Denne gangen kom vi i mål på 51:55. Kraftig regn og surt som bare det!

 

Intervall 5

Mer regn og masse vind. Store vanndammer og klærne var kliss våte da vi kom tilbake til gymsalen. Målgang på 51:21.

 

Intervall 6

Fortsatt kraftig vind, men med avtagende regn underveis. Resultat 51:32.

 

Intervall 7

Stjerneklart, opphold og helt fantastisk morgenstemning! Denne runden dro jeg i land på 51:53.

I denne undergangen blir det mørkt på natten. Da står fotografen klar med blitz og skremmer vettet av oss som løper. I år var jeg forberedt!
I denne undergangen blir det mørkt på natten. Da står fotografen klar med blitz og skremmer vettet av oss som løper. I år var jeg forberedt!

 

Intervall 8

Siste runden! Sola titter frem og varmer litt når den treffer. Løp lett og billig inn til 51:43!

 

Totaltiden min ble 6:54:17, snittet på rundene ble 51:47 og differensen mellom raskeste og tregeste runde ble 55 sekunder! Jeg klarte målet mitt om å løpe kontrollert og jevnt gjennom hele døgnet. Jeg løp billig og trengte ikke pushe hardt for å komme inn på de tidene jeg fikk. Det mentale med å vekke kroppen til løping gjennom døgnet var derimot tøffere. Totalt fikk jeg nok omtrent 3 timer søvn i løpet av natten. Og det var ikke særlig god søvn!

Da har jeg fullført det jeg satte meg som mål for 2015: Løpe 12 Ultra på norsk jord. Som nevnt i innledningen så gjenstår fortsatt det største løpet og målet; 24-timers på Bislett. Der blir målet 170 kilometer! Jeg blir fornøyd med 150 km, veldig glad for 161 km og overlykkelig med 170 km! Viktigst av alt er selvfølgelig å ha det gøy og treffe masse hyggelige mennesker så får vi se hva kroppen og beina klarer.

En svært fornøyd løpegutt som nettopp har fullført Halden Ultraintervaller og 12 Ultra på norsk jord!
En svært fornøyd løpegutt som nettopp har fullført Halden Ultraintervaller og 12 Ultra på norsk jord!