Den viktige langturen

I hele år har jeg hatt fokus på å løpe langt. Fart har jeg hatt lite fokus på, men målet har vært å holde samme fart over lenger og lenger distanse. Siden januar har jeg forsøkt å ha en totaldistanse i løpet av helgen på minst 40 kilometer. Det er ikke alltid dette har vært mulig, men stort sett har jeg fått det til. Dette har vært fordelt enten helt jevnt (20+20 km) eller helt skjevt (35+5 km). Etterhvert som månedene har gått så har jeg ofte økt distansen opp mot 50 og 60 kilometer totalt på de to dagene. På vårparten og litt i august ble dette “brutt” av deltagelse i diverse løp, men det teller vel uansett inn. Lengste treningsturen jeg har løpt i år var på 84,7 kilometer. Og jeg har flere treningsturer på rundt 50 kilometer og oppover. Jeg er ingen ekspert på dette området, men jeg har gjort meg noen tanker og lest mye. Det som står nedenfor er uansett bare mine tanker og råd. Om du velger å prøve ut dette så er det på egen risiko!

Årets lengste treningstur: 

 

Så hvorfor har jeg gjort det slik? Hvorfor løper jeg lange treningsturer?
Jeg opplever at det er viktig å venne kroppen til påkjenningen. For ikke mange år siden så fikk jeg vondt i bein og hofter etter bare 15-20 kilometer. Kroppen klarte heller ikke ta til seg særlig med næring underveis i løp. Ved dette arbeidet så har dette flyttet seg. De største smertene og “veggen” kommer nå ikke før ca 60-65 kilometer for meg. Jeg vet nå også bedre at dette går over og hvordan jeg skal jobbe for å komme gjennom det. Siste lange treningstur (den på 84,7 km) så kan jeg egentlig ikke si at jeg traff noen vegg eller hadde store problemer før helt på slutten.

 

Næring
I tillegg bruker jeg disse turene til å teste næring før løp jeg skal delta i. På nest siste langtur så brukte jeg ikke gel, men spiste kun grove brødskiver med salami. Det fungerte veldig bra og jeg tror det er noe av grunnen til at jeg ikke traff veggen denne gangen. Jeg tror også at dette var noe av grunnen til at jeg opplevde at hodet var slitent. For meg betyr dette at en gel i ny-og-ne er greit, men slik jeg har holdt på før er for mye. Jeg har den siste tiden testet ut en ny type gel også. Den er ikke like god som de jeg brukte tidligere, men smaker heller ikke så søtt. Nå bruker jeg Sponser Liquid Energy Long. Denne smaker litt som salt havrevelling. Den inneholder ikke fullt så raske karbohydrater som vanlig gel og sitter bedre i magen (for meg). Da får smaken bare være som den er. Sportsdrikk er Sponser Long Energy, men her vurderer jeg å teste Tailwind snart. De to har omtrent samme innhold av kalorier og salter/mineraler, Sponser litt mer av sistnevnte. Tailwind sier at man kan klare seg med bare dette (ikke fast føde), det tviler jeg litt på, men det blir spennende å teste en gang. Siste langtur gikk med en liten kombinasjon av brød, gel, energibarrer og pasta. Det fungerte svært godt og blir nok oppskriften jeg følger under Bislett 24-timers!

 

12 dager med trening i Oberstdorf ga en total på 277 kilometer i sommer

 

Utstyr

Til de fleste løpene jeg deltar i bruker jeg sekk og flere skift tøy og kanskje to-tre forskjellige par sko. Jeg vet at mange klarer å stille på startstreken med helt nytt utstyr og nye sko. Det klarer ikke jeg! Jeg er en av de som trenger å vite at ting fungerer og hvordan jeg eventuelt skal ordne det om noe går galt. På langturene veksler jeg på hvordan tøy jeg bruker og bytter mellom to sekker og drikkeblærer. Fordeler og ulemper med utstyret legger seg på minnet og jeg lærer meg til å håndtere det meste. Det samme gjelder selvfølgelig også for valget av sko. I løpet av en uke bruker jeg ofte 3-4 forskjellige par sko og jeg varierer hvilke sko jeg bruker på langturene. For tiden går det mye i sko fra Hoka til langturene, men jeg har også et par fra Altra som jeg prøver ut. Også valg av klær ved forskjellige temperaturer og værforhold kan testes ut på langturer. Dette kan selvfølgelig også testes på kortere turen, men jeg opplever at jeg får best kunnskap om dette ved lengre turer. På langturer vil jeg ofte løpe såpass mye saktere slik at kroppen ikke produserer like mye varme og derfor trenger mer tøy. Varierende temperaturer og værforhold er også en utfordring på langtur.

