Holmestrand maraton 2018 – Som fartsholder

Lørdag 7. april ble Holmestrand maraton arrangert. På forhånd hadde jeg snakket med Karianne Mayer som ønsket å løpe på 4 timer. Hun hadde spurt om jeg kunne være “privat hare” for henne på full-distansen. Karianne og jeg har trent sammen tidligere og kjenner hverandre godt. Hun er gift med en av mine venner og når vi treffes går praten ofte om løping.

Siden jeg tenkte det kunne være flere som hadde dette behovet tok jeg kontakt med Kristian Jahre og spurte om de trengte en fartsholder på 4 timer. Siden Øyunn Bygstad allerede hadde tatt dette oppdraget fikk jeg heller forespørsel om å være fartsholder på 3:30. Jeg takket ja, etter å ha forsikret meg om at Karianne ville få en god ledsager i løypa.

Dessverre fikk Øyunn en skade før løpet og ble forhindret fra å delta. Derfor ble det omrokeringer og jeg endte likevel opp med 4:00-ballongen!

Holmestrand maraton hadde en litt ny løype i år. Løypa gikk ikke lenger rundt håndballbanen og man slapp en liten kneik. Løypa var blitt flatere, lettere og raskere! Likevel måtte man fortsatt løpe de to “justeringsrundene” rett etter start, før man starter på 8 runder av 5 km.

Karianne og jeg fikk følge av 4 andre løpere som hadde mål om å komme inn på rett under 4 timer. Oppdraget for meg ble å holde jevnt tempo hele veien, målet sa 5:41min/km. Dette føltes litt sakte for meg og jeg måtte anstrenge meg for å holde igjen. Det gikk greit i motbakker, men nedover og på sletter var det ikke like lett. Med litt stopping på noen av de 26 matstasjonene fikk vi justert snittet slik at det gikk greit likevel.

Man tenker ofte at det er kjedelig å løpe 8 runder i samme løype. Til vanlig vil det ofte være det, men jeg vil faktisk si at det er helt supert til en maraton. Man blir kjent med løypa og vet hvor man henter inn tid eller taper litt. Man får god kontroll på løpingen og kan planlegge spurten på de siste rundene.

Etter 4 runder sa jeg til gjengen som fulgte meg at jeg anbefalte at de fulgte i 2 runder til. Deretter måtte de selv vurdere om de ville prøve et rykk eller følge litt videre. Ved 6 runder stakk Karianne og en annen løper fra meg. Jeg hadde veldig lyst til å holde følge og jeg var faktisk litt nervøs på Kariannes veiene. Jeg lot de løpe fra meg og tenkte at om de ikke klarte tempoet skulle jeg ikke la de slippe meg om de falt tilbake. Ved passering 7 runder stakk de siste løperne i gruppa fra meg og jeg var nå alene. Da ble vi også passert av raskere løpere på 5 og 10 km. Det fristet veldig å løpe fortere nå, jeg hadde tross alt ingen løpere med meg lenger. Jeg tenkte imidlertid på at det kunne komme løpere bakfra som ble motivert av å se ryggen min (med “Fartsholder 4:00” på t-skjorta) og ville klare en spurt for å ta meg igjen. Jeg holdt derfor igjen alt jeg kunne. Min målgang ble på 3:59 og i mål sto Karianne som selv hadde klart å komme rett under 3:55! Hun takket meg for hjelpen og vi delte gleden av å ha fullført et maraton og nådd målene. Jeg har også blitt kontaktet på sosiale medier av andre fra gruppa som løp med meg. Det varmer veldig!

 

En liten “selfie” på siste runden

 

Jeg har ofte benyttet fartsholdere selv i min jakt på nye rekorder og vet hvor mye det betyr. Å kunne være med på å gi tilbake til arrangører og løpere på denne måten var virkelig meningsfylt og en stor glede!

Påskeharemaraton 2018: Som løpende arrangør!

Tirsdag 27. mars var det tid for årets Påskeharamaraton. Dette løpet arrangeres vanligvis av Geir Frykholm og Löplabbet. Løpet går fra butikken på Ski Storsenter til butikken i Sandvika. I år hadde dessverre arrangøren annonsert at løpet ikke ville bli noe av.

Andreas Gossner var raskt ute og oppfordret til at vi likevel måtte løpe denne dagen. Flere av oss hadde jo satt av dagen uansett. Han opprettet raskt et arrangement på Facebook der man kunne melde interesse. Tone Yvonne Boye Killengreen og jeg snakket litt sammen om mulighetene for å få løpet som en “offentlig” maraton som ville telle til Kondis sine utmerkelser. I tillegg ønsket vi en symbolsk deltageravgift som skulle gå uavkortet til Sykehusklovnene.

Etter å ha avklart med Geir at det var greit for ham at vi arrangerte løpet “hans” i år gikk vi videre med planleggingen av det som skulle bli Løpernes PåskeHareMaraton.

Jeg tok kontakt med Olav Engen som sendte meg reglene til maratonutvalget og satte meg i kontakt med lederen der. Etter litt frem og tilbake kom vi frem med en modell som kunne virke. Utfordringen på dette tidspunktet var at vi ikke hadde noen mulighet for å registrere tid og distanse ved målgang. Planen var å løse dette ved at alle deltagere sendte inn en link til aktiviteten sin (Strava, Garmin, Endomondo…) og at vi på den måten kunne kontrollere at de faktisk hadde løpt distansen.

Vi fikk løpet inn på terminlisten til Kondis – dette er et av kravene for at løpet skal telle – og startet med å informere i alle kanaler om at løpet ville gjennomføres mer eller mindre som normalt. Det vi manglet var muligheten for transport av tøy fra Ski til Sandvika. Vi fryktet at dette ville gjøre at antallet deltagere ville bli betraktelig mindre enn tidligere år, men håpet på det beste!

Plutselig en dag fikk jeg en telefon fra Löplabbet. De ville hjelpe til så godt de kunne! De stilte med lokaler til start og mål, litt forfriskninger til løperne og hjelpere som kunne registrere tid og distanse i Sandvika. I tillegg ville de ta kostnadene for å leie en budbil som kunne frakte sekker fra Ski til Sandvika! Brått ble løpet mye mer attraktivt for langt flere!

Nå besto arbeidet i hovedsak av å kommunisere med deltagere og få spredd informasjon om at løpet likevel ble arrangert. Vi fikk en omtale på Kondis, vi delte flittig i diverse sosiale medier og inviterte alle vi kunne tenke oss til arrangementet på Facebook. Da løpsdagen kom var det nesten 50 stykker som hadde trykt “Skal” på arrangement-siden og noen ekstra som hadde annonsert at de skulle komme. Ved start var vi 53 løpere som la ut på turen i strålende vær!

 

 

Selve turen er det lite å si om. Vi fulgte stort sett traseen slik den alltid har vært, men måtte gjøre en liten endring. Jeg hadde løpt gjennom siste del av traseen to dager før og det var mye is ved sjøsiden fra Vækerø til Lysaker. For å unngå armbrudd (som skjedde på Ribbemaraton) løp vi derfor langs veien fra Vækerø til Lysaker. For å få 42,2 kilometer la vi derfor på en runde rundt Akershus Festning i Oslo. Jeg løp stort sett hele veien sammen med Liss, Neil og Heidi. Etter løpet ble det også tid til forfriskninger og hyggelig prat med Neil og Heidi.

Etter at alle løpere var kommet i mål måtte jeg også digitalisere resultatlisten og oversende den til Kondis for publisering. Kondis lagde da også en liten reportasje om løpet (viser også at vår omlegging av ruta var uheldig for fotografen).

 

 

Det å være med å arrangere løp er noe jeg har tenkt på en stund. Jeg var med på å arrangerer Bislett 24-timers høsten 2017 og er i gang med planleggingen av samme løp for 2018. Forskjellen denne gangen er at jeg hadde hovedansvaret sammen med Tone Yvonne og det var en ny opplevelse. Dersom man følger “Cannonball” reglene trenger det ikke være så mye arbeid heller.