 

En av årets første langturer

 

Så hvordan har jeg gått frem for å øke totaldistansen?
Jeg har vært så forsiktig som mulig når jeg har økt distansen på langturene mine. Fra en helgetotal på 40 km har jeg gradvis økt til det punktet jeg nå er på. Man kan si at en tommelfingerregel for meg har vært å øke med maks enn 5 km for hver uke. I tillegg har jeg tenkt at jeg først prøver jevn fordeling på lørdag og søndag, mens neste helg blir skjevfordelt. Deretter har jeg økt litt neste uke. Slik har jeg holdt på i 4-6 uker før jeg har tatt en rolig helg. Dette har som nevnt blitt stykket opp og brutt i perioder med konkurranser. Da har jeg ikke annet valg enn å løpe den oppsatte distansen på en tur. Mange av konkurransene jeg har stilt opp i i år har uansett gått så rolig at de likegodt kan sees på som trening til et større mål.

 

Restitusjon
Så er det tiden mellom langturene og konkurransene. Her innrømmer jeg at jeg nok har drevet litt rovdrift på kroppen. Jeg har nok hatt alt for mange konkurranser og langturer i år. Med 6 ultraløp på 8 uker i mai og juni er det klart at kroppen blir sliten og ikke får nok restitusjon. Jeg vil uansett si at dette er en svært viktig del av treningen. I år har jeg forsøkt å holde meg til 5 treningsøkter i uka, det vil stort sett si to hviledager i uka. Jeg har stort sett hatt to-tre dager hvile etter langturer og kanskje en dag eller to i forkant. Det betyr selvfølgelig at det er noen uker med mer enn fem økter. For meg fungerer dette bra, men som nevnt har jeg bygget opp kroppen til å takle dette og jeg løper rolig og med liten belastning.

 

Hvile er viktig!

TV-aksjonen 2015

Søndag 18. oktober 2015 ble årets TV-aksjon gjennomført. Denne gangen skulle innsamlingen gå til Regnskogfondet.

Belset skole der jeg jobber som rektor deltar med bøssebærere fra elevene og foreldre som følger de rundt. Dette er en fin måte for alle til å føle at de bidrar til noe større enn seg selv og lærer elevene medfølelse og å bry seg om ting utenom dem selv. Som en del av årets TV-aksjon utfordret FAU meg til å løpe i skolens “3000 meter”-løype. Den såkalte “Belset-runden” er egentlig 2,7 kilometer lang og har omtrent 50 vertikale meter. Alle elever løper denne og runden brukes til å måle fremgang i løpet av tiden de går på skolen. Jeg har løpt mot elevene tidligere, men denne gangen var det ikke snakk om å løpe fortest mulig.

For at dette skulle generere penger kunne elevene tippe på hvor mange runder jeg ville klare. De måtte betale (minst) 10 kroner for å tippe og den som tippet nærmest ville vinne gavekort på to kinobilletter. I tillegg til dette kunne familie, venner og kjente bidra med penger via FAU sin konto. Alle innskudd ville gå uavkortet til TV-aksjonen!

Skins hadde dresset meg opp med A200 Thermal. Jeg pleier ikke å stille til start med uprøvd utstyr, men disse klærne kan jeg virkelig anbefale! Startet og avsluttet med dette tøyet, men måtte ha noe lettere midt på dagen.

Skins hadde dresset meg opp med A200 Thermal. Jeg pleier ikke å stille til start med uprøvd utstyr, men disse klærne kan jeg virkelig anbefale! Startet og avsluttet med dette tøyet, men måtte ha noe lettere midt på dagen.

Jeg delte informasjon om utfordringen i sosiale medier på forhånd og fikk masse positiv tilbakemelding på at jeg stilte opp på denne måten. Blant annet fikk jeg kontakt med importøren av klesmerket Skins. De stilte med ekstra premier til elevene og kledde samtidig opp meg i deres nye serie A200 Thermal. Da det var kaldt både på morgenen og kvelden var dette veldig nyttig for meg.

Jeg hadde opprinnelig planlagt å starte løpingen klokka 09:00, men etter å ha sett hvor kaldt og mørkt det var på kvelden så startet jeg litt tidligere. Klokka 08:18 var jeg i gang på første runden. Jeg fikk besøk av Budstikka på tredje runden og på fjerde runden fikk jeg selskap av fire elever. Tre av elevene fulgte meg bortimot 20 kilometer, mens sistemann fulgte meg hele 42,4 kilometer! Utrolig imponert over den prestasjonen fra en 15-åring! At han benytter en søndags formiddag til å løpe maraton sammen med rektor står det stor respekt av!