Kort fortalt:

  • Få løpet inn på terminlista (senest tre uker før løpet)
  • Sørg for en slags påmelding (her har vi forbedringspotensiale)
  • Gjennomfør løpet og lag resultatliste
  • Publiser resultatlista

 

Særlig er det punkt 12 i Maratonutvalget sine regler som vil være viktige. De omhandler løp som ikke oppfyller alle de 11 første reglene.

 

  1. Løp som ikke tilfredsstiller reglene overfor, godkjennes under følgende forutsetninger:
    1. Løpet skal være åpent for alle og legges inn på en offisiell terminliste minimum 3 uker før løpsdato.
    2. Løypa skal være entydig definert og det skal ikke være nødvendig å løpe med kart for å finne fram.
    3. Dersom løperne tar tiden selv og arrangøren ikke har tidtaking (Cannonball-løp):
      1. Deltakerne skal løpe med GPS.
      2. Tid og distanse skal kontrolleres av en funksjonær eller en annen løper.
      3. Løpet skal ha minimum 3 startende maratonløpere som har til hensikt å fullføre.
    4. Det skal føres resultatliste og denne skal publiseres.
    5. Hvis ikke løypa er oppmålt, tillates et lite avvik i distansen pga unøyaktigheter i GPS-måling

 

Påmeldingen ville jeg nok også ha gjort litt anderledes om jeg hadde skal gjøre dette igjen. Vi hadde i utgangspunktet ingen påmelding og derfor ingen kontroll over hvor mange som ville dukke opp. Et arrangement på Facebook er fint og gir en indikasjon på hvor mange som kommer, men det var mange som hadde trykt “Skal” som ikke møtte og en del som møtte uten å ha trykt “Skal”. Vi oppfordret som nevnt til å støtte Sykehusklovnene med 100 kr som startavgift. En enkel måte å gjennomføre påmelding og ha en viss kontroll ville være å opprette en innsamling til Sykehusklovnene (eller andre) og på den måten ha oversikt over hvem som betaler inn og dermed stiller til start. Da slipper man også at pengene går innom tredjepart. Skal man benytte en påmeldingløsning blir det fort unødvendige utgifter, men det kan være verdt det.

 

Resultatlista

Navn Klubb/Lag/Bedrift Kjønn Tid
Anders Lindell Romerike Ultraløperklubb M 03:57:00
Andrea Liebe Romerike Ultraløperklubb K 04:46:00
Bente Mjøs Romerike Ultraløperklubb K 04:46:00
Borge Røstum Romerike Ultraløperklubb M 05:18:45
Camilla Kullberg   K 05:20:00
Daniel Hansen Löplabbet M DNF
Einar Hagemann   M 04:46:00
Even Nedberg Romerike Ultraløperklubb M 04:08:32
Geir Jensen Kondis M 03:51:51
Heidi Grønvoll Romerike Ultraløperklubb K 04:08:32
Henrik Karlstad Soon Triathlon M 04:26:33
Inge Stian Johansen Nesbygda IF M 04:10:59
Isabel Aarnes   K 05:11:00
Jeanette Cappelen Solvang Skiløperne K DNF
John Aslak Bø Löplabbet M 04:29:32
Jon Frøyland Skjeberg CK M DNF
Jørgen Oswald Romerike Ultraløperklubb M 06:03:00
Karoline Johansen Romerike Ultraløperklubb K DNF
Katrine Wickstrøm   K 05:15:00
Kristian Jahre Holmestrand Ultraløperklubb M 06:03:00
Lars Christen Dørum Skimilajoggen M 03:51:51
Lars Velund   M 04:08:32
Lars W. Møller Romerike Ultraløperklubb M 03:58:35
Lise Borchgrevink Skiløperne K DNF
Liss Johansen Vallestrand Romerike Ultraløperklubb K 04:08:32
Liv Berit Jegteberg Lystad Sportsklubben Vidar K 06:03:00
Magne Johansen   M 05:11:00
Marianne Følling Romerike Ultraløperklubb K 05:11:00
Marianne Ramberg Årdalen Eidanger K 03:51:51
Marit A. Laulo Statoil BIL K 03:51:51
Marit Strengen Forsvaret K 04:08:32
Morten Haukeland Romerike Ultraløperklubb/LK1814 M 05:22:50
Neil Dryland Romerike Ultraløperklubb M 04:08:32
Olav Kyrre Fjeld Soon Triathlon M DNF
Ole-Petter Cubas NIF/NSK M 03:57:00
Per Ove W Nordli OPIL (Oslo Politi) M 04:07:10
Pål Arne Kjendsmo   M 05:22:50
Pål Thoresen Treungen IL M 04:02:00
Ragnar Nygård Romerike Ultraløperklubb/Høvik Jogg M 05:22:45
Roy Haraldsen   M 06:03:00
Rune Fossheim Kondis M 04:20:38
Siri Bergfald Skiløperne K DNF
Siw Monica Boye Romerike Ultraløperklubb K 05:43:29
Stig Laursen Forsvaret M 04:08:32
Stig Torp Soon Triathlon M 04:26:33
Synne Vesterhus Team Supersport K 04:05:25
Tamas Farkas   M 04:08:32
Therese Falk Romerike Ultraløperklubb K 03:51:51
Titina Bakken Jevnaker IF K 05:22:50
Tom-Rune Bertelsen SK Kraft M 05:22:50
Tone Yvonne Boye Killengreen Romerike Ultraløperklubb K 05:43:09
Torild Wickstrøm   K 05:15:00
Øivin Onarheim Blodsmak M 04:19:00

 

Noen bilder fra turen

 

Tusen takk til alle som deltok og gjorde dette til en flott opplevelse for både oss som arrangerte og alle deltagere! Håper alle hadde en like fin dag som oss!

Berlin Marathon 2017: Full uttelling og høy måloppnåelse

Først litt historikk
Denne historien startet høsten 2015. Etter å ha løpt mange og lange løp det året var jeg sulten på nye mål. Jeg satte meg etter hvert målet om å løpe maraton på under tre timer. Et hårete mål, men det burde være oppnåelig. Rekorden min på maraton på dette tidspunktet var vel rundt 3:35, satt under Påskeharemaraton det året (som også var første rene maraton jeg løp).

Planen ble å gjøre gradvise forbedringer frem mot Oslo-maraton 2017, det året jeg fylte 40. På veien dit løp jeg i Holmestrand, Tromsø og Oslo (2016)  i tillegg til noen maratonpasseringer under ultraløp. Rekorden kom ned til 3:14 under MidnightSunMarathon i Tromsø i 2016, men videre forsøk på forbedring i Oslo (2016) gikk heller dårlig. Etter Oslo i september 2016 forsto jeg at jeg ville trenge all den hjelpen jeg kunne få for å oppnå målet mitt. Jeg meldte meg på i lotteriet til Berlin maraton 2017 sammen med kona. Her fikk vi dessverre ikke plass og da kastet vi oss rundt og kjøpte plasser via Sport & Helseferie.

Krampene tok meg skikkelig i Drammen

Neste langløp med fokus på fart ble utført under Bislett 50k 2017. Her passerte jeg maraton på omtrent 3:22 og klarte målet om å komme inn under 4 timer. Nytt forsøk på forbedring av maratontiden ble gjort på Påskemaraton i Drammen. Her holdt jeg god fart frem til ca 32km, men etter det ble jeg tatt av kramper.

Jeg trente videre og fulgte programmet til Marius Bakken. I løpet av sommeren la jeg ned store mengder trening. De fleste ukene med over 100km i uka. I juli hadde jeg litt problemer med en hamstring, men kunne opprettholde formen likevel. Omtrent på denne tiden begynte jeg uansett å revurdere målet mitt. Skulle jeg nøye meg med 3:05? Eller 3:10? Jeg holdt lenge ved tanken om at jeg skulle prøve sub3, men hadde egentlig ikke ordentlig tro på at det ville lykkes i Berlin. Til det hadde jeg for få turer i maratontempo som var i nærheten av distansen. Problemet med hamstringen dukket også opp på en økt der jeg prøvde å holde maratontempo over tre runder på Sognsvann. Om ikke kroppen min klarte det så var det lite trolig at den ville klare 42,2 km i det tempoet!