Så utrolig imponert av denne karen som fulgte meg i 16 runder og fullførte maratondistansen. Tror ikke det er mange andre 15-åringer som ville gjort det på en vanlig søndag!

Så utrolig imponert av denne karen som fulgte meg i 16 runder og fullførte maratondistansen. Tror ikke det er mange andre 15-åringer som ville gjort det på en vanlig søndag!

På formiddagen hadde jeg også besøk av kona, Thomas Stordalen og noen foreldre og flere elever ved skolen. Jeg satte utrolig pris på dette og etter 19 runder (ca 50 km) følte jeg egentlig at jeg hadde løpt “gratis”. Men på runde nummer 20 (som jeg altså løp alene) ble det plutselig litt tyngre. Jeg begynte å tenke på hvor mye som gjenstod, hvor fort jeg måtte løpe og mange andre tanker surret i hodet mitt. Jeg bestemte meg egentlig for at jeg skulle finne frem musikken da jeg passerte skolen neste gang, men det fikk jeg ikke behov for.

For å unngå å gå i surr med antall runder satte jeg en strek ved hver passering. Tror det var lurt for det var både vanskelig å telle og regne mot slutten. La også ut bilder på FB for å holde elever og foreldre oppdatert underveis.

For å unngå å gå i surr med antall runder satte jeg en strek ved hver passering. Tror det var lurt for det var både vanskelig å telle og regne mot slutten. La også ut bilder på FB for å holde elever og foreldre oppdatert underveis.

Ved passering etter 20 runder sto Stian Løkken og ventet på meg. Han hadde reist helt fra Moss for å støtte meg i løpingen! Stian og jeg har løpt sammen ved flere tidligere anledninger og nå fikk vi skikkelig mulighet til å bli kjent med hverandre. Stian løp 10 runder, ca 27 kilometer og måtte spørre kona om utvidet tid for å støtte meg mest mulig. Jeg satte veldig pris på dette besøket og det hjalp meg utrolig mye.

Stian og jeg fikk også følge av en far ved skolen og etterhvert også en elev som løp de siste rundene med meg. Jeg avsluttet klokka 18:36 med 32 runder og 84,7 kilometer! Siste runden fikk jeg også følge av barna mine. Det var godt å komme i mål og veldig følelsesladet å ha bidratt på denne måten. Til sammen fikk vi inn 4000 kroner på denne aksjonen, omtrent 50 kr/km. Noen vil kanskje hevde at det ikke er så alt for mye, men dette kommer selvfølgelig i tillegg til det man gir i bøssene. Det er i alle fall første gangen jeg drar inn så mye penger for å løpe noen timer, men forhåpentligvis ikke siste!

 

Vel hjemme ble det sofa, beina høyt og pizza og potetgull.

Vel hjemme ble det sofa, beina høyt og pizza, potetgull og brus.

Ved omtrent 30 kilometer merket jeg at jeg fikk en krampe i høyre hamstring. Dette gjorde virkelig vondt et par runder, men jeg klarte å roe det ned slik at jeg kunne fortsette å løpe. Jeg tøyde litt ved hver passering av skolen og strakk ut litt når jeg gikk opp den verste bakken. Da jeg kom hjem prøvde jeg å benytte rulla på denne muskelen, men det var rett og slett ikke mulig. Det var for vondt! I dag, mandag, er muskelen litt bedre, men det blir ikke noen løping i dag eller i morgen. Litt rulle blir det nok i kveld så skal nok dette også ordne seg. Litt overraskende at det var høyre jeg fikk krampe i, det er venstre som har vært kranglete den siste tiden. Venstrebeinet er derimot helt fint i dag.

Alt i alt var dette en flott opplevelse. Utrolig gøy at så mange ble med på turen og holdt meg med selskap og ikke minst bidro med penger. Jeg fikk også en kjempegod gjennomkjøring til Bislett 24-timers. Kroppen viser at den er i form og at jeg kan klare gode distanser i slutten av november. Nå gjenstår Halden Ultraintervaller i starten av november, der tar jeg det “rolig” og etter det blir det 14 rolige dager fram mot Bislett. Der skal jeg løpe omtrent dobbelt så langt som det jeg gjorde på denne turen!