September 2017
Jeg bestemte meg imidlertid om å løpe halvmaraton i Drammen i starten av september. Her var målet å holde ønsket maratontempo hele veien (4:15/km) eller i alle fall så lenge jeg klarte. Her hadde jeg en strålende opplevelse og solid negativ splitt med målgang på 1:26:44 og ny rekord på distansen!

To uker senere sto jeg på startstreken i Oslo for å løpe ‘10 for Grete’. Igjen var planen maratontempo hele veien. Det gikk raskere og målgang ble nok en ny rekord med 39:47 uten å ta meg helt ut!

Nå snudde holdningen i hodet og jeg begynte å tro at sub3 var innen rekkevidde. Ukene frem mot løpet trappet jeg godt ned på distanse, men opprettholdt antall økter og intensitet. 100km/uke ble til 60 og 30km før vi dro til Berlin.

September startet veldig bra og treningene jeg gjennomførte føltes plutselig veldig gode! Skulle det likevel være mulig?

Ankomst Berlin – Mobilene sjekkes

Reisen til Berlin
Avreise fra Oslo var fredagen før løpet, fredag 22. september. Her traff vi mange kjente og ukjente løpere som skulle vi reiste sammen med. Det var omtrent 60 stykker i reisefølget vårt, hvorav de fleste skulle løpe. Etter ankomst Berlin bar det rett til Expoen der vi plukket opp startnummer og chipen som skulle festes på skoen. Her var det også mulig å kjøpe masse løpeutstyr, men vi hadde ikke så mye tid og det var masse mennesker her så det droppet vi. Kona kjøpte noen gel, men det var det eneste. Tyskerne skal uansett ha ros for godt opplegg ved utdelingen av startnummer og organisering av køene.

 

Yvonne og meg på sightseeing i Berlin

Videre på fredagen ble det tid for litt turisme og se på noen severdigheter. Eirik (guide) holdt en liten omvisning i byen samtidig som han viste oss veien til startområdet og hvor vi skulle gå før start og etter målgang. På denne turen fikk vi se deler av løypa og ellers mye av hva Berlin har å tilby.

Lørdag var det igjen mulighet for shopping og byvandring. Kona og jeg ruslet rundt i byen og kjøpte litt av hvert til barna, spiste godt og sørget for å drikke godt med vann og sportsdrikk. Løpetøyet ble klargjort og chipen festet på skoen før vi tok en liten løpetur. Kona og jeg løp deler av løypa og fikk med oss starten på rulleskøyte-løpet. De hadde en imponerende fart og vinneren brukte vel rett under timen på en maraton. Helt rått! På lørdagskvelden var det felles middag og her bar stemningen preg av det som sto foran oss. Alle var fokusert på jobben de skulle gjøre og samtalene var korte og fokuserte.

 

Skoene er klare med race-chip!
Tøyet er klargjort med startnummer festet

 

Løpsdagen

Thor og meg rett før start

Søndag morgen og dagen er endelig ankommet. Alarmen går klokka 0600 og vi får på oss klær og spiser en god frokost og drikker en kopp kaffe. Opp på rommet igjen for å gjøre siste justeringer og få på seg løpesko og gjøre seg helt klar. Avgang fra hotellet var kl 0730. Mange syntes det var for tidlig, men jeg ville heller ha godt tid enn å stresse. I startområdet la jeg fra meg tøy som jeg kunne hente etter målgang og beveget meg til blokken der jeg skulle starte. Jeg var plassert i pulje 1, blokk D på bakgrunn av min bestetid på maraton de siste 2 årene. I denne blokken sto de som hadde løpt på 3:00-3:15. Her ble det en tur på toalettet og litt lett oppvarming før starten gikk klokk 0915. Først var det eliten som satte i gang, vi andre fulgte etter litt etter litt. Siste pulje hadde forventet starttid klokka 1000.

Jeg hadde i utgangspunktet avtalt å løpe med Fredrik og Thor som brukte samme reiseselskap og hadde samme målet som meg. Fredrik hadde en annen taktikk enn jeg ville bruke så han så jeg ikke underveis. Thor startet litt foran meg, men jeg hentet ham inn. Vi løp sammen frem til ca 9km før han slapp ryggen min.

Løypa i Berlin med høydeprofil – Bakken ved 26 km er ikke så ille som det ser ut som

Løypa i Berlin er det egentlig lite å si om. Den består av lange, rette strekker med minimalt av stigning. Klokka mi viser total høydestigning på 58 meter. Dette er sikkert ikke et helt korrekt tall, men det sider litt om hvor lite stigning det er!

Jeg hadde en rolig tur i starten. Løp lett og ledig og fulgte den blå linja som markerte korteste vei. Jeg hadde på forhånd planlagt å ta en gel hvert 25 minutt og det fulgte jeg. Ved ca 20 kilometer fikk jeg øye på en fartsholder til 3 timer og tenkte jeg skulle prøve å ta ham igjen i løpet av de neste 5 kilometerne. Det gikk ikke siden han løp alt for fort. Halvmaraton passerte jeg på 1:29:23, min nest raskeste halvmaraton noensinne! Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om pulsen min underveis i løp, men observerte at jeg fortsatt lå og vippet rundt terskelpuls. Etter dette punktet løp jeg nok litt fort. Det var muligens fordi jeg prøvde å holde kontakten med fartsholderen foran meg. Da jeg forsto at han løp for fort roet jeg ned litt og fant tilbake til planlagte 4:15/km.

Ved omkring 26 kilometer kommer den kraftigste “bakken” i løypa. Her viser klokka 13 meter stigning fordelt på 2 kilometer. Det er ikke mye! Det var også her jeg fikk øye på Louise Skak som jeg hadde snakket med på forhånd. Hun løper også for Romerike Ultraløperklubb, men denne gange representerte hun Danmark. Jeg slang fra meg et “heng på Louise”, men hørte eller så ikke noe mer til henne før målgang. Omtrent ved disse tider begynte jeg også legge merke til løsningen som ble brukt for å slippe tilskuere fra ene siden av gata til den andre. Tyskerne har tenkt ut løsninger for alt og også her var de gode. Vi løpere ble loset inn i et kjørefelt på veien, fotgjengerne krysset halvveis og plasserte seg på en øy i midten. Så ble resten av løperne loset over i andre kjørefelt. Dette skapte ingen problemer for oss løpere og tilskuere kunne bevege seg relativt uhindret. Det var også viktig siden det i tillegg til maraton ble arrangert valg denne dagen!

Etter ca 36-37 kilometer begynte klokka å vise rare verdier på tempoet mitt. Om det kom av at jeg løp ujevnt eller om klokka bare viste feil vet jeg ikke, trolig var det meg som løp dårlig denne perioden. Tidvis fikk jeg noen tanker om at “3:05 er også bra” og lignende i hodet. Til slutt tok jeg rett og slett en samtale med meg selv og sa at «nå kommer den viktigste 5 kilometeren i ditt liv»! Omtrent på denne tiden puttet jeg innpå den siste gelen også. Jeg holdt tempoet inn til Brandenburger Tor kom til syne og den siste innspurten gjensto. Her slapp jeg beina løs og løp rett og slett alt jeg hadde det siste stykket. Fra Brandenburger Tor er det vel 200 meter til målgang og jeg hadde 2 minutter igjen på egen klokke. Akkurat da var jeg overhodet ikke sikker på at jeg ville rekke det. Jeg syntes det var uhorvelig langt frem til mål! Jeg kjempet på og stoppet klokken da jeg passerte matta og kunne slippe jubelen løs! Jeg hadde klart det!

2:58:50

Ikke bare hadde jeg klart målet mitt, men jeg hadde løpt enda raskere enn planlagt! Jeg tok meg så god tid som tysk effektivitet ville tillate frem til medaljeutdeling og videre ut av målområdet. Her fikk vi tildelt bananer, varm te og annen forpleining. Jeg traff Louise Skak igjen som jeg hadde passert ved ca 28 km da hun hadde fått det tøft. Vi fikk tildelt «frakker» i plast til å ha rundt oss så vi ikke ble kalde og våtere. Videre bar det til utdelingen av innlevert tøy igjen og det tok meg omtrent 1 minutt å få posen min. Imponerende selv for tysk effektivitet!

I målområdet traff jeg flere nordmenn som hadde hatt oppturer og nedturer. Historier ble delt og bilder ble tatt. Therese som løp på 3:09 bare en uke etter norgesrekorden på 24-timers, Janicke som satte flott ny pers, Kim som hadde gått på en smell og fortsatt løpt under 3 timer, Johnny med ny pers og mange andre. Jeg selv var nok temmelig borte på dette tidspunktet. Ikke på grunn av utmattelse, men på grunn av glede! Jeg var rett og slett så utrolig glad for å ha klart målet jeg satte meg og klarte ikke tenke på så mye annet.

Therese, Kim og meg etter målgang

Etter en liten stund kom jeg på at kona også var ute og løp. Ved hjelp av ‘Finn venner’ på iPhone fant jeg ut at hun ikke var langt unna. Hun hadde ingen planer om å løpe fort, men jeg forsto at hun kom til å komme inn på ny pers og trolig litt raskere enn det jeg hadde forutsett. Vi traff hverandre etterhvert i målområdet og delte gleden ved å ha gjennomført gode løp begge to. Etter kort tid tuslet vi rolig tilbake til hotellet etter at hun hadde hentet tøyet sitt.

Resten av dagen og turen hjem

Middag på Biergarten

Noen timer senere var det tid for felles middag på en Biergarten. God mat, godt drikke og gode historier ble delt. De fleste hadde gode opplevelser fra løpet, mange hadde satt nye rekorder og de fleste hadde vonde bein. Hyggelig var det uansett! Noen fortsatte festen videre, men på kona og meg ble det en tidlig kveld.

Mandagen startet med en liten morgenrunde i Berlin for å riste løs beina. Drøye 6 kilometer i svært rolig tempo før frokost og avreise. Mange hadde merkelige ganglag på vei inn i bussen og på flyplassen. Noen brukte ekstra tid på trappa inn i flyet.

Takk til…
Jeg må avslutte med å takke Eirik Kraft fra Sport & Helseferie for fantastisk opplegg og god veiledning underveis. Dersom noen lurer på om disse er verdt å reise med så kan jeg virkelig anbefale dem.

Videre så fortjener Marius Bakken en stor takk. Jeg har kjørt gjennom programmet hans to ganger på veien til målet mitt. Det programmet er tøft, men jeg vil si at det fungerer!

Jeg kommer til å skrive et innlegg til som tar mer for seg hvordan jeg har trent og hva jeg har brukt av utstyr og “triks” på veien mot mitt sub 3- løp. Det innlegget kommer senere.

 

Noen flere bilder fra turen:

Påskemaraton i Drammen

2. Påskedag er det tradisjonsrikt Påskemaraton i Drammen. I år deltok jeg for andre gang på full distanse, men jeg har flere deltagelser på halve distansen før det. Påskemaraton arrangeres av Tom-Rune Bertelsen (Kick Master) som også arrangerer ultraløp i deler av traseen.

Påskemaraton har start og mål ved Muusøya 1 i Drammen. Løypa er flat og fin og følger elva på begge sider. Først løper man ned til Ypsilon og over denne til Papirbredden. Derfra er det opp til Gulskogen og over brua til Muusøya igjen. Derfra er det elveparken opp til travbanen hvor man gjør en vending og løper veien tilbake til start. Man løper runden 4 ganger og passerer start/mål to ganger hver runde. Således har man mulighet for litt næring og drikke omtrent hver femte kilometer (første sløyfa er litt kortere enn den som går opp til travbanen). Løypa veksler mellom asfalt og grus og noe brustein/heller. Den er som nevnt temmelig flat, men har noen “kneiker” og krappe svinger. Se gjerne løypa og min aktivitet her.

I år var det ny rekord i antall påmeldte og etter hva jeg kan se så var det 36 fullførende på maraton og 112 på halv.

Jeg hadde fulgt Marius Bakken sitt treningsprogram frem mot løpet og følte meg egentlig i svært god form. På forhånd hadde jeg satt meg som mål å fullføre på mellom 3:06 og 3:08, dvs omtrent mellom 4:25 og 4:27 pr. kilometer. Påsken bestod derfor av nedtrapping og lite løping, kroppen skulle lades opp skikkelig slik at jeg skulle ha best mulig forutsetninger for å lykkes.

Tross iherdige forsøk på å overtale henne fikk jeg ikke kona med på å løpe maraton, hun stilte derimot til start på halv så det får være godkjent. Hun hadde tross alt løpt en maraton tidligere i påsken!

Vel fremme på mandag morgen var det bare å komme i gang med å hente startnummer, skifte litt og gjøre nødvendige forberedelser. Det var mange kjente som man måtte slå av en prat med og hyggelige ord før start. Vi måtte også overlevere barna til mine foreldre som skulle fungere som barnepassere og support mens vi løp. Alt dette gjorde at jeg fikk litt liten tid til oppvarming, omtrent 7 minutter tipper jeg. Jeg lot meg uansett ikke stresse veldig av det. En maraton er tross alt lang nok til at man blir god og varm etterhvert!

Starten gikk klokka 10 og vi satte i gang. Jeg ble liggende sammen med en del løpere som hadde hvite startnummer. Det betød at de løp halve distansen. Kilometer etter kilometer ble passert og jeg holdt et veldig fint tempo på omtrent 4:23/km. Litt variasjon var det, men jeg pleier å klare å holde veldig jevne tider. Det ble etterhvert litt motvind fra travbanen og mot Ypsilon. Liten og lett som jeg er så merket jeg dette godt. På andre siden av elven fikk vi heller ikke noe særlig hjelp av noen medvind. Halvmaraton ble passert på 1:32:09, litt raskere enn planlagt, men det gikk fortsatt greit. Etter denne passeringen ble jeg løpende mer eller mindre alene. Løperne jeg hadde ligget i en gruppe med stoppet på halvmaraton og jeg kjempet nå alene videre.

Ved 25 km begynte jeg å forstå at det nok ikke kom til å holde inn og ved 30 km var det i grunn over. 30 km ble passert på 2:13, min raskeste 30 km noensinne (ifølge Strava) og omtrent i rute til målet jeg hadde satt! Jeg hadde fortsatt håp om 3:10, men det endret seg etterhvert til håp om ny PB (da måtte jeg inn på ca 3:14). Men siden kilometersplittene etterhvert gikk opp i 5 og 6 minutter, beina ble stive som stokker og det rett og slett gjorde veldig vondt i hele kroppen fokuserte jeg til slutt på å sette en fot foran den andre. Ved passering ca 36 km hadde jeg veldig lyst til å gi meg, men kjempet heldigvis videre. Det er muligens sant som man sier: En maraton starter ved 30 kilometer.

Her gjør det vondt!
Her gjør det vondt! 36 kilometer inn i løpet. ?: Min mor

Målgang ble på 3:19:05 (offisiell tid). Langt unna målet, men det er vel egentlig en bra tid uansett. Litt skuffet er jeg selvfølgelig, men jeg kommer nok over det også. Underveis på sisterunden gikk det mange tanker gjennom hodet om å gi opp hele prosjektet med sub 3-timers maraton. De tankene er forsåvidt der fortsatt, men jeg kommer nok ikke til å gi helt opp. Jeg kommer sikkert til å prøve sub 3 i Berlin som planlagt, men går det ikke så går det ikke. Det kommer flere muligheter og jeg vet at det krever mye arbeid å nå det målet.

Nå skal jeg ha noen uker der jeg har det litt moro med løpingen igjen. Jeg har sett meg ut noen Strava-segmenter jeg skal prøve meg på og ellers løpe det som faller meg inn. EcoTrail 80 km skal løpes, jeg er påmeldt Fornebuløpet og jeg vurderer Røyse Ultra kommende helg. I uke 24 starter jeg opp programmet til Bakken igjen med mål i Berlin.